Hele prøvekjøringen

Fra en knallblå himmel sender solen sine varmeste stråler ned på alle bilistene som sitter i kø på E18 denne ettermiddagen. Desperate blikk sendes i vår retning der vi glir avgårde uten tak, men selv om det kan virke bekymringsløst har Chrysler Stratus Cabriolet sine nykker.

Chrysler Stratus Cabriolet er langt fra noen stygg bil.
Klikk her for større bilde Foto: Jan Harry Svendsen Vis mer
Pluss og minus
Dette elementet er dessverre fjernet.


Man skulle tro at Chrysler Stratus Cabriolet er en Stratus som har blitt utsatt for giljotinen, men så enkelt er det ikke. Stratus Cabriolet har egentlig svært lite til felles med sin navnebror. Ikke en karosseriplate er lik, og bortsett fra dashbordet, er det heller ikke mulig å finne en plastbit som stammer fra de samme formene som brukes til Stratus sedan.

Skjelver

Hensikten er selvfølgelig å lage en bil som designmessig er stilig, og som er stiv. For fjerner man taket, som er en viktig bærende konstruksjon, uten å forsterke understellet sier det seg selv at kjøreopplevelsen vil minne litt om oppførselen til fersk gelè. Trass i at Chrysler har gått grundig til verks hva gjelder forsterkning av understellet på Stratus Cabriolet er det ikke til å komme fra at den lider litt av syndromet. På dårlig vei og over Sporveiens trikkeskinner er skjelvingen ganske ekstrem, men man merker lite til den på vanlig god vei.

God plass

Interiøret i Stratus kan virke litt billig, men det er oversiktlig.
Klikk her for større bilde Foto: Jan Harry Svendsen Vis mer

Med en lengde på snaue fem meter kvalifiserer ikke Stratus til å komme med under benevnelsen "et amerikansk flak", men noen liten bil er den ikke. Det betyr god plass, både til fører og til passasjerer. Baksetet er nok ikke det mest komfortable stedet å oppholde seg over lengre tid. Når man kjører åpent og hastigheten nærmer seg åtti oplleves det nemlig som å være ute i storm. Neste ankepunkt mot baksetet er at vinkelen på bakseteryggen er for bratt, og at setet gir for lite støtte. Men bredden er bra, i og med at bilen kun er registrert for fire personer.

Ingen sprinter

Heller ikke bakfra trenger designerne å skjemmes over arbeidet.
Klikk her for større bilde Vis mer

En Stratus Cabriolet er ingen sportsbil, og selv om 163 hestekrefter på papiret kan se tilstrekkelig ut, er det ikke mer enn det må være. Fra stillestående bruker motoren 12 sekunder på å dra bilen opp i 100 kilometer i timen - akselerasjon fra stillestående er med andre ord ikke noen sterk side. Men med turtall på motoren og rullende hjul, er Stratusen frisk nok i massevis.

Kjøreegenskapene er imidlertid en strek side, og selv om bilen nok best trives i moderat tempo langs smale veier, badet i sol, og med bjørker på hver side er det utrolig hva denne bilen kan gjøre hvis du viser den noen svinger. Den er stabil, gir fine tilbakemeldinger - og skulle det gå i raskeste laget kvitterer den med understyring.

I første rekke komfort

Selv om svingete vei kan forseres i hastigheter som kan få de tøffeste til å trygle og be, er det ikke vanskelig å skjønne at oppfordringen fra Chrysler er å ta det med ro og nyte turen - noe forsetene i aller høyeste grad er med på å understreke. For når du lar bilens skinnkledde møblement få nærkontakt med kroppen er det som å synke ned i hvilken som helst sofa. At Chrysler i tillegg har greid å skåne menneskene i forsetene bra for trekk er heller ikke noen ulempe.

Med kalesjen oppe er Stratus nesten som en hvilken som helst annen bil. Støynivået er riktignok noe høyere, men ikke sjenerende. Litt dumt er det at oversikten blir sterkt begrenset når kalesjen er oppe, noe som er spesielt plagsomt i byen og på motorvei.

Med ett tastetrykk

Bagasjerommet er ikke av de største. At kalesjen stjeler plass er en ting, men bøylene som bagasjelokket er festet i kunne vært fjernet til fordel for en mindre plasskrevende løsning.
Klikk her for større bilde Foto: Jan Harry Svendsen Vis mer

Betjening av kalesjen byr på så få problemer at det i allefall ikke er noen gyldig grunn for ikke å kjøre åpent. Trykk på en knapp, lytt til motorenes summing i noen sekunder, og vips så ligger taket pent sammenbrettet bak baksetet. Heller ikke trekket som skal ligge over kalesjen er vanskelig å sette på, men det burde ha vært en knapp som senket alle rutene. Slik det er nå blir det veldig mange knapper å betjene før man kan sette velgerspaken på automatgearket i "D" og begi seg ut i naturen.

Tøff konkurranse

Chrysler Stratus 2.5 Cabriolet har ikke noen lett oppgave med konkurrenter som Mercedes 200 CLK Cabriolet og Saab 9-3 Cabriolet som tøffe motstandere. Riktignok har Mercedesen en mindre motor enn hva Stratusen kan varte opp med, men tiden fra 0 til 100 kilometer i timen er den samme. Saaben utstyrt med den største turbomotoren på 2,3-liter med turbo, er langt friskere og dessuten sparer du nærmere 50.000 kroner på å velge svensk.

Når det settes opp mot at Stratus både har ett høyere bensinforbruk - vi målte 1.06 liter per mil - og heller ikke samme kvalitetsfølelse som sine to konkurrenter spørs det ikke om amerikaneren blir en outsider i selskapet. Stratus Cabriolet er cruiseren av de 3 bilene - og er dessuten den av bilene som har mest plass til både passasjerene og deres bagasje.

Plass: God plass for fire voksne, men kalesjen stjeler mye bagasjeplass.
Drivlinje: Godmodig V6er på 2,5-liter. Presis og mykt sjaltende automat med mulighet for å kunne geare selv (autostick).
Pris og utstyr: Stratus 2.5 Cabriolet havner hårfint under 500.000 kroner. En Saab 9-3 2.3 Turbo Cabriolet koster drøye 50.000 kroner mindre.
På veien: Komfortabel, gode kjøreegenskaper.
I byen: Lettkjørt, men litt i største laget. Vanskelig å beregne ved parkering.

Relaterte tester

[Ugjyldig objekt (NAV)]