HØY: Alfa Romeo gir blaffen i terreng-egenskapene, men bakkeklaringen er allikevel 20 centimeter. Det er høyt. Den kunne ha kledd å blitt jekket ned en god del og fått ennå større diameter på hjulene. 20-tommers felger er ikke spesielt stort på biler av denen størrelsen. Foto: Rune M. Nesheim
HØY: Alfa Romeo gir blaffen i terreng-egenskapene, men bakkeklaringen er allikevel 20 centimeter. Det er høyt. Den kunne ha kledd å blitt jekket ned en god del og fått ennå større diameter på hjulene. 20-tommers felger er ikke spesielt stort på biler av denen størrelsen. Foto: Rune M. NesheimVis mer

TEST: Alfa Romeo Stelvio Q4 Quadrifoglio

«Folke-Ferrarien» innfrir forventningene

Alfa Romeo lager hodebry for Mercedes-AMG, Porsche og BMW med SUV-en Stelvio Q4 Quadrifoglio.

De dype setene klyper hardt om sideflesket. På rattet er startknappen rød.

Et lett trykk senere har 2,9-literen startet og snurret i gang to turboer. For å imponere vrir vi den store DNA-knappen mellom setene over til Race. Man må dra den ekstra langt, nesten som en barnesikring for å aktivere den.

QUADRIFOGLIO: Alfa Romeos verstingbiler får dette merket på forskjermen. Foto: Rune M. Nesheim
QUADRIFOGLIO: Alfa Romeos verstingbiler får dette merket på forskjermen. Foto: Rune M. Nesheim Vis mer

Plutselig høres det ut som det sitter et par karer med hver sin trombone på fullt utstrekk i bagasjerommet. Alfaens V6 har en særegen dov lyd. Den kan minne om en amper løve som beskytter sitt nylig nedfelte bytte. En hissig mørk urknurring.

Undertegnede drar spaken til Drive. Bilen rykker lett. Et lite blipp på gassen rykker den knallblå SUV-en i gang, som et lite vennlig bitt i nakken. Vi kjenner imidlertid med en gang at dette er blodig alvor.

Lenge leve galskapen

Dette er det nærmeste man kan komme en følelse av Ferrari, dersom alle familie-kriteriene skal hakes av. Man må jo ha SUV, fem dører, bagasjeplass, bakkeklaring og høy sittestilling. Ja, her har du den.

Og den lille rare bilprodusenten med den brokete fortiden satser sportslig så det holder. Se bare på modellrekka: Lille Mito er borte. Giulietta tas ikke lenger inn. Nå finnes bare 4C, Giulia og Stelvio. Samtlige med pervers motoreffekt på toppmodellene. Fornuften er borte. Lenge leve galskapen!

OSER MUSKLER: Det er ikke lenger et must at Alfa Romeo skal være knall rød. Blå med gule kalippere er hot stuff blandt Alfistaene om dagen. Quadrifoglio har 20-tommere standard og fargede plastskjermer. Foto: Rune M. Nesheim
MIDTMOTOR: Motoren er trukket langt bakover og det er lite overheng foran samtidig som det er mye overheng bak. Det sikrer 50-50 vektfordeling. Siden den også er hovedsakelig bakhjulstrukket, får man en fine bakhjulstrukne balansen og en flott turn in i sving. Foto: Rune M. Nesheim
RACE: På A og N er støtdemperne "myke". I D blir de litt stivere, men trykkes det på knappen i midten går den over i soft. I Race, som på bildet, blir demperne knallharde. Da kan du også stille demperne ned til midten, men ikke lavere. Du får ikke anledning til hardere demping enn forhåndslagring på noen av programmene. Foto: Rune M. Nesheim
VELG FARGE: Sorte bremsekalippere er standard, men du kan få røde eller gule for 4.500 kroner ekstra. Karbonkeramiske bremser er tilgjengelig for 72.000 kroner. Foto: Rune M. Nesheim
ALT AV: Du bør vite hva du gjør når du vrir bryteren over på race. Da slås stabilits- og sikkerhetssystemer av og du opererer helt på egenhånd. Foto: Rune M. Nesheim
LITEN SKJERM: Vi digger måten vi navigerer på skjermen med et hjul og to knapper. Men herregur så liten skjermvisning da? Her har de utnyttet 8,8-tommeren dårlig. Foto: Rune M. Nesheim

Alle de siste bilene har bakhjuls-trukket layout, og Giulia og Stelvio, som deler samme plattform, tillater også trekk på alle fire. Det er ingen tvil om hvor den ønsker å bli Alfahannen: Det er i toppsjiktet, sammen med BMW, Mercedes og Audi.

