Kommentar:

Hvis Tesla var en restaurant – ville noen giddet å spise der?

Elendig kundeservice, utsatte leveringstider, dårlig kvalitet. Du hadde aldri godtatt det på et spisested. Så hvorfor er det godtatt med et bilkjøp til flere hundre tusen kroner?

TESLA-RESTAURANT: Om det amerikanske merket hadde vært et spisested, framfor en elbilprodusent, ville du spist der? Illustrasjon: NTB Scanpix / Jamieson Pothecary
TESLA-RESTAURANT: Om det amerikanske merket hadde vært et spisested, framfor en elbilprodusent, ville du spist der? Illustrasjon: NTB Scanpix / Jamieson PothecaryVis mer

Det finnes en restaurant i byen. Hvilken by spiller ingen rolle. Den er ekstremt populær. Selv om den har vært åpen i over ti år, oppfattes den fortsatt som helt ny. De startet smått, med bare én rett og ett bord med plass til to.

Men som med alt som er nytt og utilgjengelig, ble det stor interesse rundt maten, og ikke minst kokken som eide stedet. Til tross for all negativ omtale og spådom, overlevde restauranten mirakuløst de første årene ...

Restauranten er fortsatt innovativ og unik. Kokkemetodene kan ikke sammenlignes med noe annet. Men at folk fortsatt flokker til for å spise der, er noe jeg fortsatt ikke helt klarer å forstå.

Å ringe for å reservere bord, er nytteløst. Alt foregår på moderne vis via internett. Å skaffe et bord der, er et spørsmål om hva du har lyst til å spise. For enkelte retter kan det ta opp til flere år før du får et bord. Og reservasjonen din kan bli utsatt i opptil flere måneder, noen ganger år - gjentatte ganger.

For å reservere, må du betale et depositum for maten. De fleste går med på det, siden man kan kansellere med full tilbakebetaling når som helst. Men få gjør det - og uansett finnes det nok av folk på ventelisten som gjerne overtar din plass i køen. Endelig dato for når du skal få spise der, har det blitt folkesport på diskusjonsfora på internett å gjette. Noen rykker fort frem i køen, andre blir stående fast, uten forklaring. Logikken er like uforståelig som Brexit.

Eieren skjønner at man kan ikke forvente å oppholde interessen, uten å levere. Derfor får de som vil, hurtigere reservasjon ved å bestille en fastsatt meny. Månedens spesial, om du vil. Rettene er som regel hausset opp via sosiale medier mange år før første servering. Alt må bestilles på forhånd. På restauranten finnes det nemlig ingen som kan gi deg råd om hvilken meny som passer best for deg. Det må du finne ut av selv. De hadde riktignok dette før, men det er nå faset ut.

Maten du bestiller er ofte basert på teoretiske oppskrifter, som ikke er laget eller utprøvd før. Men eieren er smart, han bommer sjelden. Dessuten er han mer aktiv på sosiale medier enn Donald Trump er på Twitter. Negative tilbakemeldinger tas på alvor, og problemer rettes opp raskt, ofte nærmest på dagen.

Men selv med tett oppfølgning fra eieren, er det mye som ikke fungerer på stedet. Restauranten sliter voldsomt med voksesmerter, til tross for at den har vært i drift i over ti år.

Restauranten i seg selv er ikke akkurat koselig. Inngangsdørene lever sitt eget liv og nekter ofte å la seg åpne. De kan også like godt låse seg på uforklarlig vis. Setene er harde og i overkant slitt selv om de er relativt nye. Det samme gjelder tallerkener, glass og bestikk. Så ille er det, at det hender kundene velger å ta med sitt eget. Bordene er slurvete produsert og skeivmontert. Men nok en gang, blir det meste oversett. For utenom maten, har eieren gjort noe ingen andre har gjort før.

Alt du ønsker av musikk, setejustering, bordhøyde, temperatur og underholdning styres via et smart-nettbrett på bordet. Komplisert, men intuitivt. Den kobler seg inn via din smarttelefon, og blir din egen lille concierge på en måte. Den vet alt om deg allerede, og tilpasser alt etter din person. Det er genialt i teorien, men systemene preges av mange bugs.

Bordlysene slår seg av på mystisk vis, det samme gjelder musikken. Datasystemene bryter jevnlig sammen og må ha en omstart. Og dette må du som regel fikse selv, ved hjelp av forumene på internett med innlegg fra tidligere kunder som har opplevd akkurat det samme. Men når det fungerer, er det helt genialt. En smak av fremtiden.

Maten som leveres, er det ofte feil med. Mange lever med det, og synes det er en del av sjarmen med å spise et sted som er såpass annerledes. Det hender kundene går på kjøkkenet for å fikse det som er galt selv. Prøver du å klage, tar det 20 minutter for å snakke med servitøren, og opptil flere timer før retten er «rettet» opp. Det har hendt at hele restauranten har fått feil med maten. Men som regel, før du har rukket å si «twitter», er eieren på plass med en løsning.

Eksklusiv, unik, innovativ og modernistisk. En vinneroppskrift for unge hipstere? Absolutt. Men for Ola Nordmann? De som er hekta på brunost, Allsang på grensen, brystpanel, pappvin, Crocs og Jack and Jones «3 for 2»-jeans? Her burde svaret vært definitivt nei. Men underlig nok, er det blant «vanlige folk» restauranten har slått an best. Stedet er blitt mer folkelig enn Egon.

Nordmenn har tatt restauranten med elendig service, raklete lokale og oppstartsproblemer som har vart i over ti år, til sitt hjerte. De stiller gjerne gang på gang med åpne lommebøker og uendelig mengder med tålmodighet som forsøkskaniner, i en evig kamp om å la eieren perfeksjonere og fullføre sin drøm. Det finnes en ikke direkte konkurrent som ble startet på 80-tallet. De lever fortsatt, til tross for at det bare er epler på menyen ...

Så hvordan i all verden har eieren Elon Musk holdt liv i sjappa? For det første er det prisene. Michelin-mat til McDonalds-priser, servert på en tallerken fra Ikea B-varelager. Spiller det noe rolle? Neida. Smaken er den samme, uansett.

Og elendig service? Nordmenn stemmer med lommebøkene sine. Du har sett hysteriet på Black Friday, der voksne damer havner i håndgemeng med naboen for å få en Playstation til 99,-. Hos Tesla, er det Black Friday, hver dag, året rundt. Bare uten slåssing.

Så er det det viktigste av alt: Ubegrenset gratis påfyll. Ja, det stemmer. Spis deg mett. Året rundt, gang på gang. Det kan ta litt tid å fylle tallerkenen. Men, hallo? Gratis mat? Kun i et av verdens rikeste land ...

Så har jeg spist der? Ja, men kun som journalist - et prøvemåltid i ny og ne. Imponert? Absolutt, men nok til at jeg er villig til å bli stamkunde? Nei takk. Ikke ennå ...

Jeg orker ikke å være med på tidenes største «Kickstarter» prosjekt. Jeg er allergisk mot dårlig service og kvalitet, uansett hvor rimelig det er. Dessuten begynner det å dukke opp en del konkurrenter, der maten er nesten like god, men kvaliteten er utsøkt og servicen er på topp.

Musk er nok her for å bli. Og jeg digger hans utradisjonelle tanker, metoder og fremtidsvisjoner. Dessverre får jeg fortsatt bismak av det han serverer. Inntil videre for meg, er det heller is istedenfor Tesla-mat i magen. Vel bekomme!