¤ FØRSTEINNTRYKK: A2 under lupen

Med smarte detaljer og lure løsninger fremstilles Audi A2 som et familievennlig alternativ. Men gratis er den slett ikke.

Smart detalj: du slipper å åpne panseret for å etterfylle olje og spylevæske. Hvor godt det funker å helle spylevæske i den grunne "koppen", gjenstår å se... Vis mer

Men aluminiumrammens konstruksjon er smart med tanke på plassutnyttelse. Bagasjerommet består av 2 "plan" (se bilde), der det underste planet kan brukes til et reservedekk -- eller man tar bare med seg kompressor og reparasjonssett som er standard utrustning. Da er det plass til 110 liter bagasje under planet, 270 liter over.

Baksetene (A2 er i utgangspunktet en 4-seter, men kan også leveres som 5-seter) kan deles 50/50, bakseteryggen kan justeres i 2 vinkler, seteryggen kan felles ned, setet kan foldes mot forseteryggen -- eller du kan ta ut baksetene hver for seg. Midtkonsollen mellom baksetene kan også fjernes, og gulvet er da helt flatt frem mot forseteryggen -- bortsett fra 2 "groper" som er fotbrønnen til baksetepassasjerene.

Ikke best bak?

Nettopp denne fotbrønnen bidrar til effektiv plassutnyttelse -- baksetepassasjerene sitter med føttene lavere en forsetepassasjerene, og kan dermed sitte nokså nær forseteryggen og likevel ha god plass.

For de aller minste i baksetet kan turen likevel bli litt ugrei -- barn blir ofte bilsyke når de ikke kan se verken fremover eller til sidene. Fremover sperres utsikten av forsetene, mens A2 sin høye skulderlinje sørger for dårlig sikt til sidene. Dette er en mistanke vi har -- som vi ikke kan få bekreftet eller avkreftet før bilen kommer til Norge i august.

Dyr, men billig

Den avanserte teknikken med utstrakt bruk av aluminium fører i første rekke med seg en del usynlige verdier. For det første er bilen svært lett, med 1,4-liters bensinmotor veier den 895 kilo. I tillegg er karosseriet stivt og sterkt, og dermed kollisjonssikkert. A2 er for øvrig utstyrt med 4 kollisjonsputer 2 foran, 2 på siden, men kan også utstyres med 2 "Sideguard" kollisjonsputer i full lengde som strekker seg fra A til C-stolpen.

Dette bør medføre lavt drivstoff-forbruk og lave forsikringspremier. A2 er heller ingen racerbil, med 0 - 100 km/t på 12 sekunder. Et snev av GTI-følelse får du kanskje i A2 1.4 Tdi som har samme effekt som bensinmotoren (75 hk), men betydelig høyere moment (195 mot 126 Nm). Akselerasjonstiden fra 0 - 100 er omtrent lik for begge: 12, 0 for bensin og 12,3 for diesel. Akselerasjon i fort er derimot helt motsatt, fra 60 - 100 km/t bruker bensinversjonen 17,0 i 5. gir, mens dieselversjonen er nede i 13 sekunder!

Ja, det er nøyaktig de samme motorene du finner i for eksempel VW Polo. Men nei, A2 er ikke bygget på samme plattform, og A2's plattform er det ingen umiddelbare planer om å bruke i andre biler i VW-familien.

Det er for øvrig samme motor i "3-liters" varianten av Audi A2 som i VW Lupo. Om tilpasningene Audi har gjort for å lage en bil som bruker under 3 liter drivstoff pr. 100 km -- se egen artikkel.

På tur med A2

Vi er alltid forsiktige med å trekke bastante konklusjoner om en bils kjøreegenskaper i forbindelse med et par hunder kilometers kjøring ved en utenlandslansering. Men det er ingen tvil om at A2 1.4 Tdi oppleves som vesentlig friskere enn sin bensindrevne kollega. Og mer støyende. Og at de begge er typisk tyske i oppsettet, adskillig mer komfortabel i 110 km/t på en motorvei enn ved 30 km/t over fartshumper og brostensbelagte bygater.

Men det er heller ingen særlig tvil om at A2 har kjøreegenskaper så det rekker, og dersom vårt førsteinntrykk stemmer har A2 adskillig mindre bussfølelse enn et par av konkurrentene. Uten å nevne navn i denne sammenheng, men det er jo ikke så mange å velge mellom…