Hele prøvekjøringen

Opel Astra har beveget seg inn i et nytt solsystem. Mange lysår skiller dagens utgave av Astra fra den som erstattes. Men Opel har fortsatt en vei å går før de kommer opp på nivå med Golf.

Opel Astra er en velkjørende stasjonsvogn, men sportsunderstellet blir litt i stiveste laget. Foto: Jan Harry Svendsen
Opel Astra er en velkjørende stasjonsvogn, men sportsunderstellet blir litt i stiveste laget. Foto: Jan Harry Svendsen Vis mer
Pluss og minus
Dette elementet er dessverre fjernet.


Sport. Navnet gir klare assosiasjoner og Opel skuffer ikke. Der i gården er det ikke nok bare å kalle bilen for Sport og være fornøyde med det. Fra utsiden skiller den seg knapt fra noen annen Astra selv om bilen har fått 15 tommers hjul. Innvendig er forandringene flere. Her har man krydret med hvite skiver på instrumentene og sportsseter.

Senket

Ute på veien merker du at ingeniørene hos Opel heller ikke har latt understellet være i fred. De store forandringene er det ikke, men oppsettet er noe stivere, og bilen er senket.

Det betyr at fjæringskomforten ikke er fullt så god på sportsutgavene som den er på de andre Astraene. Spesielt over de små ujevnhetene blir det litt i hardeste laget.

Styringen liker vi heller ikke helt, den blir litt hemmelighetsfull og skjuler derfor ganske godt hva forhjulene driver med.

Trekkvillig motor

Oversiktlig og greit, men det er ikke sikker alle liker hvite bakgrunner på instrumentene. Ros for radiobetjening i rattet. Foto: Jan Harry Svendsen
Oversiktlig og greit, men det er ikke sikker alle liker hvite bakgrunner på instrumentene. Ros for radiobetjening i rattet. Foto: Jan Harry Svendsen Vis mer

Imponert ble vi derimot over motoren. Etter en tur/retur Trondheim, fant vi ut av at man strengt tatt ikke trenger mer motor i Astra. Ytelsen fra 1,6-literen med 16 ventiler er ganske nøyaktig 100 hester. Det holder til å gi bilen en toppfart på 182 kilometer i timen og en akselerasjonstid fra 0-100 på 12 sekunder.

Bensinforbruket er også behagelig lavt, 0,63 liter per mil er hva motoren trengte for å slukke tørsten.

Bilen vi kjørte var en stasjonsvogn, det skulle i utgangspunktet borge for god plass. I bagasjerommet er det også det. Med setene i oppreist posisjon svelger bilen 480 liter bagasje før det er fullt, legger du ned setene har du enda 1.020 liter til rådighet -nøyaktig 1.500 liter kan man da laste inn gjennom bakluken.

En smart detalj er baklysene som er gjort så smale som mulig. Det betyr at de ikke tar opp viktige centimeter i bredden og man får en bred bagasjeromsåpning.

Billig hattehylle

Bagasjerommet svelger det meste. Hattehyllen virker billig. Foto: Jan Harry Svendsen
Bagasjerommet svelger det meste. Hattehyllen virker billig. Foto: Jan Harry Svendsen Vis mer

Men om Opel tenkte når de plasserte baklysene må de ha fått hjerneteppe når låsen til bakluken ble plassert. Den sitter nemlig helt perfekt til for å sørge for blødende sår i pannen og dype hull i hodet. Imponerte gjorde heller ikke "hattehyllen", som virket billig og garantert kommer til å gå istykker flere ganger under bilens levetid.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Selv om Astra har blitt mye bedre enn sin forgjenger mangler den fortsatt litt for å nå samme kvalitetsnivå som Volkswagen Golf. Fortsatt har Astra allikevel et forsprang. Den nye Golfen leveres nemlig ikke som stasjonsvogn enda, og da er det klart hvem som nå råder grunnen i klassen.

Plass: Bra plass foran og i bagasjerommet. Benplassen i baksetet kunne vært bedre.
Drivlinje: Gearkassen er tungjobbet når den er kald, men blir bedre etterhvert som temperaturen stiger. Motoren passer bilen godt. Lavt bensinforbruk (0.63 l/mil).
Pris og utstyr: Her finner man kun det mest nødvendige av utstyr, pluss for radiobetjening i rattet skal den allikevel ha. Opel Astra 1.6 16v Sport Stasjonsvogn koster 209.700 (15. mai 1998)
På veien: Sportslig avstemt fjæring begrenser fjæringskomforten, men gir gode kjøreegenskaper. Nydelige sportsseter.
I byen: Oversiktlig karosseri og lettkjørt understell gjør byturer enkle.