Ukens Veteran: Lotus Esprit

James Bonds Porsche-killer

Var du barn på 70-tallet? Da liker du garantert den britiske sportsbilen som Roger Moore kjørte rundt med da han spilte hemmelig agent: Lotus Esprit!

PORSCHE-KILLER: Esprit Turbo var et mektig våpen i sin tid, og selv de største Ferrarier og Porscher måtte passe seg for Lotusen. Foto: Lord Arnstein Landsem
PORSCHE-KILLER: Esprit Turbo var et mektig våpen i sin tid, og selv de største Ferrarier og Porscher måtte passe seg for Lotusen. Foto: Lord Arnstein Landsem Vis mer

Undertegnede var vel tolv år gammel. Uten å ha VHS-spiller selv, var gleden stor over å besøke et søskenbarn som hadde denne fantastiske nyskapningen. Nå skulle vi se James Bond for første gang, «For your eyes only».

Filmen gikk inn i videospilleren, og der åpenbarte det seg fantastisk action, en sofistikert agent og en aldeles smellvakker hvit Lotus Esprit Turbo - som dessverre ble blåst i fillebiter.

Det var imidlertid starten på en forelskelse, men samtidig en drøm som aldri har gått i oppfyllelse ...

LYKKELAND: Den lykkelige eieren storkoser seg hver gang han er ute og kjører sin Esprit. I tillegg har han lang erfaring med akkurat denne biltypen og vet akkurat hvor aktivt bilen kan kjøres. Et sett Callaway-golfhansker fungerer ypperlig som kjørehansker. Foto: Lord Arnstein Landsem
LYKKELAND: Den lykkelige eieren storkoser seg hver gang han er ute og kjører sin Esprit. I tillegg har han lang erfaring med akkurat denne biltypen og vet akkurat hvor aktivt bilen kan kjøres. Et sett Callaway-golfhansker fungerer ypperlig som kjørehansker. Foto: Lord Arnstein Landsem Vis mer

Til for å brukes

En som imidlertid har realisert drømmen - og vel så det - er Carl Bernhard Beck fra Oslo. Han eier en nydelig Lotus Esprit Turbo HCi fra 1987.

- Dette er min fjerde Esprit. Den første kjøpte jeg i 1984, en hvit S3, og etter det har det blitt tre turboer. De to første bilene hadde jeg som rene bruksbiler i ti år. Om sommeren hadde jeg ingen annen bil enn disse Espritene. Det er vel ikke så mange som har kjørt mer enn det. Jeg har vært Frankrike rundt, Spania rundt, Italia rundt og Vestlandet rundt. Det er vel ikke så mange som har kjørt mer enn det, forteller han.

Carl Bernhard Beck mener bilene er til for å brukes og at spesielt Esprit er særdeles morsom å kjøre på langtur med.

- Den er en effektiv milsluker, hvis man ønsker det. Espriten er svært snill på forbruksfronten, der er det garantert ingen andre konkurrenter fra samme epoke som kan matche den, forklarer han.

- Denne bilen kjøpte jeg i 2000, da hadde den gått bare 1800 km. Det er sjeldent. Esprit har et design som jeg liker, og den er heller ikke så dyr og prangende som en del andre superbiler. Det er jeg fornøyd med.

Og han får naturligvis alltid positiv oppmerksomhet når han er ute på tur.

- Det tror jeg kanskje skyldes at folk gjenkjenner den fra lekebilen de hadde i sandkassa, smiler Esprit-eieren.

