Det er det britiske forbrukernettstedet HonestJohn.co.uk som fredag 11. januar avslørte det oppsiktsvekkende tallet de var kommet frem til: Forskjellen mellom de offisielle forbrukstallene bilprodusentene oppgir overfor kunder og myndigheter, og det personer som kjører bilene faktisk konstaterer, tilsvarer en merkostnad for bilistene på 4,45 milliarder pund. Omregnet til norske kroner snakker vi om cirka 40 milliarder kroner.
Koster oss tre milliarder
Tallene ovenfor er basert på britiske forhold. Hvis vi går ut fra at snittresultatet ville blitt omtrent det samme i Norge, vil det bety at differansen mellom oppgitt og faktisk forbruk for norske bilister beløper seg til over tre milliarder kroner i året.
Nybilkjøp: Statsbudsjettets vinnere og tapere
Målt av tusener av bilister
Hva bygger så disse tallene på?
Jo, HonestJohn har foretatt en undersøkelse der de har samlet inn reelle forbrukstall fra over 30.000 bilister, fordelt på alle de viktige bilmerker og -modeller.
Så har de sammenlignet disse tallene med de forbrukstallene bilprodusentene oppgir. Det dreier om de offisielle tallene, målt etter den såkalte EU-syklusen - en laboratorietest bilprodusentene utfører, og som bare i begrenset grad reflekterer de reelle forholdene ute på veien.
0,52 i stedet for 0,38
For å ta et eksempel. I september 2010 annonserte Lexus et normforbruk på 0,38 liter per mil for sin nye kompakt-hybrid, CT 200h. Tallene fra HonestJohn.co.uk viser at eierne av denne bilen i snitt bare klarte å tilbakelegge 73 prosent av den oppgitte avstanden per gallon bensin - hvilket omregnet tilsvarer et overforbruk på 37 prosent. Tallet som ble konstatert ute i virkeligheten var altså 0,52 liter per mil.
Bilene som holder seg best i verdi
Norsk forbehold
En ting er at forbrukerne altså ikke får realistiske forbrukstall, og at forholdet mellom de ulike modellene heller ikke synes å være korrekt. I Norge kommer en faktor til inn i bildet. Det er de offisielle tallene som også brukes når det gjelder beregning av CO2-utslipp. Utslippet ligger til grunn ved typegodkjenning, og er en komponent i den norske engangsavgiften. Vi må derfor legge til grunn at avgiftene i mange tilfeller ville bli høyere dersom reelle "på veien"- utslippstall kunne brukes i kalkylene, med mindre avgiftssystemet blir endret.
Rangering
Uansett finner vi tallene fra den britiske studien interessante og mer om dem går det an å finne på nettstedet deres.
Nedenfor kan du se HonestJohns rangering per 11. januar i år, av de fem verstingene og av de fem som gjorde det best. Altså de som faktisk hadde lavere forbruk ifølge eiernes erfaringer, enn det som var oppgitt fra fabrikantens side.
| Rangering | Modellrekke | Konstatert/oppgitt |
| 1 | Mercedes B-klasse (2005 - 2012) | + 40,4 % |
| 2 | Lexus CT 200h (2011 - ) | + 37 % |
| 3 | Range Rover Evoque (2011 - ) | + 36,2 % |
| 4 | Vauxhall (Opel hos oss) Astra stasjonsvogn | + 35,1 % |
| 5 | Audi A1 (2010 - ) | + 34,8 % |
| Rangering | Modellrekke | Konstatert/oppgitt |
| 1 | Land Rover Defender (1984 - ) | - 5,1 % |
| 2 | Toyota Celica (2000 - 2007) | - 3,7 % |
| 3 | Jaguar S-Type (1999 - 2007) | - 3,5 % |
| 4 | Nissan Micra (2003 - 2010) | - 2,2 % |
| 5 | Honda Civic Type R (2007 - 2012) | - 2,1 % |
Har du noe å tilføye?
Velkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Mer om vilkårene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har løst saken på, tips om skrivefeil eller lignende sendes til tips@dinside.no.