SKJULTE SKATTER: Bak disse dørene finnes en av verdens eldste Porsche-samlinger. Foto: Paal Kvamme
SKJULTE SKATTER: Bak disse dørene finnes en av verdens eldste Porsche-samlinger. Foto: Paal KvammeVis mer

Ukens Veteran: Gmünd Porsche

Her startet Porsche-eventyret

Det er 70 år siden Porsches første egne bil kom på veien. Det feires med pilgrimsferd til Gmünd, landsbyen der sportsbileventyret begynte.

- Porsche har betydd alt for meg. Jeg legger meg til Porsche, sover med Porsche og våkner med Porsche. Så kommer jeg hit, sier Helmut Pfeifhofer (80) og skuer ut over en samling som er til å få gåsehud av.

En 1973-modell 911 2.7 RS - den ultimate 911.

I den gamle låven står 356-ere på rekke og rad, blant dem en ekte Speedster og en Carrera 2 som knapt er innkjørt. Mario Andretti sin gamle Porsche 962. En VW Kommandeurswagen - en av noen få firehjulsdrevne offroad-versjoner av VW-boblen, som ble laget under krigen. Og helt i andre enden av skalaen: Carrera GT, et utemmet beist av en hypersportsbil, med V10-motor, 612 selvpustende hestekrefter og omtrent null elektronisk assistanse.

SJELDENT: Kun 52 stykk 356 i aluminium ble bygget i Østerrike. Foto: Porsche Automuseum Helmut Pfeifhofe
SJELDENT: Kun 52 stykk 356 i aluminium ble bygget i Østerrike. Foto: Porsche Automuseum Helmut Pfeifhofe Vis mer

- Men det er den jeg er mest stolt over, sier Pfeifhofer og nikker mot en metallisk skimrende Porsche, innerst i lokalet.

- Kun 52 slike ble bygget her i Gmünd, mellom 1948 og 1950. Den vesle bilen har 1,1-liters motor og bare 40 hestekrefter, og gir et primitivt, nesten hjemmelaget uttrykk. Men for Porsche-religiøse er disse Gmünd-kupeene den hellige gral.

TIDLIG: Pfeifhofers alu-356 
er nummer 20 i rekken. Foto: Paal Kvamme
TIDLIG: Pfeifhofers alu-356 er nummer 20 i rekken. Foto: Paal Kvamme Vis mer

«Sound of music»

Det er smellvakkert her. Fjellene er høye og luften klar, himmelen er Sapphire Blue, med noen flekker av Grand Prix White. Oppe i åssidene skimter vi kyr som gresser på grønne skråninger og lager melkesjokolade.

Det siste stykket har vi kjørt sakte, det er ikke på grunn av de svingete veiene eller vakker natur, men fordi vi frykter at Julie Andrews skal hoppe ut i veien og synge «The hills are alive».

Etter tre timers kjøring, sør fra München, er vi endelig fremme. I en bitte lite landsby i Østerrike, med bare 2600 innbyggere, men som for alltid har risset seg inn i sportsbil-historien. Det var her i Gmünd at den første bilen med Porsche-navnet på panseret ble laget.

FØRSTE TUR: Ferry Porsche på vei 
ut fra fabrikken, i hans VW cabriolet. Foto: Porsche Automuseum Helmut Pfeifhofe
FØRSTE TUR: Ferry Porsche på vei ut fra fabrikken, i hans VW cabriolet. Foto: Porsche Automuseum Helmut Pfeifhofe Vis mer

Besatt av Porsche

I 1948 var Helmut Pfeifhofer ti år gammel. Han gikk på skolen med flere av ungene til Porsches ingeniører, og sto ofte med flatpresset nese mot tregjerdet og prøvde å se hva som skjedde inne på fabrikken.

IMPONERENDE: Helmut Pfeifhofer har en samling til få gåsehud av. Foto: Paal Kvamme
IMPONERENDE: Helmut Pfeifhofer har en samling til få gåsehud av. Foto: Paal Kvamme Vis mer

- Jeg husker godt både Ferdinand og Ferry. Og bilene som ble testkjørt på veiene her, uten karosseri, sier Pfeifhofer.

