Hele prøvekjøringen

De mest kreative i Mazda sin designavdeling har hatt korte dager da Mazda 626 ble tegnet. Derimot har en annen gruppe, de praktisk anlagte, hatt desto mer å gjøre.

 Foto: Jan Harry Svendsen
Foto: Jan Harry Svendsen Vis mer
Pluss og minus
Dette elementet er dessverre fjernet.

En Mazda 626 er ikke noen spennende bil, hverken designmessig eller kjøremessig. Det rare med den er at den allikevel greier å begeistre.
En begeistring som neppe vekkes til live av bilens oppførsel ute på veien.

Hatten har plass

Bilen innbyr nemlig til en sedat kjørestil. Man bremser ned i god tid foran svingen og sørger for å holde en trygg hastighet hele svingen igjennom. Ikke for det, bilen kan kjøres styggfort på svingete vei uten at den finner på noe tull. Det mest dramatiske som skjer er at bilen begynner å understyre. Men selv om kjøreegenskapene er trygge har man ikke lyst til å kjøre fort når man kjører Mazda 626 - slik sett er det bra at takhøyden foran er romslig. Faktisk romslig nok til at hatten slipper å forlate sitt naturlige oppholdssted. For plass er det nemlig nok av i Mazda 626. Den har blitt en stor bil, spesielt dersom man sammenlikner med forgjengeren. Både forsete-, såvel som baksetepassasjerene har nemlig godt med plass.

Men ikke i baksetet

En liten ripe i lakken får allikevel Mazda. Takhøyden i baksetet kunne vært bedre. Når man sitter normalt er plassen i og for seg tilstrekkelig. Problemet kommer egentlig først dersom man skulle være så uheldig å bli påkjørt bakfra, da treffer hodet ditt taket før det treffer hodestøtten. Bagasjeplassen er også bra i Mazda 626, faktisk blant de bedre dersom man sammenlikner det med hva konkurrentene har å tilby.

Legg ned passasjersetet!

Innovative har derimot designerne vært når de pønsket ut denne geniale løsningen. Foto: Jan Harry Svendsen
Innovative har derimot designerne vært når de pønsket ut denne geniale løsningen. Foto: Jan Harry Svendsen Vis mer

Men selv om plass er viktig er det egentlig heller ikke det som begeistrer mest i 626. Begeistringen kommer i første rekke når man ser de praktiske løsningene. Det er smårom over alt; i midtarmlenet bak, i dashbordet og i dørene. Best er allikevel at man har muligheten til å legge ned passasjersetet foran. På denne måten kan man frakte lange kolli uten å måtte sette på takgrind. Praktisk er det også at det er et hull bak midtarmlenet i baksetet. Det gjør det lett å frakte ski når familien skal på tur. Synd er det derimot at de fleste av disse løsningene kun finnes på utstyrsnivå GLX.

Men ikke på LX

Interiøret byr heller ikke på noen spennende løsninger, men oversiktlig er det. Foto: Jan Harry Svendsen
Interiøret byr heller ikke på noen spennende løsninger, men oversiktlig er det. Foto: Jan Harry Svendsen Vis mer

For på den billigere LX forsvinner nemlig muligheten til å legge ned forsetet samtidig som "hullet" i midtarmlenet blir tettet igjen. Noen smårom forsvinner også.
LX leveres dessuten kun med den minste motoren på 1.8 liter.
Mazda 626 er kanskje en av de rommeligste og mest praktiske familiebilene på markedet idag, og da går det kanskje an å leve med at bilen er litt traust og kjedelig.


Plass: God plass både i forsete og i baksete. Rommelig bagasjerom, som det er lett å utnytte.

Drivlinje: En to liters motor sørger for hyggelige kjøreytelser, som bilen ikke innbyr til å utnytte fullt ut. Gearkassen kunne vært mer presis.

Pris og utstyr: Antispinn er standard, det er også ABS og sidekollisjonsputer. Ellers er det meste av komfortutstyr på plass. Bilen koster 255.900 kroner.

På veien: Trygge kjøreegenskaper. Brukbar fjæringskomfort som godt kunne vært bedre over små ujevnheter.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

I byen: Mazda 626 er en relativt stor bil og som mange andre har den dårlig oversikt bakover. Det gjør lukeparkering vanskelig. Lavt tomgangsturtall (ca. 500 o/min) gjør at bilen er ekstremt lett å kvele, det gjør køkjøring slitsomt.