Kommentar:

Hadde det ikke vært bedre å la oss snakke i telefonen?

Mobilfikling er trafikkfarlig. Mye farligere enn å føre en telefonsamtale med telefonen til øret.

STRAFFES HARDT: Mobilbruk i bil straffes både med forelegg og prikker i førerkortet – enten du snakker eller taster. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten / NTB Scanpix
STRAFFES HARDT: Mobilbruk i bil straffes både med forelegg og prikker i førerkortet – enten du snakker eller taster. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten / NTB Scanpix Vis mer

I går skrev vi om at Gjensidige forsikring ønsker vesentlig høyere bøter for å bruke mobiltelefonen mens man kjører bil, der forslaget var at boten burde være én månedslønn.

Å fikle med mobilen mens man kjører bil er definitivt trafikkfarlig. Det tar oppmerksomheten bort fra veien, og reaksjonstiden, som du på kjøreskolen lærer er typisk ett sekund, blir vesentlig høyere – tid som i verste fall kan være forskjellen mellom liv og død.

Men i en verden der mange forventer et ganske umiddelbart svar på en melding som blir sendt, kan det være vanskelig å la være. I en undersøkelse tidligere i år svarte nesten halvparten av de mellom 18 og 29 at de hadde lest eller sendt SMS mens de kjørte.

Pål Joakim Pollen er teknologiredaktør i Dinside.
Pål Joakim Pollen er teknologiredaktør i Dinside. Vis mer

Alle vet at det ikke er lov å bruke telefonen i bilen, og at man får bot og prikker i førerkortet hvis man blir tatt for det. Det gjelder både om du snakker i telefonen, eller om du fikler med den i fanget.

Skjønt – om det står en politibetjent lenger bort i veien, tror jeg mange føler at de opererer mer i det skjulte med telefonen i fanget enn inntil det ene øret, og at sjansen for å bli oppdaget derfor er mindre.

For det er nå litt sånn med oss nordmenn, at frykten for å få bot er større enn frykten for at det kan gå galt. Kjører vi raskere enn fartsgrensa er det laserkontroll vi speider etter – ikke potensielle faremomenter.

Å bruke handsfree er imidlertid lov, så de som har den slags installert i bilen kan prate i vei uten å frykte reprimander.

Og selv om du prater i handsfree, er det ingen krav til at du skal holde begge hendene på rattet. Den ene armen må gjerne hvile i vinduskarmen, og du må gjerne holde kaffekoppen fra bensinstasjonen og supe til den mens du kjører bil – eller spise på en bolle fra Espa.

Jeg klarer ikke helt å se den store forskjellen mellom å prate i handsfree med én hånd opptatt, kontra å holde telefonen til øret mens du prater.

Kanskje hadde en lettelse i lovverket her bidratt til at flere heller hadde ringt opp motparten enn å sitte og tekste tilbake.

Det må da være mye tryggere for oss alle?