Hele prøvekjøringen

Det er ikke tvil om at Nissan Terrano II liker seg bedre når underlaget består av fuktig skogsbunn enn asfalt. Likevel er ikke Terrano helt borte når gjørmen blir byttet ut med stein og bindemiddel.

Hele prøvekjøringen
Pluss og minus
Dette elementet er dessverre fjernet.


De store dekkene griper godt i den løse skogsbunnen, og firehjulstrekk med reduksjonsgear sørger for at de 125 hestekreftene fra den 2,7 liters store motoren fordeles jevnt og presist til underlaget.Sammen med bilens andre egenskaper, gjør kjøreopplevelsen i Terrano II til litt spesiell følelse. Du sitter høyt, har god oversikt over trafikkbildet i en bil som virker mindre ute på veien enn det den i virkeligheten er.

Drivverket er det med andre ord ikke noe galt med; motoren er sterk, automatgearet sjalter presist, firehjulsdriften er lett å legge inn og drivlinjen virker tight.

Mindre enn det den er

Problemene oppstår egentlig ikke før du flytter gearvelgeren over i "R" og gir gass, først da ser du hvor mye sikt et skarve reservehjul kan okkupere. Og når vi først diskuterer oversiktlighet, er det vel ingen som blir overrasket over å få vite at også førermiljøet oppfyller alle krav til oversiktlighet; brytere, knapper og instrumenter - alle er de lette å finne, enkle å betjene og lette å lese.

Nissan Terrano II leveres i kort og lang versjon, "special version" og den mer jordnære SR-utgaven. Vår bil var den lengste, og med den mest omfattende utstyrspakken. Det betyr klimaanlegg, skinn, blokkeringsfrie bremser og noen plastbiter som skal minne om tre som var innfelt i dashbordet. Vår Terrano var med andre ord en luksuriøs affære, men den hadde enkelte svakheter hva gjelder komforten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vag styring

Hele prøvekjøringen

Blant annet var sitteputen i forsetene for kort til å kunne gi tilstrekkelig støtte, dernest gjorde motoren sitt beste for å gjøre seg bemerket når man satte krav til at den måtte levere noen av sine hester - og landingen etter små ujevnheter i høy hastighet var slett ikke behagelig. Og når vi nå først hiver maluter i begeret kan vi like ta med et par som er merket med "styring". For servostyringen som Terranoen er utstyrt med dreper effektivt de fleste tilbakemeldinger, og rundt midtposisjon er styringen upresis. Det fører til at man hele tiden må gjete bilen, spesielt på motorvei - hvor sporene er dype.

Holder du deg unna de verste ujevnhetene, eller tar de i lav fart og sørger for å holde jevn hastighet varter imidlertid Terranoen opp med et lavt støynivå, og en behagelig kjøretur.

Vare- og personbil

Vår Terrano kostet 316.000 kroner - som varebil, på grønne skilter. Vil du ha med svigermor, og kanskje svigerfar, på tur må du regne med å plusse på drøye 200.000 kroner - samme bil med et baksete koster nemlig 532.000 kroner. Og det er akkurat kroner og øre som blir den største svakheten til Terrano II "special version", er du lur sparer du mange kroner dersom du greier deg uten klimaanlegg, skinn og imitert tre. Da koster nemlig moroa 285.000 kroner.

Plass: Mer enn nok, og stort varerom i varebilsutgaven.
Drivlinje: Ivrig 2,7 liter som leverer kraften gjennom en mykt sjaltende automatkasse.
Pris og utstyr: "Special version" koster mer enn den smaker, kutt ut skinn og imitert tre, og spar flerfoldige tusen kroner.
På veien: Komfortabel, men liker ikke skarpe ujevnheter i høye hastigheter. Rimelig støysvak, bortsett fra under akselerasjon. Forsetene har for kort sittepute.
I byen: Overraskende lettkjørt, men sikten bakover ved rygging er for dårlig.

Beklager – dette elementet er ikke lenger tilgjengelig.
[Ugjyldig objekt (NAV)]