Hele prøvekjøringen

Gore-Tex hettene er tettsittende rundt de fleste hoder i Trondheim denne lørdags formiddagen. Haggelbygene og vindkastene får sindige trøndere til å haste avgårde, allikevel stopper de for å beundre. Mot en sølvgrå Peugeot 406 Coupe må selv iltre værguder gi tapt.

Pluss og minus
Dette elementet er dessverre fjernet.

Peugeot 406 Coupe er barsk. Veldig barsk. Enkelte ganger tar det tid å sette seg inn i bilen for å kjøre avgårde, man må simpelthen bare studere en detalj man ikke har sett før. Hele tiden lar man seg imponere over hva Pininfarina har gjort med denne bilen. Derfor blir man så skuffet når man synker ned i skinnsetene og oppdager at dashbordet og interiøret er ordinært. Kromringer rundt instrumentene og en gearkule av lær og aluminium er ikke nok til å dempe skuffelsen. Bortsett fra at man sitter litt lavere kunne man like godt ha kjørt 406 stasjonsvogn.

Gearkassen skuffer

De fire sylinderne vekkes til liv. Første gear legges inn og vi begynner å gråte. Denne gearkassen er ikke engang en varebil verdig. Upresis, lange sjalteveier og ulyder ved gearing er betegnelser man ikke burde finne i en test av en slik bil. Heldigvis er utvekslingen endret slik at man slipper å skifte gear dersom speedometernålen holder seg over seksti.

Muntre ytelser

Det er skuffende at Peugeot har gjort så lite ut av interiøret. Foto: Jan Harry Svednsen Vis mer

For selv om motoren er den samme som sitter i Peugeot 406 sedan og stasjonsvogn er Coupeen raskere. Drøye ti sekunder tar det fra nålen ligger i ro til den passerer markeringen "100" på speedometeret. Samme vekt, og samme motor men allikevel raskere. Svaret er større hjul og endret utveksling. En utveksling som passer de norske veiene og sørger for at bilen blir munter. For selv om sprint nok ikke er bilens favorittgren er ytelsene bra dersom man bruker motoren. Fra 3.000 omdreininger er frasparket saftig.

Endret utveksling er allikevel ikke bare av det gode. Ved hastigheter rundt nitti er turtallet høyt, det betyr at man hele tiden må finne seg i at motoren blander seg inn i Beethovens toner. Irriterende.

God plass

Coupeen er registrert for fire personer. Det betyr fire voksne og at de fint får plass. Riktignok er inn og utstigningen fra baksetet en affære som krever en katts smidighet, men når man først har fått plassert seg i bøttesetene sitter man godt. Takhøyden kunne godt har vært litt bedre, men det er også det eneste. Har man barn og kjøper Coupe kan vi anbefale skinninteriør, det er lettere å vaske. Utsikten for de som sitter bak er nemlig ikke av de beste, og dårlig utsikt gjør som kjent små barn bilsyke.
Foran sitter man veldig godt. Utallige justeringsmuligheter og seter som gir bra støtte sørger for det.

Morsom å kjøre

Motoren sørger for friske ytelser. Mye av grunnen er endret utveksling og større hjul enn på sedanutgaven av 406. Foto: Jan Harry Svendsen Vis mer

Med kjøreegenskaper som nærmest limer bilen til asfalten og en styring som hele tiden gir informasjoner om hva forhjulene foretar seg, er dette en bil som er artig å kjøre. Kobler man det sammen med en design av en annen verden og god komfort, blir 406 Coupe et hyggelig bekjentskap. Katta i sekken må allikevel være at gearkassen ikke holder mål, samtidig som kvalitetsnivået på interiøret skuffer. Løst bakspeil og en setejustering som i best fall er ustabil, burde man slippe å finne i en bil til 350.000 kroner.

Plass: Registrert for fire, de har god plass dersom de ikke er for høye (over 1.80). Bagasjerommet er flatt, lett å utnytte og rommer 390 liter, baksetene kan slås ned, og en luke gjør skitransport til en lek.

Drivlinje: Motoren er i utgangspunktet ikke noen sprinter. To liter og 135 hestekrefter gir bilen 0-100 på 10.5 sekunder. Endret utveksling sørger for at bilen er fleksibel, og lettkjørt. Dårlig gearkasse.

Pris og utstyr: 406 Coupe koster 347.525 kroner, uten skinn. Utstyrsnivået er bra og konkurrentene få i denne prisklassen. BMW 320 i Coupe koster omtrent det samme, ser styggere ut men har utvilsomt bedre kvalitet.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

På veien: Balanserte og fine kjøreegenskaper gjør at man oppsøker svingete veier. At fjæringskomforten fortsatt bibeholdes, kan man bare applaudere for.

I byen: Lange overheng foran og elendig utsikt bakover gjør lukeparkering til et slit. En svingdiameter på nesten tolv meter blir litt for mye.