Foto: Autofil
Foto: AutofilVis mer

GMC Sierra (2000)

Hva er den enkleste og billigste måten å sikre deg ekte, amerikanske muskler til en rimelig penge? Svaret er enkelt: Grønne skilter.

GMC har eksistert i godt over hundre år, og er en av de eldste produsentene av nyttekjøretøy over dammen. Bilene etablerte tidlig et rykte som pålitelige og solide doninger, noe som ble elegant demonstrert allerede i 1916 da en GMC-lastebil krysset landet diagonalt fra Seattle til New York på tredve dager.

LES OGSÅ:

På personbilfronten, hvis det i hele tatt kan kalles det når en snakker om biler av slik størrelse, har GMC-modeller stort sett vært Chevrolet’er med annen logo på panseret, litt som Plymouth og Chrysler i nyere tid. Modellene Tahoe/Yukon, Blazer/Jimmy og Silverado/Sierra er eksempler på dette. Unntaket er GMC Syclone og Typhoon, en sinnssvak pick-up og SUV med turbomatet V6-motor som ble produsert mellom 1991 og 1993. Disse bilene greide 0-100 på under fem sekunder. Det var like raskt, eller raskere, enn de fleste samtidige superbiler… Det er derimot slett ingen Syclone jeg setter meg inn i nå.

Sierra er ”bare” en Chevrolet Silverado under skallet. Men når den er utstyrt med en 5,3-liters V8, pirres de autofile nervene likevel. Testbilen har fått en eksosoppgradering, noe som merkes i samme øyeblikk som nøkkelen vris om. For en macho lyd! Akselerasjonen er god, selv om det må en voldsom kickdown og påfølgende turtallstyning til for å hente ut de latente kreftene. Det er ikke noen tvil om at denne bilen annonserer mer krefter enn den faktisk har, både med utseende og lyd.

Foto: Autofil Vis mer

Null-til-hundre på litt over åtte sekunder er likevel svært respektabelt. Men ute på motorveien begynner glansbildet å slå seriøse sprekker. Utstyrt med 22” felger blir det lille som fantes av komfort tilintetgjort, og med bladfjærer på bakakselen er ikke svinger noe morsomt tema heller. Jeg morer meg heller med å kjøre opp på siden av små sportsbiler på motorveien, trå pedalen i bunn og skremme vannet av sjåføren når det gigantiske sidemonterte eksosrøret brøler inn i sidevinduet…

Foto: Autofil Vis mer

Interiør
Ikke forvent deg en orgie av attraktiv materialbruk og fresht interiørdesign. Å sette seg inn i en amerikansk pick-up byr på mindre visuelle herligheter enn ei østtysk kantine fra DDR-tiden. Tynn plast og et merkelig fireeiket ratt som omtrent ikke er mulig å holde på en naturlig måte, samt utstyrsliste som begynner og slutter med aircondition og cruisekontroll er ikke oppløftende lesning. På den andre siden er det robust og funksjonelt, og kan betjenes uten motstående tomler – noe jeg mistenker er målestokken for amerikansk interiørdesign generelt.

Foto: Autofil Vis mer

Oppsummering
Jeg kommer stadig tilbake til Syclone og Typhoon. Jeg synes det er litt synd at GMC ikke har fortsatt galskapstrenden som de i sin tid var med å starte. I stedet får vi omdøpte Chevrolet’er med helt greie V8-motorer. På den andre siden gjør det deletilgangen rimelig grei. Alt som passer på Silverado, passer også her. Motoren er jo skuddsikker, så det eneste du trenger å bekymre deg om på budsjettfronten er bensinutgiftene. For de blir fort firesifrede, gjerne flere ganger i måneden ved jevnlig bruk.

Foto: Autofil Vis mer

Og er det verdt det når bilen egentlig ikke er det råskinnet på veien som den prøver å framstå som? Misforstå meg rett, bilen er mer enn kvikk nok. Men den oppleves ikke som uanstrengt rask – du må tvinge kreftene ut av den, og da blir litt av moroa borte. Men når du kan sikre deg en Silverado eller Sierra for under 200 000 kroner med lav kilometerstand, begynner pipa å spille Yankee Doodle igjen…

Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil

Testresultat

GMC Sierra (2000)

Mye motor for relativt lite penger

Går ikke så bra som den burde, sluker bensin