Hele prøvekjøringen

Grand Voyager SE TD er stor, sterk og rommelig. Men med Voyager vil du ønske å unngå det verste lørdagskaoset i byen med kamp om de altfor få og altfor trange parkeringsplassene. Behagelige kjøreegenskaper kunne gjort Voyager til en utmerket langkjøringsbil – hadde det ikke vært for den manglende sittekomforten.

En 5-dørs kombinertbil som kan frakte det meste.
Klikk her for større bilde Vis mer
Pluss og minus
Dette elementet er dessverre fjernet.


Ikke kan den kalles en ideell bybil; for det er den for stor. Heller ikke er den en ideell langkjøringsbil; manglende sittekomfort gjør lengere turer slitsomme. Men den aktive småbarnsfamilie har her et av de beste alternativene som kan kjøpes for penger.

Sittestøtte fremmedord

For sittekomforten er tross alt avgjørende for hvor slitsomme lengere kjøreturer behøver å være. Allerede når du stiger inn i Voyager merker du at setene ikke akkurat former seg etter og støtter opp rundt kroppen din. Sidestøtten i sitteputen er nesten umerkelig, og sidestøtten til ryggen er ikke mye bedre.Korsryggstøtten er totalt fraværende.

Sammen med vinkelen på seteryggen, som heller ikke bidrar til noe behagelig støtte, blir du fort sliten. Vår testtur til Trondheim var absolutt for langt for en stakkars kropp i en slik stilling; eller kanskje vi heller bør kalle det en slik manglende stilling. Sittekomforten i forsetet oppleves noe bedre for personer som er høyere enn 180 cm, setene er utformet slik at disse får utnyttet rygglengden i stolene bedre, og at korsryggstøtten treffer der den skal..

Du sitter høyt med godt utsyn, men sittekomforten er dårlig.
Klikk her for større bilde Vis mer

Rommelig

Men du sitter absolutt høyt og fint og har godt utsyn fra førersetet i Grand Voyager. Armlener inn mot midtkonsollen som du kan felle opp og ned som du lyster er også et forsonende trekk. – Om ikke setene gir kroppen støtte og hvile, kan du i alle fall hvile deg litt mot armlenet hvis veiforholdene skulle tillate det.

Plassen i forsetene er det ingen ting å si på; den er mer enn rikelig. Både bein, armer og hår har godt med plass å boltre seg på. En skikkelig hanekam-sveis er ikke noe problem i denne amerikaneren.

Bra for små – dårlig for store

Vår testbil var en kombinertbil med et adskilt varerom. I baksetet er det plass til tre. Eller; det skal være plass til tre. Og sitteputen bak er såpass bred at tre voksne kunne sittet sammen der bak uten å slåss om plassen. Men igjen er sidestøtten sørgelig fraværende, lengden på sitteputen er tilnærmet latterlig og yter ingen som helst støtte, og bakseteryggen er så rett at man nesten tipper framover.

For småbarn er baksetet nærmest perfekt – spesielt de korte sitteputene gjør at de yngste kan sitte med kneikk i beina og likevel ha ryggstøtte. Sidestøtten for de små er imidlertid ikke god nok.

For voksne er baksetet begredelig. En gjennomsnittlig mann vil ikke kunne sitte normalt bak føreren, og ei heller bak passasjeren på forreste benk hvis denne vil sitte behagelig. Muligheten er jo selvfølgelig å sitte i midten slik at knærne kan stilles inn rett fram mot midtkonsollen.

Instrumentene er stort sett plassert godt synlig, med noen unntak.
Klikk her her for større bilde Vis mer

Trekker godt

Turbo-diesel-motoren i SE TD er et svært sjarmerende trekk. Fire sylindre med et sylindervolum på 2499 gir 117 hestekrefter og et imponerende dreiemoment på 262 Nm. Dette gjør Grand Voyager til en behagelig langkjøringsbil med tanke på kjøreegenskapene. Og av kombibilene på dagens marked møter Chrysleren liten konkurranse – den er utvilsomt den bilen som minner mest om en personbil av alle kombibilene. Den er sterkere og raskere enn for eksempel VW Caravelle, Mercedes Vito og Toyoyta HiAce – biler som igrunnen minner mer om minibusser enn om personbiler.

Glad i knapper

Instrumentene er plassert godt synlig fra førersetet. Amerikaneren har et rikt utvalg av knapper – de fleste er fornuftig plassert. Men enkelte essensielle funksjoner, som vindusviskere bak, er plassert ganske langt ned.

Dette øker ikke akkurat trafikksikkerheten, da føreren må ta blikket fra vei banen og ned mot knappe-rekka for å finne ønsket funksjon. Bilstereoen er også ugunstig plassert, da den sitter utenfor rekkevidde for en arm av normal lengde – og den er dessuten svært rotete å betjene.

God lasteplass.
Klikk her for større bilde Vis mer

Stor lastekapasitet

Men er det noe Grand Voyager virkelig er stor på, så er det bagasjeplass. Det er vanskelig å sammenligne plassforholdene i kombibilene siden slike mål sjelden er oppgitt fra importør/produsent, men den har lastekapasitet nok til å fungere som flyttebil!

Inn- og utstigning

Inn- og utstigning i Chrysleren er greit og enkelt for den vanlige mann med normal fysisk førlighet. Det er ingen plagsomme høyder eller lave dørkarmer som kan kreve svulstige lårmuskler og smidige lemmer. Dørene foran kan imidlertid forkludre denne ved første blikk enkle bevegelsen for mange. Når dørene står på vid vegg er vinkelen nemlig ganske snever. Det hadde vært ønskelig med rommeligere innstigningsplass enn det Grand Voyager har å tilby. Likevel – Voygaer har mer rom og komfort enn de fleste andre kombibiler, og med en prislapp på rett under 300.000 kroner (289.900 pr. 15. aug) er det nesten umulig å finne et mer felksibelt alternativ med like god komfort.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Plass: Imponerende lasteplass, men veldig trangt i baksetet.
Drivlinje: Firesylindret turbo-diesel motor som trekker godt.
Pris og utstyr: Bra med hestekrefter til denne prisen. Ellers ganske nøkternt utstyrt.
På veien: Behagelige kjøreegenskaper til langkjøring. Ligger svært stabilt og godt på veien.
I byen: Ingen bybil. Størrelsen gjør den vanskelig å parkere.