Som barn begynte han å klippe ut og samle på det avisene skrev om bygdas vesle bilfabrikk. Noen år senere kjøpte han sin første 356, og siden har det ballet på seg. Bilnerden handlet med antikviteter på dagtid og Porsche på fritiden. Det ble stadig flere Porscher, og færre antikviteter, på låven.

- Totalt har jeg solgt og kjøpt rundt 160 Porscher. Noen av dem ville man knapt fatte verdien av i dag, sier Pfeifhofer.

- Til slutt spurte min kone hvorfor jeg ikke bare åpnet et Porsche-museum.

I 1982 startet han dermed sitt eget private Porsche-museum i Gmünd, noen kilometer fra sagbruket der Porsche laget sine første egne biler.

STARTEN: 
Rå, primitiv - og ikonisk. Dette er bestefaren til dagens høyteknologiske superbiler. Panser og dører er i stål. Foto: Paal Kvamme
STARTEN: Rå, primitiv - og ikonisk. Dette er bestefaren til dagens høyteknologiske superbiler. Panser og dører er i stål. Foto: Paal Kvamme Vis mer

Bombe i kjelleren

Ferdinand Porsche ble født av tyske foreldre, i det som i dag er Tsjekkia. Han jobbet noen år i Østerrikes hovedstad Wien, før han flyttet til bilmetropolen Stuttgart. På 1930- og 1940-tallet konstruerte Porsche traktorer, biler for både vei og bane - pluss stridsvogner og annet krigsmateriell, for hans store beundrer og største kunde: Adolf Hitler.

I 1944, da en alliert bombe slo ned i kjelleren der Porsche oppbevare tekniske tegninger, var det nok. Ingeniørfirmaet flyttet til Østerrike, der Porsche før krigen hadde kjøpt en gård i Zell Am See. De overtok et tidligere sagbruk i Gmünd, en unnselig liten bygd som intet bombefly ville sløse vekk bomber på. Her begynte ingeniørene å produsere strømaggregater, vinsjer og annet som bøndene i området kunne trenge. Porsche bygget også hus for sine ansatte, noen av disse står her fremdeles.

URØRT: Alt er bevart slik det var. Foto: Paal Kvamme
URØRT: Alt er bevart slik det var. Foto: Paal Kvamme Vis mer

Reddet av datteren

Porsches inntog i Gmünd ga kjærkomne arbeidsplasser, men på samme tid var det lite populært at lønningsposen kom fra et tysk selskap. Å bli oppfattet som tysker var ikke lett, like etter annen verdenskrig. Den østerrikske staten hadde tatt beslag i flere tyskeide bedrifter, og familien fryktet at noe tilsvarende ville skje dem. Løsningen ble å overføre hele eierskapet til Ferdinands datter, Louise, gift Piëch. Hun var født i Østerrike, og staten ville jo aldri finne på å ta kontroll over et selskap eid av en østerriker.

ARBEIDSJAKKEN: Original arbeidsfrakk fra VW. Foto: Paal Kvamme
ARBEIDSJAKKEN: Original arbeidsfrakk fra VW. Foto: Paal Kvamme Vis mer

Krigen var knapt over, før suget etter å lage bil kom snikende tilbake. Porsche fikk i oppdrag å lage en sportsbil for italienske Cisitalia. Det var et svært avansert prosjekt: en firehjulsdrevet, midtmotorisert løpsbil, med en 12-sylindret, kompressormatet boksermotor på bare 1,5 liter, som skal ha blitt målt til 385 hk ved 10.500 o/m.

Så kunne far og sønn konsentrere seg om den store drømmen - en sportsbil med familiens navn på panseret.

Håndbanket aluminium

Sommeren 1948 sto Porsche 356/1 klar, et midtmotorisert eksperiment av en roadster, som aldri ble satt i produksjon. Samme sommer hadde Ferry Porsche, karosseriguru Edwin Komenda og resten av teamet klar en liten, strømlinjeformet sportsbil som fikk navnet 356/2.

