Kjøreegenskaper & komfort

Japanske biler har normalt ikke ord på seg for å være spennede på veien. Og det var da også Range Roveren som viste seg å være mest "spennende" av de to. Men det trenger nødvendigvis ikke å være en fordel...

Dekkvalg:

Oversiktlig som i en Toyota personbil. Enkelte betjeningsorganer er litt langt vekk fra sjåføren. Vis mer


Før vi tar turen til slaktebenken med de to bilene, må vi ile til med et aldri så lite forbehold. De to bilenes dekkutrustning var nemlig totalt ulik. Mens briten var skodd med fransk gummi i form av et sett Michelin 4x4 M+S-dekk i dimensjonen 255/65R16, var Toyotaen skodd med Bridgestone Dueller i dimensjon 275/70R16.

De franske dekkene er et typisk "all-round" valg, og det er slett ikke uvanlig å utruste firehjulstrekkere med dekk som skal kunne brukes hele året og under alle føreforhold. Dekk til slike biler er nemlig alt annet enn billig. Men vår erfaring er at slike dekk verken blir fugl eller fisk. (Vi har en egen artikkel om helårsdekk som du kan lese her.

Bridgestone-dekkene er i utgangspunktet omlag de samme dekkene som Bridgestone Blizzak, men i en noe grovere støpning og med litt færre seipinger enn dette.

Kjøreegenskaper:

Det var i grunnen bare ved motorveikjøring at vi ikke kunne finne rare forskjellen mellom de to duellantene. Støynivået var moderat, og ingen av bilene hadde særlige problemer med å glatte over de lange dumpene på slike veier.

Men med en gang man stakk snuten ut på en normal landevei var forskjellene påtagelige. Range Roveren falt fullstendig gjennom av flere grunner; styringen er for upresis, spesielt rundt midtpunktet er den vag. Dessuten krenger bilen nokså kraftig på svingete vei, og den har også problemer med retningsstabiliteten når den må forholde seg til skarpe dumper - og særlig om disse dukker opp i svinger.

Da kan det bli nesten farlig -- kommer det skarpe dumper i en sving risikerer man at bilen mister kontakten med underlaget siden returdempingen er for treg, og bilen "stepper" sideveis. Dette opplevde vi flere ganger som et problem med Range Roveren, og vi konstaterer at modellen er moden for omfattende revidering.

Konklusjon:
Med nærmest personbil-lignende kjøreegenskaper, presis styring og bremser tar LandCruiseren suverent seieren i denne kategorien. Ved flere anledninger måtte Range Roveren se seg "parkert" av sin konkurrent.

Komfort:

Glimrende sittekomfort og lang ryggstøtte i Range Rover 4.6. Vis mer


Sterk krenging i svinger medfører naturlig nok redusert komfort, og vi er heller ikke helt tilfreds med hvordan briten taklet små og skarpe dumper i lave hastigheter, men her var ikke LandCruiseren særlig mye bedre heller.

Med hensyn til fjæringskomforten på normale veier og i bytrafikk var det dermed mindre forskjell på de to testbilene. Det avgjørende i denne kategorien ble dermed setene. Toyotaens seter ble litt for snaue i ryggen og sitteputen ga litt for dårlig støtte sideveis. Selv om det ikke var mulig å justere korsryggstøtten i den britiske bilen ga den aldeles utmerket støtte for ryggen, og ryggputen var svært lang.

Her er det likevel rom for smak og behag, og kropsbygning vil nok avgjøre hvilken av disse bilene man i bunn og grunn synes er mest komfortable.

Konklusjon:
Vi holder en liten knapp på Range Roveren, fordi den har de beste setene, og er den mest sjarmerende av de to. Det er lettere å være overbærende med en sjarmerende, rufsete personlighet enn en kald tekniker...