OVERDISIGNET: Elevene på Westerdals hadde nok elsket å boltre seg med utformingen av en Mini Cooper Cabriolet. Foto: Jamieson Pothecary
OVERDISIGNET: Elevene på Westerdals hadde nok elsket å boltre seg med utformingen av en Mini Cooper Cabriolet. Foto: Jamieson PothecaryVis mer

Test av Mini Cooper Cabriolet

Her har designerne fått fritt spillerom

Mini Cooper Cabriolet er trang, dyr og overdesignet. Men vi elsker den likevel.

Som engelskmann har undertegnede selvsagt vannkoker. «Ikke noe problem er for stort til at det ikke kan løses over en kopp te».

Og som designer er det heller ingen hvilken som helst vannkoker jeg har. Det er en designer-vannkoker. Fra Alessi.

Den er helt håpløs. Utformingen gjør at vannet koker tre ganger saktere enn en hvilken som helst annen modell. Den mangler målervisning, så man ikke aner hvor mye vann som er i den. Siste spiker i kista er «en fugl» som sitter på tuten, og spruter vann i alle retninger når man fyller tekoppen.

Prøver man å fjerne den, brenner man fingrene. Med andre ord, et ganske gjennomført håpløst design. Hvorfor har jeg den da? Den er en designklassiker og ser unektelig kul ut på kjøkkenbenken …

Kul detalj med Union Jack belysning i dashbordet. Vi synes det er herlig at manuelt håndbrekk fortsatt er til stede, men skal du bruke betjeningshjulet, står både den og midtarmlenet i veien. 
Bretter du sistnevnte opp, stanger du albuen i den i stedet. Foto: Jamieson Pothecary
Vindskjermen kan brettes sammen og plasseres i bagasjerommet. Dessverre innebærer prosessen stor klemfare for fingrene. Foto: Jamieson Pothecary
Koppholderen til baksetet gjør ankomst vanskelig fra motsatt side. Foto: Jamieson Pothecary
Herlig at manuelt håndbrekk fortsatt er til stede, men skal du bruke betjeningshjulet, står både den og midtarmlenet i veien. 
Bretter du sistnevnte opp, stanger du albuen i den i stedet. Foto: Jamieson Pothecary
Bak meg selv (høyde 188 cm) var det så å si ikke plass til passasjerer bak. Foto: Jamieson Pothecary
«OVERKILL»: 
Absolutt ALT har fått litt ekstra oppmerksomhet fra designere. Det gir mange rare sammensatte løsninger på interiøret. Lykke til 
med rengjøring! Foto: Jamieson Pothecary
BLÅS I DET: 
Vindskjermen hjelper å holde tupeen på plass, men gjør baksetet ubrukelig. Foto: Jamieson Pothecary

Et designikon

Mini er like britisk som tedrikking. Designen er én av få «retro re-makes», som ikke bare er vellykket, men som har overlevd (les: RIP VW Beetle).

De ikoniske utvendige kjennetegnene til Minien er fortsatt til stede: Runde frontlykter, en aggressiv «opp-ned»-grill og hjul plassert godt ut i hvert hjørne. Det samme gjelder interiøret, med overdimensjonerte dashbord-instrumenter og brytere som mimrer om de du fant i originalen fra 1959.

NØDLØSNING: 
Det skal ikke mye til før du savner mer bagasjeplass. Bakluka kan åpnes og tåler opptil 80 kilo med vekt. Stroppefester finner du i bagasjerommet. Merk Union Jack flagg designen på baklyktene. Foto: Jamieson Pothecary
ANGLOFILE: 
Ingen tvil om hvor Minien stammer fra. Union Jack baklykter er råtøffe detaljer. Foto: Jamieson Pothecary
ANTI-BLING: Det gir fronten et sportsligere preg og kler bilen godt. Foto: Jamieson Pothecary

Det er imidlertid ikke lett å se de store endringene fra forrige Mini Cooper, men de få som har kommet er velkomne. Svartlakkerte detaljer rundt lyktene og grillen, som før var i krom, toner ned bling-faktoren og gir utseendet et sportsligere og mer aggressivt preg.

Front- og baklyktene er nå LED-lys (med adaptivt lys om ekstrautstyrsvalg). Best av alt er baklyktene med det britiske flagget. En artig og litt ironisk detalj fra tyskere som tok over Mini fra engelskmennene og Rover i 2005.

I motsetning til mange andre merker som får taket kappet av, kler Minien godt kanvas-toppen, både oppe og nedfelt. Vi liker at taket ikke forsvinner helt, og heller legger seg avslappet over bakluka.