IKONISK: Man trenger ikke se mye av bilen for å se hva den er bestefar til. Foto: Paal Kvamme
IKONISK: Man trenger ikke se mye av bilen for å se hva den er bestefar til. Foto: Paal Kvamme Vis mer

De håndbygde bilene, mer eller mindre prototyper, ble utstyrt med blodtrimmede folkevogn-motorer, mekaniske bremser, delt frontrute, syltynne dekk og teknikk, som i stor grad var hentet fra Volkswagens Kübelwagen - Pfeifhofers bil har fremdeles bensinlokk med nazistemes KdF-logo på.

Men det som i enda større grad kjennetegner Gmünd-kupeene, er at karosseriet er i aluminium. I de primitive bygningene ble aluminiumsplatene håndbanket til riktig fasong over en trekubbe, deretter ble de tilpasset et 356-formet treskjelett.

Rasende Ferdinand

- Det var 250-300 ansatte, kanskje halvparten av dem var fra Gmünd. Porsche var en stor arbeidsplass for en liten bygd. Men de var bondesønner og læregutter, ikke ingeniører og karosseriarbeidere, forteller Pfeifhofer.

PRIMITIVT: Rundt 300 ansatt, bestående av bondesønner og læregutter - ikke ingeniører og karosseriarbeidere - jobbet på fabrikken. Foto: Paal Kvamme
PRIMITIVT: Rundt 300 ansatt, bestående av bondesønner og læregutter - ikke ingeniører og karosseriarbeidere - jobbet på fabrikken. Foto: Paal Kvamme Vis mer

En gang Ferdinand Porsche gikk gjennom fabrikken, sa professoren noe til disse bondesønnene. Da de ikke skjønte hva han snakket om, ble Ferdinand så sint at han slengte hatten i golvet og trampet på den, humrer Helmut.

Det hører med til historien at en av karosserifolkene, Friedrich Weber, var så hard på flaska i helgene at han gjerne ikke dukket opp før tirsdag. Samtidig var han en sann karosserikunstner, så det gikk ikke lange tiden før han hadde tatt igjen - og forbipassert - det mer edruelige kolleger hadde gjort.

Primitivt

Om det var trekkfullt i trebrakkene, der karosserifolkene jobbet, hadde mekanikerne enda mer friskluft å hanskes med. De motoriserte chassisene ble testkjørt på veiene og i fjellene rundt Gmünd - uten karosseri. Blant annet var Katchberg-passet, med hele 30 prosent stigning, fast innslag på testløypa.

NESTEN URØRT: Den gamle låven byr på 356-ere på rekke og rad. Nærmest står en knapt innkjørt Carrera 2, med toliters motor på 130 hk. Foto: Paal Kvamme
NESTEN URØRT: Den gamle låven byr på 356-ere på rekke og rad. Nærmest står en knapt innkjørt Carrera 2, med toliters motor på 130 hk. Foto: Paal Kvamme Vis mer

Arbeidet var tungt, tidkrevende og primitivt. Kun fire biler ble laget i 1948. Som Ferry Porsche senere sa det: «Det var utrolig at vi klarte å lage så mange biler, tatt i betraktning alle problemene vi hadde».

Det var et logistisk mareritt, å bygge biler i en landsby milevis unna togstasjoner og motorveier. Transporten av deler fra Wolfsburg var kostbar, det var toll på delene, og det var ingen muligheter for å utvide fabrikkområdet og dermed få opp volumet.

I 1949, omtrent da Porsche begynte å få royalties fra VWs Boble-produksjon, bestemte Ferry og den stadig svakere Ferdinand å flytte tilbake til Stuttgart. Flyttingen skulle ta flere år, og tilbake i Stuttgart fikk karosseri-fabrikken Reutter i oppdrag å lage 356-kroppene - nå i stål.

En æra var over. Oppholdet i Østerrike hadde resultert i 52 biler, åtte av disse cabrioleter. Det antas at 31 av bilene fra Gmünd fremdeles eksisterer. En av disse har kommet hjem til sin vakre, søvnige fødeby - takket være en tilfeldighet for 40 år siden.

Fant ikon i hagen

Helmut Pfeifhover var stadig på jakt etter nye tilskudd til samlingen. I 1978 spurte han broren, som var mekaniker, om han tilfeldigvis visste om noen gamle Porscher.

