HOTELLSJEFENS SAMLING: I Lærdal holder Johannes Einemo på å skape et mekka både for seg selv og andre bilinteresserte. Foto: Paal Kvamme
HOTELLSJEFENS SAMLING: I Lærdal holder Johannes Einemo på å skape et mekka både for seg selv og andre bilinteresserte. Foto: Paal KvammeVis mer

Hotellsjefens bilsamling i Lærdal

Gjør bygda i Sogn og Fjordane til et mekka for bilinteresserte

Johannes Einemo nøyer seg ikke bare med en frekk bilsamling på hotellet i Lærdal.

Tordenskrallet som nettopp filleristet Lærdalsøyri har gått over. Tolv tørste sylindre i V-formasjon har sloknet. En futuristisk Lamborghini-dør har løftet seg til værs.

Italienske Lamborghini samarbeider nå om å lage super-elbil.

- Bil er livet. Det er det jeg brenner for, gliser Johannes Einemo der han svinger seg ut av en sjokkgul 2002 Murciélago.

Ikke at han trengte å si det. Ikke når du ser bilparken som Einemo har stilt opp i bakgården på Lærdalsøren Hotel. Det verneverdige trebygget fra 1880 har overlevd tvangssalg, nazi-okkupasjon og Lærdalsbrannen i 2014. Nå skal hotellet få bryne seg på noe helt annet:

Bilentusiaster fra inn- og utland.

Bor på hotellet

Eric Clapton og kong Harald er blant bilentusiastene som har besøkt Lærdalselven for å fiske villaks. Nå håper Einemo på at bygden skal bli et naturlig stoppested for alle bilklubbene og -entusiastene som svinger rundt på Vestlandet.

- Tanken er å kombinere hotellet og min egen bilinteresse. Dette skal bli et kjekt sted for motorinteresserte å stoppe, spise og drikke og kanskje overnatte før de kjører videre.

- Det er jo masse bilklubber som drar i samlet flokk til Vestlandet. I sommer var Lamborghini-klubben her. Da stod det sikkert 20 Lamboer i bakgården, sier han drømmende.

Ikke at vi har mye greie på å drive hotell. Men én ting synes åpenbart: Er du hotelldirektør, må du ha direktørbil.

LAMBO-FEST: I sommer dukket rundt 20 Lamborghinier opp hos Johannes Einemo. Foto: Privat Vis mer

Deilig direktørbil

Like utenfor hovedinngangen står en smellvakker, sølvgrå Mercedes W108 fra 1972. Da snakker vi datidens S-klasse, en direktørdrøm med 4,5-liters V8 bak den vakre grillen.

Siden det er en amerikansk modell har den rattgir - her i Europa måtte vi nøye oss med girspaken mellom setene.

- Dette er en spesialmodell med ekstra lange bakdører. Den ble kun laget i rundt 1800 eksemplarer. Alle gikk til USA, du fikk ikke bestilt denne i Europa, sier han.

- Og så har den de amerikanske lyktene, såklart. Antakelig er dette den eneste europeiske bilen som er penere i USA-versjon!

Resten av samlingen er heller ikke til å kimse av: En rød 1991 Lamborghini Diablo. Nevnte 2002 Lamborghini Murciélago. En svart 1981 Ferrari 308 GTBi. Og til hverdagsbil, en antiterrorpoliti-aktig 2004 Mercedes Geländewagen 400CDI, med diesel-V8 og AMG-pakke.

Til sammen har Johannes Einemo hatt 60-70 biler. Mannen er rett og slett bilgal så det holder.

ITALIENSK BAKGÅRD: I bakgården står hotelldirektørens Lamborghinier utstilt. En 2002 Murciélango og en 1991 Diablo. Familiebilen er en Mercedes-Benz G-Klasse, med fireliters diesel V8. Foto: Paal Kvamme Vis mer

Volvo-eier som 12-åring

De første antydningene til diagnosen begynte da Einemo var åtte år, og fikk en Ferrari-bok i presang. Pjokken ble besatt.

- Siden har jeg vært frelst - spesielt på italienske superbiler, sier han.

Guttungen nøyde seg ikke med å bla i bilbøker og ha Lamborghini-plakat på gutterommet.

- Jeg kjøpte min første bil da jeg var 12 år. En Volvo 245 stasjonsvogn, som jeg rullemalte med racingstriper og kjørte hjemme på gården.

SMÅSNURREN: I puben Småsnurren er veggen fulle av motor-memorabilia. Selv gummiristen på bardisken har Lambo-logo. Foto: Paal Kvamme Vis mer

- Som 12-åring? Hva sa mor og far til det?

- Det gikk fint! Den gangen kjørte du traktor når du var 12 år. Vi hadde et jorde der jeg fikk lov til å kjøre. Det eneste problemet var at jeg måtte jo jobbe for å få råd til bensin.

- Jeg skrudde og solgte. Hadde nok 40-50 biler før jeg fikk lappen.

Japan kaller

Guttungen skjønte tidlig at det var penger å tjene på å fikse opp gamle biler. Han utdannet seg til billakkerer, så bilene han solgte så riktig bra ut. Men de kostbare italienske drømmebilene lot vente på seg. Istedet brukte han hvert bidige kronestykke på japanske sportsbiler: Evo, Impreza, Supra, 3000GT og 240Z.

- Bortsett fra Honda NSX har jeg hatt omtrent alt som finnes av japanske sportsbiler, sier 33-åringen.

