SOVENDE POLITIMANN: Klengenavnet står ikke i stil til effektiviteten. Foto: Kyrre Lien / SCANPIX
SOVENDE POLITIMANN: Klengenavnet står ikke i stil til effektiviteten. Foto: Kyrre Lien / SCANPIXVis mer

Fotoboksen 30 år:

Har kontrollert 12 millarder kjøretøy

De første fotoboksene dukket opp langs norske veier i 1988. Bare siden 2005 har de ”tatt” 1,5 millioner bilister for fortkjøring og delt ut bøter for 3,7 milliarder kroner.

I dag finnes det 257 såkalt punkt-ATK (Automatisk trafikkontroll) fotobokser og 26 strekning-ATK langs norske veier. Med sistnevnte måles farten over en strekning fra to til 20 kilometer. Siden de første fotoboksene ble satt opp i 1988, har de kontrollert 12 milliarder kjøretøy.

«Jeg husker en i Evje som sagde ned en fotoboks, slepte den etter bilen og dumpet den i ei elv.» Arve Nyborg

Resultatet er ikke bare en betydelig inntekt til statskassa, men også en stor nedgang i antall ulykker og drepte på de aktuelle strekningene.

En undersøkelse Transportøkonomisk institutt (TØI) gjorde i 2014, på 14 strekninger før og etter at fotobokser ble plassert ut, viser en reduksjon i antall drepte og hardt skadde på opptil 50 prosent.

Den største nedgangen skjedde med streknings-ATK, som hadde 38 ulykker med 16 drepte før boksene ble satt opp på de aktuelle strekningene og 22 ulykker med tre drepte etter.

Sagd ned og sprengt

– Det var mye rabalder da vi begynte å plassere ut fotobokser langs veiene, minnes Arve Nyborg, som sammen med Per Engeseth hadde ansvaret for å utvikle fotoboksene for Norge.

– Mange protesterte og mente at de slett ikke hadde kjørt for fort. Vi hadde nok nærmere 70 rettssaker i året fra bilister som mente at de var feilmålt, men de fleste av disse endte opp med å måtte betale saksomkostninger i tillegg til boten.

Ingen har så langt klart å dokumentere målefeil, sier Nyborg, som også husker at folk gikk til fysisk angrep på boksene.

– I begynnelsen, da det var vanlig kamera med film i boksene, ble de sagd ned, sprengt og skutt på. Jeg husker en i Evje som sagde ned en fotoboks, slepte den etter bilen og dumpet den i ei elv. Vegvesenet leide dykkere som fant igjen boksen og siden filmen i fotoapparatet var like fin, ble det nok bot for både det ene og andre på vedkommende.

Mange slipper unna

Da Vegvesenet startet med digitalisering av bildene i 2001 var det liten vits i å angripe boksene. Bildene blir umiddelbart overført til en server hos politiet. I takt med antall fotobokser langs veiene, har også bøtesummene økt betydelig.

  • I 1996 ble det krevd inn 27,2 millioner kroner i bøter fra ATK.
  • I 2017 registrerte boksene 157.000 fartsovertredelser, som resulterte i 242 millioner kroner i bøter og 780 førerkortbeslag.

Men det er også mange som slipper unna boten etter å ha blitt fotografert. Hvert år dreier det seg om rundt 50.000 bilister som har kjørt for fort men som ikke får den boten de egentlig har gjort seg fortjent til.

Regner vi en gjennomsnittsbot på 2.500 kroner, er det snakk om bøter for 125 millioner kroner som ikke blir innkrevd.

Det er et krav at føreren av bilen skal kunne identifiseres, men av og til er bildet for dårlig. Det er også et sikkerhetskrav som sier at fotolinjene som er frest ned i veien skal være synlige. Dersom det for eksempel er mye snø i veien, slik at linjene ikke synes på bildet, blir det forkastet. Utlendinger bosatt utenfor Norden slipper også å betale. I 2017 dreide dette seg om krav på rundt 55 millioner kroner.

Fem på topp

Av de mer enn 300 fotoboksene på norske veier, er dette de fem som tok inn mest penger til statskassa i 2017:

  • E18 Hovet/Brattås, Porsgrunn kr 14,4 mill
  • RV 159 Rælingstunellen kr 13,6 mill
  • E39 Mannsfjelltunellen kr 7,5 mill
  • E18 Svartskog, Oppegård kr 7,4 mill
  • RV4 Åneby, Nittedal kr 7,3 mill

Her kan du se hvor alle fotoboksene i Norge er plassert.