Ukens veteran: Renault 16

Kunststykket som solgte i bøtter og spann

Den har sine særheter, men var helt riktig. I år er det 54 år siden Renault 16 ble født.

KLASSIKER: Renault 16 har solgt i bøtter og spann siden den ble lansert i 1964. Foto: Renault
KLASSIKER: Renault 16 har solgt i bøtter og spann siden den ble lansert i 1964. Foto: RenaultVis mer

Fra 1965 til produksjonen stoppet i januar 1980 ble det produsert nesten to millioner biler! En gedigen salgssuksess, som skyldtes at bilen var en helt ny type, den såkalte hatchback - mellomtingen mellom stasjonsvogn og vanlig sedan.

Prosjekt 114

Men det var en del skjær i sjøen før man kom så langt. Prosjektet hadde sin bakgrunn i Fregate fra 1951. I februar 1958 begynte arbeidet med å erstatte denne modellen. Dette ble det såkalte Prosjekt 114. I 1960 var man kommet så langt at man begynte byggingen av prototyper, og i alt 14 prototyper ble laget.

Men Renault var usikre på bilen, som ikke på noen måte skilte seg ut fra sine samtidige konkurrenter fra Peugeot, Ford, Opel og Fiat. I februar 1961 skrinla de prosjektet.

Renault 114 var
det første forsøket,
men ledelsen var ikke
fornøyd og avlivet
det hele. Foto: Lord Arnstein Landsem
Renault 114 var det første forsøket, men ledelsen var ikke fornøyd og avlivet det hele. Foto: Lord Arnstein Landsem Vis mer

Prosjekt 115

Fire måneder senere startet bilprodusenten med blanke ark, på Prosjekt 115, og nå ville de satse litt mer. Renault skjønte at markedet var i ferd med å forandre seg, og at folk ville være åpne for noe helt nytt.

De bestemte seg for å gå for fire sylindre i stedet for seks (som prosjekt 114 hadde), og den fikk skivebremser på alle fire, i stedet for skiver foran og tromler bak som på 114.

RENAULT: En flott samling franske klassikere. Foto: Renault
RENAULT: En flott samling franske klassikere. Foto: Renault Vis mer

Renault 4 viste veien

I 1961 kom Renault 4, og den viste at kupeen og bagasjerommet kunne være ett. Dens topp-hengslete bakluke og flate gulv var andre løsninger som ble videreført til 16, det samme gjaldt bruken av torsjonsfjærer foran og bak. Dette ga en fantastisk absorberende fjæring, og gjorde at bilene trivdes godt på dårlige veier.

Framhjulstrekk var heller ikke spesielt vanlig på denne tida, og Renault snudde motoren, slik at girkassen (fire trinns manuelt rattgir) var lengst frem.

Motoren var på 1.470 ccm og 54 hk, og etter hvert kom andre utgaver som TS med 1.565 ccm, TA med automatkasse og TX med 1.647 ccm og 93 hk, samt fem-trinns manuell kasse.

Den revolusjonerende bakluken ble selvsagt hyppig vist frem på reklamebilder. Foto: Renault
Den revolusjonerende bakluken ble selvsagt hyppig vist frem på reklamebilder. Foto: Renault Vis mer

Sensasjon på Gèneve-utstillingen

Bilen ble en sensasjon da den debuterte på Gèneve-utstillingen i 1965, og den vant Årets bil-kåringen i 1966.

Renault 16 var på mange måter en klasseløs bil, og dens geniale egenskaper sørget for svært gode salgstall. Ikke minst fordi bilen var så genial å legge ting inn i, med en drøss ulike variasjonsmuligheter, alt ettersom du hadde handlet mye på butikken, skulle på helgetur eller skulle på ferie. Baksetet kunne foldes, legges ned eller fjernes totalt.

I toppårene 1969-70 solgte den nesten 200.000 biler i året. Så dalte salgstallene før Renault avlivet modellen i 1980. Da hadde de produsert 1.851.502 biler (stort sett på Sandouville-fabrikken i Normandie) og Renault 16 var sikret en evig plass i historiebøkene.

Ved å bruke rattgir
(noe man var nødt til),
frigjorde man mye
plass i kupeen. Foto: Lord Arnstein Landsem
Ved å bruke rattgir (noe man var nødt til), frigjorde man mye plass i kupeen. Foto: Lord Arnstein Landsem Vis mer

Le Mans-debatt

Renault har lagt opp til at vi får en liten kjøretur med 16. Før vi kommer så langt, får vi en liten titt inn i den ene garasjen til Renault Classic. Der står det ulike modeller av ymse slag, og spesielt én får det til å krible inni oss. Renault Alpine A442B, bilen som vant Le Mans i 1978! Vi elsker den bilen, og registrerer at det er selve vinnerbilen som står der, Pironi og Jaussaud sin med det lille «taket» ...