Fordelen er at det lille som er av 160 liters bagasjerom beholdes. Trenger du mer plass, kan du bruke bakluka som lasteplan for opptil 80 kilos vekt. Dessuten kan baksetene brettes ned, og utvider dermed plassen til 215 liter. Ikke all verden, men nok til en designer-shoppinghelg for to.

Testresultat

Mini Cooper Cabriolet

«Overdesignet, upraktisk og dyr. Men så lenge solen skinner, elsker vi den!»

Gjenkjennelig ikon som gir kjøreglede, ekstra digg i sola

Plassen, prisen og overdesignet interiør

Se alle våre tester

Men overdesignet

Interiøret til Mini likner overhodet ikke noe annet du finner på markedet. Her har designere virkelig fått fritt spillerom. For det finnes ikke én eneste detalj som ikke de har gått amok med.

Alt fra forkrommede startknapper til overdimensjonerte luftdyser har fått en «retrofeel»-design. Til og med navigasjons-displayet, med en 6,5 tommers skjerm som standard, er på imponerende vis designet inn i en runding. Overflaten foran passasjeren har til og med fått Union Jack-belysning.

Om ikke design-orgien er fullført nok fra fabrikken, kan du selv dra strikken altfor langt med «Mini Yours Customised Program». Her kan du selv leke designer og lage custom-elementer som dørkarm dekaler, og LED-logo-belysning.

Men så går alle disse retroformede interiørdelene over i funksjonalitet. Betjeningshjulet er plassert foran midtarmlenet, slik at den er vrien å bruke med armlenet nede. Alt av knapper og brytere er så store at det blir uoversiktlig i en så liten bil. Koppholderen som står i midten av baksetet gjør ankomsten kronglete. Og det er så mange former, kriker og kroker overalt at rengjøringen for eierne må være en tålmodighetsprøve.

Her burde de tenkt «less is more», for de virkelig kule detaljene drukner fullstendig i at detaljene skal overgå hverandre.

Noenlunde sportslig

Når en bil mister taket, går det ofte ut over kjøreegenskapene. Mini er heldigvis unntaket.

Den er nok ikke like skarp som med tak, da den har 70 kilo ekstra vekt. Men chassiset er fortsatt stivt, og styringen like responsiv. Presser du den hardt, er den litt mer overstyrt enn vi er vant med fra Mini, men den trekker fortsatt lett på smilebåndene - ikke like sportslig som Mazda MX-5, men med betydelig bedre kvalitetspreg enn Fiat 500c.

Mini Cooper Cabriolet

Motor3 syl. bensin
Slagvolum1.499 ccm
Effekt136 hk o/min
Dreiemoment220/1.250 o/min
0–100 km/t8,7 sek
Toppfart206 km/t
Forbruk0,54 l/mil
CO₂-utslipp122 g/km
Tankvolum40 liter
Mål (l/b/h)382cm/172cm/141cm
Akselavstand249 cm
Bagasjerom160/215
Egenvekt1.265 kg
Hengervekt-
Pris fra318.600 kr
Pris testbil402.460 kr

En tre-sylindret turbo-bensinmotor drar sterkt fra lavt turtall og har ikke den karakteristisk rally-aktige lyden vi er vant med. Kreftene er opp 10 Nm fra før. Det er ikke all verdens med 220 Nm totalt, men alt hjelper.

Testbilen er utstyrt med en sjutrinns dobbetlclutchkasse, som ikke helt gir den lynkjappe responsen vi er vant med fra slike girkasser. For å fullføre retro-stilen hadde nok en manuell kasse både kledd bilen bedre, samt gitt en livligere kjøreopplevelse.

Med taket nede og vindskjermen på plass er det overraskende behagelig, med lite blafring, men da kan du ikke bruke baksetene. Ikke at det gjør noe, for her er det så trangt at alle over 160 cm sliter å finne seg til rette. Baksetene er nok forbeholdt de minste, med is i hånda.

Retrosjarmør

Design koster, og startprisen på Mini Cooper Cabriolet er på 318.600 kroner, men du skal ikke lempe på spesielt mye ekstrautstyr før du bikker 400.000. Det er en god slump med penger for en relativt upraktisk bil for par uten barn eller som en artig bil nummer to for familien.

Skal du ha noe artig og ikke på liv og død må ha kabriolet kan du velge Suzuki Swift Sport. Da får du noe med hakket bedre plass, kvassere motor og kjøreegenskaper, og du sparer hundre tusen kroner i samme slengen.

Likevel, konklusjonen er: Minien er trang, dyr og overdesignet. Men akkurat som min Alessi-vannkoker, elsker jeg den. Bilen blir en snakkis, med en slags selvironi, noe som forteller oss at eieren ikke tar livet så seriøst.

Det er digg å frese rundt i Minien med taket nede, musikken altfor høyt og raske solbriller på. Og så ser den unektelig kul ut i oppkjørselen foran huset.