- Min bror svarte at han nettopp hadde sveist en bensintank i aluminium, sier 80-åringen.

Pfeifhofer lyste opp, vel vitende om at slike tanker kun fantes i Gmünd-bilene. Helmut satte avgårde mot en småby utenfor Wien. Der, i en overgrodd hage, sto Gmünd-kupé nummer 20, ensom og forlatt. Bilen var komplett, med de originale papirene. En bunke østerrikske schilling senere kunne både bilen og dens nye eier returnere til Gmünd. Vel hjemme ble den røde lakken fjernet, slik at det nakne aluminiumskarosseriet atter fremsto nakent og urørt, slik det gjorde da bilen ble født på slutten av 1940-tallet.

ENKELT: Litt mer primitivt 
interiør enn 2018-modellene … Foto: Paal Kvamme
ENKELT: Litt mer primitivt interiør enn 2018-modellene … Foto: Paal Kvamme Vis mer

Ferry på besøk

Utenfor museet slår stadig flere 911-sjåfører av sine boksermotorer og parkerer. Porsche Automuseum er den største attraksjonen i vesle Gmünd, med over 50.000 besøkende hvert år. Samlingen er langt større enn det som får plass i museet, og utstillingen rullerer slik at returnerende gjester får noe nytt å sikle på.

- Ferry Porsche var her flere ganger. Familien har et feriehus ikke langt herfra, sier Pfeifhofer senior.

Han roter i skuffen, og finner frem en bunke bilder fra da Ferry var på besøk i 1997, bare noen måneder før han døde.

UBEHANDLET: Panelene er håndlaget av aluminum. Foto: Paal Kvamme
UBEHANDLET: Panelene er håndlaget av aluminum. Foto: Paal Kvamme Vis mer

I dag har Helmuts sønn, Christoph, tatt over som daglig leder av museet, som slett ikke bare handler om sportsbiler. Pfeifhoferne har saumfart gårdene i området og sikret seg mindre kjente Porsche-produkter: Vannkraftverk, og en vinsj som må ha kommet godt med i områdets stupbratte fjellsider. I tillegg har de sikret seg et Porsche-relikvie det ikke finnes maken til i verden.

IKON: I 1948 kom de første bilene med Porsches familienavn på panseret. Foto: Paal Kvamme
IKON: I 1948 kom de første bilene med Porsches familienavn på panseret. Foto: Paal Kvamme Vis mer

Eier Porsches kontor

- På 1980-tallet ville ordføreren i Gmünd rive dette, sier Christoph Pfeifhofer oppgitt.

Vi har kjørt to kilometer utenfor Gmünd sentrum, til Porsche-religionens svar på krybben i Betlehem: Ferdinand og Ferry sitt gamle konstruktionsbüro.

Brakkene der bilene ble laget, er forlengst borte, men far og sønn Pfeifhofer klarte å få kjøpt kontoret til far og sønn Porsche. I dag er den brunsvarte trebygningen restaurert. Kontoret er ikke åpent for allmennheten, så det er ingen grunn til å nøle når Christoph vrir om nøkkelen og spør om vi har lyst til å komme inn.

FRUNK: Porsche hadde bagasjeplass under panseret - lenge før Tesla ... Foto: Paal Kvamme
FRUNK: Porsche hadde bagasjeplass under panseret - lenge før Tesla ... Foto: Paal Kvamme Vis mer

Vel inne kikker Ferry og Ferdinand ned på oss fra de hvitmalte veggene. Akkurat som bilene de laget, er kontoret av enkel standard. Et lite hus med knirkende tregulv, et skrivebord og noen trestoler, pluss vedovner i hvert rom, sånn at de ansatte ikke frøs ihjel om vinteren. På skrivebordet står fremdeles Porsches gamle telefonapparat, én av fire telefoner i Gmünd på 1940-tallet. På en knagg i gangen henger en aldrende lagerfrakk med VW-logo. Bakenfor kontoret ligger et tegnekontor, der far og sønn Porsche kunne trekke seg tilbake for å jobbe i fred og ro. Tegnebordet står der fremdeles, som et minne om den gang Porsche var primitive biler, som ble håndlaget i kalde, trekkfulle trebrakker ...