Den rampete lillebroren til sossen Maserati Levante. Det er jo en ganske spenstig plan, fra en produsent som bare har produsert forhjulstrekk-baserte biler siden 1987.

Både Giulia og Stelvio er bygget på samme plattform og deler det aller meste av både av motor, drivverk, understell og interiør. Giulia fås både med diesel og bensin, manuell og automat, bakhjulsdrift og firehjulstrekk, Stelvio fås kun med automat og firehjulsdrift. Hybride drivlinjer kan vi se langt etter.

Hissig

Vi kjører Stelvio Q4 Quadrifoglio. Det er verstingen i programmet. 2,9-literen er trimmet hardt. Til sammenligning kan vi nevne at BMW M3 leverer 467 hester fra sin 3-liter. Porsche Macan Turbo, med Performance Pack, yter 440 hester fra sin 3,6 liter. Mercedes bruker en 4-liters V8 for å få nøyaktig den samme effekt som Alfa Romeo gjør her.

Og det er nettopp bølla AMG GLC 63S som stirres rett inn i øynene. Til nå har det vært den sinteste og råeste flokken, og så langt fra vanlig Mercedes GLC du kan komme. Når vi sparker planken i bunn på Alfaen, skjønner vi at den byr på akkurat den samme brutaliteten - og spiller på den samme frykten følelsene.

Der biter den tvert. Det skriker litt i hjulene, og den bykser av gårde. Det er lite raffinement i drivverket, og lite som isolerer deg fra effektleveransen der fremme. Den føles manuell, ikke som en tekno-boks som har tatt fra deg all styringa og serverer kultiverte opplevelser.

Firehjulstrekk

Stelvio starter som bakhjulstekk, og klorer ikke foran før den mister grepet bak. Da kan den låse helt slik at du får like mye drift foran som bak. Grepet på de 285 mm brede bakhjulene sikres med elektrisk bakdiff, som styres av en dynamisk momentfordeler. Den sikrer at kreftene sendes ut til ytterhjulet der grepet ligger.

Ut av skarpe svinger føles den nesten som om man får forhjulsløft på innerhjulet, selv om understellet normalt virker stivt og holder bilen paddeflatt på veien. Q4 flyter nemlig aldri på veien - den stusser og spretter.

Skal du ha komfort, vennligst velg dieselen på 210 hester, eller let hos en annen fabrikant. Styringen er noe helt annet enn i noen annen SUV. Det tynne rattet (vi liker ikke tykke ratt) formidler styring og underlag på en måte man sjelden opplever i dag.

Den er utrolig tight og presis. Man skulle nesten tro de hadde hentet ekspertise fra Ferrari. Du får fullt rattutslag på en drøy runde på rattet. Fantastisk i byen og enda mer fantastisk hvis du har det travelt på svingete småveier. Da kan den store, men forholdsvis lette SUV-en plasseres på centimeteren der du vil ha den.

Alltid stiv

Om du lurer; denne bilen blir aldri noen fløtepus. Dette er ingen myk bamse for kosegutter. Uansett hvilken av DNA-innstillingene du bruker, er dette imidlertid en svært direkte og nærværende bil.

Advanced effiency prøver den å være litt mindre blodsugen. Men ikke mindre enn at den drikker over literen uansett.

Regn med et forbruk på 1,5 liter, hvis du kjører som du vil. Den lille bensintanken (64 liter) må fylles ofte.

Fokus på dynamisk

For å spare bensin i denne modusen, girer dobbeltclutch-kassa ut når du går av gassen og turtallet presses så langt ned at det høres ut som løven får lyst å hoste litt. Da er gassresponsen kunstig treig og man får ikke maks effekt før man tar kickdown. Bilen oppleves nesten sløv.

Demperoppsettet er Soft både på A og Normal. Soft betyr langt stivere enn en normal bil - eller Macan Turbo også, for den saks skyld.

Man merker fort at Alfa Romeo har lagt mest arbeid i kjøremodus Dynamic. Da får man rapp og fin gassrespons, og girkassa blir mye mer leken. Her møtes det markant med gir og mellomgass ved fartsreduksjon, og trombonene får en lysere og skarpere tone. På knappen i midten av DNA-hjulet lyser det opp en hvit støtdemper som indikerer at den strammes opp noe.