Snart ble han eier av en Dodge Viper GTS, sinnataggversjonen av Viper, som i tillegg var betydelig oppgradert.

- De hadde tatt alle delene fra en løpsbil og satt på en gateregistret Viper. Masse karbondeler, motor på 650 hestekrefter - på hulene. En helt sinnsyk bil, sier han.

- Og helt ubrukelig.

Vill, villere, Viper

Amerikaneren sporet så man skulle tro det var en rodeohest Einemo prøvde å temme. Bilen dro i alle retninger, det var knapt mulig å bruke alle kreftene, og dårlige vestlandsveier hjalp definitivt ikke.

I tillegg hadde han en Mitsubishi Evo Tommi Mäkinen Edition og en Dodge SRT-10 Viper pickup. Du vet, den med V10-motor på over 500 hk og toppfart på 248 km/t - ikke verst for en gårdsbil.

HOTELLBIL: Parkert til høyre står en nydelig og ekstra lang versjon av datidens S-klasse.
Foto: Paal Kvamme Vis mer

Djevelen dukker opp

For seks år siden dukket drømmebilen opp. En knallrød 1991 Lamborghini Diablo. En italiensk djevel med V12-motor på 492 hestekrefter. Dreiemoment som en lastebil. Motorlyd du aldri kommer til å glemme. Utseende som kan få folk til å kjøre av veien.

Einemo ble stormende forelsket, og ryddet alt han hadde på parkeringsplassen for å sikre seg nøklene til det italienske beistet.

- Jeg hadde jo alltid hatt lyst på en italiensk supersportsbil, sier han, og legger til at Diabloens første eier var den noe kontroversielle Formel 1-toppen Flavio Briatore.

- Diablo er en ekstremt mye bedre kjøremaskin enn Viperen. Det er ingen plakatbil, det er en løpsbil. Du ligger omtrent når du kjører, og den går som bare det. Det er helt rått, sier han.

Lur oppskrift

Einemo har funnet en oppskrift som ser ut til å fungere.

Har han lyst til å bli kjent med en bil, så kjøper han kjerra, bruker den og selger den videre - mer eller mindre for det samme som han kjøpte bilen for. Slik har han vært eier av både Ferrari 360, Lotus Esprit V8 Twinturbo og Porsche 911 Turbo.

- Slik har jeg fått litt erfaring med ulike sportsbiler, sier han.

- Og ingenting gir samme følelse som når du presser en Lamborghini-V12.

KONTRAST: En knallgul Murciélago er litt av en kontrast til den gamle trehusbebyggelsen på Lærdalsøyri. - Du ligger omtrent når du kjører, og den går som bare det. Det er helt rått, sier eieren. Foto: Paal Kvamme Vis mer

Gul slektning

For to år siden fikk den røde djevelen selskap av en yngre, og noe mindre diabolsk, slektning. Tro oss: en knallgul, sci-fi-aktig Murciélago er litt av en kontrast til Lærdals eldgamle, verneverdige trebebyggelse.

- Murciélagoen er mye lettere å kjøre, raskere og mer behagelig. Skal jeg nedover i Europa, er det Murciélago som gjelder. Skal jeg ha meg en søndagstur, er det Diablo, sier han.

- Så du liker best Diabloen?

- Ja. Den er mer analog. Bakhjulstrekk, og har verken ABS, servostyring eller traksjonskontroll. Bare 500 hk rett ut på hjulene. Den dreper deg hvis du gjør feil.

Norges første bilturist

Bilturisme er langt fra noe nytt i Lærdal. Høsten 1901 kjørte Norges første bilturist, nederlandske Petrus Scheltema Beduin, fra Kristiana til Lærdal. I en 1901 Panhard et Levassor med åtte hestekrefter.

- I det han kom i land fra fergen i Kristiania, sto tollerne og krevde en luksusavgift på 200 kroner - mye penger den gang. Så fikk han forbud om å kjøre utenfor Oslo. Det brydde han seg ikke om, og kjørte helt til Lærdal, sier Einemo.

STREVSOM TUR: I 1901 havnet Norges første bilturist i Lærdal. Foto: Norsk teknisk museum Vis mer

Flåte av MX5-er

Tanken er å ha de to Lamborghiniene utstilt i bakgården om sommeren, som en futuristisk italiensk kunstutstilling. I tillegg har han planer om å kjøpe inn en håndfull billige roadstere til gjestene, slik at disse kan få en helt unik opplevelse av fjord- og fjellandskapet.

– Jeg lurer på å kjøpe tre-fire Mazda MX-5, eller BMW Z3. De er billige, har god kvalitet og små motorer, slik at folk ikke kjører seg ihjel på Flåklypa Grand Prix-veiene her.

Bruker alt på bil

- Hvordan får man råd til en slik bilpark, egentlig?

- Hehe, sier han.

- Folk tror sikkert jeg er født med sølvskje i ræven, men det er jeg ikke. Jeg har jobbet fra jeg var en neve stor, og aldri brukt penger på tull. Verdiene mine ligger i bilene.

- Hva blir din neste bil?

- Vettafilleren. En nyere Lamborghini er ikke tema. De er så lettkjørte at du blir nesten litt lei. Det er ikke så kult at den blonde damen din med silikonpuppene setter seg inn i sportsbilen din og kjører den like lett som deg, sier Johannes Einemo.

- Du mister jo litt mandighet i nye biler!