Hvor mye betaler du i bilavgifter?

Når du kjøper deg ny bil betaler du en såkalt engangsavgift til Staten, i tillegg til 23% i moms. Hvor høy denne blir er blant annet avhengig av bilmerke, type, kjøretøyets egenvekt, motorens effekt i kW og motorens slagvolum i cm³.

Som du forstår er utregningen av engangsavgiften en ganske komplisert operasjon. Det er lagt ut et regneprogram på Toll og avgiftsdirektoratets hjemmesider der du kan beregne engangsavgiften på bilen din. Adressen er http://www.toll.no/kunde_info/brosjyrer/bil/main.html.

Årsavgift

Glad og fornøyd kjører du stolt ut din nye bil fra forhandleren. Engangsavgiften er betalt, men du har enda ikke unnsluppet Statens avgiftshungrige hånd.

Først og fremst må du betale årsavgiften. Denne blir justert fra år til år, og er for år 2000 satt til 2.005 kroner for en vanlig personbil. Årsavgiften for motorkjøretøyer har sine røtter helt tilbake til 1917. Avgiften ble da definert som en luksusavgift for ”motorkjøretøyer og lystbåter”. Etter hvert som bil ikke lenger kunne anses som luksus ble navnet endret til ”årsavgift” (i 1971). Inntektene fra denne avgiften er ikke øremerket til å tjene bilistene (som tilfellet som regel er med bompenger). De går rett i statskassen og blir delt ut igjen etter Statens eget forgodtbefinnende.

Drivstoffavgifter

Det koster deg også å bruke bilen. Når forsikring er betalt og bilen er ferdig registrert trenger du drivstoff på tanken. Tørster din nye bil etter blyfri bensin kommer du til å betale 4,34 kroner for hver liter du fyller i bensinavgift. I tillegg kommer en såkalt CO2-avgift. Med sine 94 øre blir den totale avgiften 5,28 kroner per liter bensin du tanker.

Går bilen din på diesel er litersavgiften på 3,74 kroner, mens CO2 avgiften beløper seg på 47 øre literen. Nytt av året er svovelavgiften: som dieselbruker må du betale ytterligere 25 øre per liter. Totalt er altså den samlede sum som går til statskassen 4,46 kroner per liter.

Som en kuriositet kan det nevnes at også smøreolje er avgiftsbelagt. Staten tar 1,46 kroner i avgift for hver liter smøreolje du kjøper. Allikevel tror vi ikke det er denne som svir verst i lommeboka.

Bompenger

Bomstasjoner er i dag heller regelen enn unntaket på norske veier. Forargede bilister har gang på gang fått løfte om at bomstasjonen skal fjernes så fort veien er finansiert. Resultatet blir som regel ikke annet enn en økning av bompengesatsene.

Er du avhengig av å passere en bomstasjon ofte tilbyr stasjonen som regel rabattordninger i form av klippekort eller abonnement. Her kan det definitivt være penger å spare.

Piggdekkavgift

I vinter ble en egen piggdekkavgift innført i hovedstaden. Foreløpig er det bare Oslo som har denne, men i følge Miljøverndepartementet kan flere andre større byer følge etter. Bergen, Trondheim og Stavanger tekkes frem som aktuelle, kanskje allerede fra neste vinter.

I Oslo ligger avgiften i dag på 1.000 kroner i året, eller 25 kroner per dag. Er du sjelden i Oslo er det ingen grunn til å betale mer enn 25 kroner for de dagene du faktisk kjører bilen din i byens gater. Lar du være å betale risikerer du et tilleggsgebyr på 500 kroner. Både politiet og flittige parkeringsvakter står klar med gebyrblokken.

Eksempel - ”Roy” fra Romerike

La oss illustrere avgifts-Norge med et tenkt eksempel:
”Roy” fra Romerike utenfor Oslo har nettopp fått seg fast jobb inne i hovedstaden. Med tanke på pendlingen har han gått til innkjøp av Norges mest solgte bil, en Volkswagen Golf. Han kjøper en Comfortline med 1,6 liters motor som yter 100 hestekrefter. Av de 210.000 kronene han betaler til forhandleren går 55.000 kroner rett i statskassen som engangsavgift. (Vi ser her helt bort fra at rundt 40.000 kroner av bilkjøpet er moms som staten også skal ha. Det er jo tross alt ikke en bilavgift...)

”Roy” har regnet ut at han vil kjøre cirka 15.000 km i året. Ved blandet kjøring har Golfen en bensinforbruk på 0,76 liter per mil. Han vil derfor ha et samlet drivstofforbruk på 1.140 liter. Med en bensinavgift på 5,28 kroner literen vil dette koste han ytterligere 6.019 kroner i avgifter.

Årsavgiften betaler ”Roy” med et smil, 2.005 kroner mindre å slepe på. Etter en kort telefon til Fjellinjen, firmaet som driver bomringen rundt Oslo, får ”Roy” vite at et årsabonnement blir det rimeligste alternativet for ham. Noen dager senere får han et krav på 3.100 kroner i posten. Samme dag går han til sitt lokale postkontor for å betale giroen. Samtidig benytter han sjansen til å kjøpe seg en oblat som gir han tillatelse til å kjøre med piggdekk (det er ofte glatt føre på Romerike). Oblaten får ”Roy” utlevert mot å betale ytterligere 1.000 kroner. For disse tre avgiftene har ”Roy” betalt 6.105 kroner.

En rask oppsummering viser at ”Roy” betaler 67.124 kroner til Staten i avgifter det første året. Deretter vil han ”bare” betale 12.124 kroner i året. Men, for all del, så billig er det ikke å eie bil i Norge. ”Roy” har fortsatt ikke kalkulert med forsikringspremie, diverse parkeringsgebyr eller serviceutgifter….