Trykker du på knappen, går du tilbake til mykt oppsett. Det er her du vil ligge til vanlig, med mindre du kjører fryktløst på små svingete veier.

GODE GARANTIER: Alfa Romeo kjører knallbra garantiordninger. Hele 7 års garanti eller 200.000 km, 30 år på lakk og 8 år på rust. Er ikke det rimelig bra for en muskelbil? Nesten et kjøpsargument alene. Foto: Rune M. Nesheim
GODE GARANTIER: Alfa Romeo kjører knallbra garantiordninger. Hele 7 års garanti eller 200.000 km, 30 år på lakk og 8 år på rust. Er ikke det rimelig bra for en muskelbil? Nesten et kjøpsargument alene. Foto: Rune M. Nesheim Vis mer

Når du aktiverer Race kvitteres det med en rød støtdemper, Rødt race-symbol og automatiske horn i panna. Du får også en vennlig henstilling om å bruke padlene bak rattet, for å få en ekstra bra dag. Da snakker vi en Ferrari for familien.

Vi og omgivelsene får et lydbilde som er så rått og herlig at man våkner av drømmene om det. Du vekker andre også, om du er ute om natta og kjører ...

Ikke vant med slikt i en SUV

Fortsatt lyden av urkraft i bunn, og en skarp trompetlyd med skikkelig vibro og knattring - eller raping når neste gir legges i. Lydbildet kan minne om en gammel luftkjølt 911 med aggressivt effektanlegg. Den følelsen man opplever når bilen legger inn neste gir på 7.100 omdreininger, mens du trodde du bare hadde tangert 5. Man får litt den samme følelsen i Nissan GTR også.

Apropos padlene bak rattet. Du vil neppe se noen større padler i noen SUV - noensinne. De er nesten latterlig store, men noe av grunnen er at de sitter fast på rattstammen og ikke følger rattet.

Det gjør også at bevegelsen er noe lengre enn vi er vant med. Man får ikke den samme klikk-følelsen Den lune grovmælte motoren lurer oss med et skyv fra lave turtall man ikke er vant med i en SUV, så rødmarkeringen nås raskere enn man tror. Med full gass, oppleves dramatikken fra lav fart og i sving, og vi lar oss stadig overraske over hvor sterk den er når vi bare skal ha en liten fartsøkning med svak berøring på moro-pedalen.

Du får en monumental og deilig kraft, på den måten at du aldri vil gå av igjen. Fartsøkningen er sjokkerende rask. Såpass rask at den legger det aller meste bak seg. 0-100 går unna på 3,8 sekunder. Videre til 160 på 5 sekunder. Toppfarten er solide 283 km/t. SUV-en biter godt fra seg på dragrace-stripa også, der den skal klare kvartmila på 10-tallet.

Testresultat

Alfa Romeo Stelvio Q4 Quadrifoglio

Vi digger at Alfa Romeo fyller det ledige rommet som konstant hardcore SUV.

Mye power, rask, direkte, umaskert, rå lyd, stor plass. Bra pris.

Litt billigfølelse på design og interiør, ikke så moderne som konkurrentene.

Se alle våre tester

Raskest på ringen

Det finnes SUV-er som er raskere fra 0-100 og har høyere toppfart, men Alfa Romeo Stelvio Q4 Quadrifoglio kan enn så lenge kalle seg den raskeste SUV-en rundt Nürburgring, med tiden 7.51,7.

Når man ser på lista over rekordtider på «Ringen», vil man bli overrasket over hvilke sportsbiler som ligger bak. Det forteller mye om hva som bor i den, og forklarer følelsen av stiv sportsbil når du kjører den til daglig.

Som du sikkert skjønner, er ikke dette en bil du setter deg likegyldig inn i. Den involverer deg og krever din oppmerksomhet.

SUV-en girer aldri silkemykt, og ting går en smule mer rykkete og hardhendt for seg, enn man forventer i en SUV. Men det man også får, er en sjukt direkte styring med en formidlingsevne og presisjon man heller aldri har opplevd i en SUV.

Skuffende multimedia

Isolert sett er Stelvio sportslig og fin inni, men en smule gammeldags. En viss Mazda-følelse kryper inn over oss, uten at det nødvendigvis er en forkleinelse. Skinn på dashbordet med kontrastsømmer blir standard også på ordinær Stelvio i Norge fra nå av, karboninnlegget er imidlertid kun for Quadrifoglio.