ATTRAKTIVT: At damer liker Lotus Esprit kommer ikke som noen overraskelse for dem som har sett «Pretty Woman». Der var det riktig nok det nyere karosseriet, som for mange ikke er fullt så dramatisk og linjelekkert som det originale Giugiaro-designet. Foto: Lord Arnstein Landsem
ATTRAKTIVT: At damer liker Lotus Esprit kommer ikke som noen overraskelse for dem som har sett «Pretty Woman». Der var det riktig nok det nyere karosseriet, som for mange ikke er fullt så dramatisk og linjelekkert som det originale Giugiaro-designet. Foto: Lord Arnstein Landsem
ATTRAKTIVT: At damer liker Lotus Esprit kommer ikke som noen overraskelse for dem som har sett «Pretty Woman». Der var det riktig nok det nyere karosseriet, som for mange ikke er fullt så dramatisk og linjelekkert som det originale Giugiaro-designet. Foto: Lord Arnstein Landsem
ATTRAKTIVT: At damer liker Lotus Esprit kommer ikke som noen overraskelse for dem som har sett «Pretty Woman». Der var det riktig nok det nyere karosseriet, som for mange ikke er fullt så dramatisk og linjelekkert som det originale Giugiaro-designet. Foto: Lord Arnstein Landsem
ATTRAKTIVT: At damer liker Lotus Esprit kommer ikke som noen overraskelse for dem som har sett «Pretty Woman». Der var det riktig nok det nyere karosseriet, som for mange ikke er fullt så dramatisk og linjelekkert som det originale Giugiaro-designet. Foto: Lord Arnstein Landsem
ATTRAKTIVT: At damer liker Lotus Esprit kommer ikke som noen overraskelse for dem som har sett «Pretty Woman». Der var det riktig nok det nyere karosseriet, som for mange ikke er fullt så dramatisk og linjelekkert som det originale Giugiaro-designet. Foto: Lord Arnstein Landsem
ATTRAKTIVT: At damer liker Lotus Esprit kommer ikke som noen overraskelse for dem som har sett «Pretty Woman». Der var det riktig nok det nyere karosseriet, som for mange ikke er fullt så dramatisk og linjelekkert som det originale Giugiaro-designet. Foto: Lord Arnstein Landsem
ATTRAKTIVT: At damer liker Lotus Esprit kommer ikke som noen overraskelse for dem som har sett «Pretty Woman». Der var det riktig nok det nyere karosseriet, som for mange ikke er fullt så dramatisk og linjelekkert som det originale Giugiaro-designet. Foto: Lord Arnstein Landsem
ATTRAKTIVT: At damer liker Lotus Esprit kommer ikke som noen overraskelse for dem som har sett «Pretty Woman». Der var det riktig nok det nyere karosseriet, som for mange ikke er fullt så dramatisk og linjelekkert som det originale Giugiaro-designet. Foto: Lord Arnstein Landsem
ATTRAKTIVT: At damer liker Lotus Esprit kommer ikke som noen overraskelse for dem som har sett «Pretty Woman». Der var det riktig nok det nyere karosseriet, som for mange ikke er fullt så dramatisk og linjelekkert som det originale Giugiaro-designet. Foto: Lord Arnstein Landsem

Salget tok ikke av

For man kommer ikke utenom James Bond-linken når man prater om Lotus Esprit. Esprit S1 debuterte på Paris-utstillingen i 1975, og det fantastiske kileformede karosseriet (designet av Giugiaro) fikk velfortjent skryt.

Men salget tok ikke helt av, ikke minst fordi bilen var litt undermotorisert. 160 hk holdt til en 0–100-tid på rundt åtte sekunder - det imponerte ingen.

Men alt skulle forandre seg den dagen noen parkerte en hvit S1 utenfor kontorene til James Bond-produsentene, som da var på utkikk etter en ny og kul bil til den neste filmen; «The spy who loved me».

De falt for Esprit-en, og snart ble flere biler sendt til Sardinia, hvor man forberedte en fantastisk biljakt. Én av bilene ble også bygget om til å gå under vann - det er altså ingen lekemodell du ser i undervanns-scenene.

Filmen ble en gigantisk kassasuksess da den kom i 1977, og fikk James Bond tilbake i rampelyset. Bestillingene økte hos Lotus, og man gjorde snart viktige forbedringer på bilen. For å løse problemet med for lite krutt i motoren, ble svaret turbolading, en relativt ny trend i bilindustrien akkurat da.

I 1980 sto turbo-modellen klar. De første 45 eksemplarene ble lakkert i fargene til Essex Petroleum, som da sponset Formel 1 teamet til Lotus.

MODERNE: Da Colin Chapman bestemte seg for å turbomate fireren, var det fortsatt en teknologi få merker brukte. Porsche og Saab var de mest kjente da Lotus begynte sin ferd inn i turbomotorens mysterier. Foto: Lord Arnstein Landsem
MODERNE: Da Colin Chapman bestemte seg for å turbomate fireren, var det fortsatt en teknologi få merker brukte. Porsche og Saab var de mest kjente da Lotus begynte sin ferd inn i turbomotorens mysterier. Foto: Lord Arnstein Landsem Vis mer

Med 210 hester klarte bilen 0–100 km/t på 6,1 sekunder, særdeles raskt på den tiden. Understell og karosseri mottok også en rekke forbedringer.

James Bond fortsatte sin bruk av Esprit-en, og kjørte altså to ulike turbo-modeller i «For your eyes only» fra 1981. Modellen solgte godt utover åttitallet, og i 1986 fikk både vanlig S3 og turbo høyere kompresjon - noe som resulterte i betegnelsen HC og litt mer hk (218 for turboen sin del).

I markeder med strengere utslippskrav fikk bilen Bosch KE Jetronic-innsprøytning, og ble hetende HCi. I 1987 fikk bilen et helt nytt design av Peter Stevens, en historie vi lar ligge i denne omgang. Den siste Esprit rullet av produksjonslinjen i 2004, mens et nytt konsept ble vist på Paris-utstillingen i 2010.

Artikkelen sto første gang på trykk i magasinet Autofil (2012/13).