Ved siden av står søsterbilen demontert, den Depailler og Jabouille kjørte i løpet (kalt A443). Merkelig nok har også den det lille taket, noe den absolutt ikke hadde under løpet, for Depailler klagde på at han holdt på å stekes i hjel inne i bilen - med taket på.

Derfor prøvde man kun det under kvalifiseringen (da oppnådde forresten bilen 380 km/t ned Mulsanne-strekken, noe som gjør den til tidenes raskeste Renault), og ikke under løpet. I stedet kjørte Pironi og Jaussaud med taket på (det ga 8 km/t høyere topphastighet), med det resultatet at Pironi ble så overopphetet at han måtte ha hjertemassasje etter løpet, og ikke var i stand til å stå på seierspallen.

Dette må adresseres: Vi griper tak i Renaults guide og påpeker feilen. Han gir oss rett. Kun Pironi/Jaussaud-bilen hadde tak under løpet. Vi er fornøyd. Små gleder ...

DETALJBILDER. Foto: Lord Arnstein Landsem
DETALJBILDER. Foto: Lord Arnstein Landsem

Prøvetur i Renault 4

Så blir vi enda mer fornøyd. Vi får lov til å kjøre derfra i en Renault 4. En artig bil med en helt fantastisk fjæring. Noe som blir tydelig da det siste stykket er på hullete hard grus, som ville fått en hvilken som helst moderne bil til å slå og sprette som bare det. For i dag skal alt være så stivt og sporty med kort fjæringsvei.

Renault 4 har torsjonsfjæring, med ekstrem lang fjæringsvei, og myke seter. Hvilken magisk kombinasjon! En litt morsom fun fact er at torsjonsfjærene bak ligger på tvers og er så lange at hver av dem tar opp hele bilens bredde.

Dette medfører at de ligger bak hverandre, og således blir bilens akselavstand lengre på den høyre siden enn den venstre! Oppsettet var så suksessfullt at man også brukte det på Renault 16, som vi nå får kjøre videre.

Renault 16 (1966)

Motor:R4, 1470 ccm
Effekt:54 hk
Toppfart:145 km/t
Vekt:980 kg

Humørsyk 1966-modell

Vi blir tildelt den eldste 16 av dem alle her, en 1966-modell, siden vi så frimodig utbrøt: «The older, the better». 1966 var et fantastisk år for engelsk fotball, det var jo det året Eric Cantona ble født. Og i likhet med Cantona, er vår bil litt humørsyk. Den har ikke så lyst til å starte. Men akkurat idet vi skal til å gi opp og hente en reservebil, våkner 1966-modellen.

Tomgangen er riktignok ganske så høy, men roer seg når bilen blir varm. Komfortmessig er det ingenting å klage på. Kjempegode seter, og torsjonsfjærer som sørger for lang fjæringsvei. Hvis du setter på håndbrekket og velger revers, vil bakenden heve seg rundt 30 cm.

Undertegnede konsentrerer seg på tur i gammel
Renault. Rattgir er
alltid hyggelig! Foto: Privat
Undertegnede konsentrerer seg på tur i gammel Renault. Rattgir er alltid hyggelig! Foto: Privat Vis mer
RENAULT 16: En klassiker. Foto: Lord Arnstein Landsem
RENAULT 16: En klassiker. Foto: Lord Arnstein Landsem Vis mer

Kjøreturen blir fin den. Det er alltid hyggelig å kjøre velfungerende gamle biler. Siden girkassen sitter foran motoren, ble rattgir en nødvendighet (og gjorde mekking til et lite mareritt). Det fungerer fint, selv om giringen og systemet er helt annerledes enn rattgiret på Renault 4 (som har en Citroën 2CV-lignende løsning). Vi foretrekker Renault 4 sin løsning. Men det spiller ingen rolle ...

Å kjøre en Renault 16 fra 1966 er egentlig en åpenbaring. Den er komfortabel, stillegående, raffinert og behagelig. Den føles langt mer moderne enn det årstallet sier, og vi skjønner godt hvorfor bilen solgte så mye som den gjorde.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet Autofil (10/2015).