To kule analoge målere med en fin 7-tommers kjørecomputer er på plass foran deg. Kjørecomputeren styres fra stilken på vindusviskeren, som forøvrig styrer viskerne på en noe utradisjonell måte.

GOD PLASS BAK: Man sitter helt greit i baksetet, men justeringa av temperatur må de foran ta seg av. Foto: Rune M. Nesheim
HARDE: Stolene er harde men gode. Her har du lengdejustering på puta, tilt foran og bak, justerbar korsryggstøtte og sidevanger. Foto: Rune M. Nesheim

Multimediaskjermen er lettfattelig og enkel å betjene, fra et hjul og to knapper på midtkonsollen. Deilig. Men for en latterlig dårlig oppløsning på en skjerm som virker liten i det romslige dashbordet.

Riktignok er den visstnok 8,8 tommer, men layouten er bygget opp på en måte at man ikke bruker hele på visning.

Det gir blant annet et latterlig lite ryggekamera også. Da virker det ille å betale 26.200 kroner for den. Det virker en smule nakent og plast-tungt på midtkonsollen. Det holder ikke mot de bilene den sammenlignes med.

Men når det er sagt, virker det som om italienerne har skrudd sammen Stelvio bra. Her er det lite som vitner om knirk og løse deler - selv om knappen for å lukke igjen den elektriske bakluka ikke kommer ut igjen av seg selv.

Alfa har husket på det viktigste. Sittestillingen er bra. Man sitter passe lavt, og de elektrisk betjente stolene har både uttrekk og tilt i alle retninger, mens også sidevangene er justerbare. De kan ikke justeres like mye som i mesteren BMW, men bra nok.

Baki sitter man også bra, mens bagasjerommet er svært, med masse smårom under gulvet. Bakseteryggen er 40/20/40-delt, så dette er en fullverdig familiebil, uten plasskompromisser.

Dårlig utstyrt

Utstyrsmessig henger imidlertid ikke Alfa Romeo helt med om dagen. Vi har nevnt skjermen, men den har verken head-up display, varme i baksetene eller kjølig foran heller. Det er fortsatt bare Bi-Xenon med lysstråle som følger hjulene, ikke utmasking av annen trafikk.

Den har adaptiv fartsholder og nødbrems-assistent, men ikke aktiv filholder og filskifter. Ikke at vi savner det, men konkurrentene har denne teknologien.

Foreløpig kan du kun kjøpe avtakbart tilhengerfeste. Det er litt primitivt i denne prisklassen, men til gjengjeld betaler du bare 5.000 kroner for det. Sorte bremsekalippere er standard, de store røde koster bare 4.500 ekstra.

Gammeldags

Utseendet skal man være forsiktig med å uttale seg om. Smaken er som baken, men er ikke linjene og de myke formene litt gammeldags? Nå er det mye skarpe linjer og avanserte lykte-arrangement som gjelder.

Luftutslippene på panseret, felgene, kalipperne, de store enderørene ... minner det ikke litt om ettermontert styling? Og Stance har ikke Alfa Romeo fått til, hverken på Stelvio eller Giulia. Bilen sitter ikke «nedpå» hjulene.

Joda, det er en SUV, men må den se ut som en Touareg med luftfjærene på fullt løft? Etter min mening er ikke utseendet helt i boks ennå, men det er nok av de som synes det er det. Det ser man på hilsener og tomler opp langs veien.

Stelvio Quadrifoglio er med andre ord noe helt annet enn det meste. Det betyr dessverre at salgstallene aldri vil bli høye, men samtidig at de som er hardcore nok, endelig får en sportsbil i SUV-format til en langt behageligere pris enn Mercedes AMG GLC.

Alfa Romeo Stelvio Q4 Quadrifoglio

Motor:V6, 24V twinturbo, bensin
Slagvolum:2891 ccm
Effekt - o/min :510 hk / 6500
Dreiemoment - o/min:600 Nm / 2500
0-100 km/t:3,8 sek
Toppfart:283 km/t
Forbruk:0,91 l/mil
CO2-utslipp:210 g/km
Tankvolum:64 liter
L/B/H:470/1955/168 cm
Akselavstand:288 cm
Dekkdimensjon:255/45R20 - 285/40R20
Bagasjerom:525/1600 liter
Egenvekt:1660 kg
Hengervekt:2300 kg
Pris fra kr.:1.418.800
Pris testbil:1.464.850