Køkjøring

Flere elbiler løser ikke problemet

KOMMENTAR: Vi kjører svære SUV-er og sitter der mutters alene og stamper i morgenrushet. Et av de største trafikkproblemene løses ikke av at bilene elektrifiseres.

KØ, KØ OG ATTER KØ: Forhåpentligvis er køproblemene noe som følger vår generasjon og ikke neste. Foto: Bjørn Eirik Loftås
KØ, KØ OG ATTER KØ: Forhåpentligvis er køproblemene noe som følger vår generasjon og ikke neste. Foto: Bjørn Eirik LoftåsVis mer

Så skjedde det igjen. To biler dunket inn i hverandre på E6 ved Kløfta. Ingen stor dramatikk, ingen ble skadet, men ringvirkningene i ettermiddagstrafikken ble som ventet store.

Selv hadde jeg akkurat kjørt fra jobben i Oslo da jeg hørte om det på radioen. - Hendelsen skaper store trafikale utfordringer for trafikken sørfra, kunne radiostemmen melde. Nei, du sier ikke det.

PENDLER: Dinsides redaktør Bjørn Eirik Loftås har kjent på pendlerfrustrasjoner i mer enn 23 år. Foto: K. Alnes
PENDLER: Dinsides redaktør Bjørn Eirik Loftås har kjent på pendlerfrustrasjoner i mer enn 23 år. Foto: K. Alnes Vis mer

For meg startet køen startet allerede på Østre Akervei, flere kilometer før påkjøringsfeltet til E6 - 25 kilometer unna hendelsen. Jeg så på klokka, den var 1550. Det var 1 time og 10 minutter til barnehagen stengte. Ville jeg rekke det? Neppe. Jeg burde selvfølgelig ha kjørt fra jobben tidligere. Når skal jeg lære?

Har du små barn i barnehage og litt reisevei ut fra en av de store byene våre, kjenner du garantert følelsen. Den er alt annet enn behagelig. Og når stresshormonene herjer i kroppen, kommer alltid den samme tanken snikende, den om at man egentlig burde solgt huset, sluttet i jobben og kjøpt seg et enkelt krypinn ved sjøen, anlagt en åkerlapp, anskaffet seg en robåt og børstet støv av fiskestanga.

Veitrafikken i pressområdene er rett og slett ekstremt sårbar. Skal det bli flyt, må samtlige bilister være fokusert, tette lukene og for guds skyld ikke kollidere. To biler som dunker lett inn i hverandre i Oslo-rushet, betyr kjapt en times forsinkelse for tusenvis av andre.

Verre blir det når vi blir så rike at vi kan kjøpe oss svære doninger på over 2 tonn, der vi kan sitte mutters alene og stampe oss gjennom den stadig tettere og tregere ettermiddagstrafikken.

Ta en sjekk selv på mandag, og se hvor absurd få biler som har mer enn én person om bord.

Er det rart det blir køer av slikt?

Jovisst har bilene blitt sikrere og mer miljøvennlige. Problemet er bare at de fortsatt er bygd rundt det eldgamle «hest og kjerre-prinsippet», der man sitter i en vogn med hjul som ruller på en vei. Bilene kan være så moderne de bare vil, men grunnprinsippet forblir det samme - bare pimpet til et nivå der kollisjoner, forsinkelser, stress, svevestøv, utslipp og kostbart vedlikehold har blitt naturlige ingredienser.

Man kan begynne å lure på om det virkelig har vært framskritt, eller om vi bare har blitt ekstremt gode på å sminke gamle idéer.

Framskritt hadde vært å heve transportmiddelet godt over bakkenivå, og frakte det for eksempel via master eller søyler. Disse kunne fulgt terrenget, og dermed ville man unngått store inngrep i naturen. Man hadde unngått møtende trafikk, kollisjoner med dyr og mennesker som ferdes på bakkenivå, brøyting, veisalting, asfaltering, omkjøringer og annet svineri - og den dagen man har kommet på en enda bedre idé, kunne mastene helt enkelt demonteres og etterlate seg minimalt med spor.

Elon Musks Hyperloop er bygd rundt dette prinsippet, og ville vært aldeles glimrende for å frakte folk raskt over store avstander (halv time mellom Oslo og Trondheim, for eksempel). Så kan man forestille seg langt enklere varianter for nærtransport.

MINIMALE INNGREP: Hyperloop-rør på søyler kan bli en realitet mange steder om noen år. Illustrasjon: Hardt Hyperloop
MINIMALE INNGREP: Hyperloop-rør på søyler kan bli en realitet mange steder om noen år. Illustrasjon: Hardt Hyperloop Vis mer

Jeg forstår selvfølgelig at en radikal omlegging ikke er mulig på kort sikt, men ett eller flere paradigmeskifter innen persontransport kommer til å tvinge seg fram før eller senere.

Enn så lenge kan vi bli flinkere til å dyrke de gode idéene som gjør det beste ut av dagens situasjon.

Den første og viktigste må være å gjøre behovet for å kjøre til jobben mindre.

Å bedre kollektivtilbudet er naturligvis viktig, selv om det å si det, for lengst har blitt en floskel. Vel så viktig: Gjør det attraktivt for arbeidsgivere å tilrettelegge for hjemmekontor. Vi har alskens tekniske løsninger i dag som fjerner følelsen av å sitte isolert. Bruk dem!

Det må samtidig skapes gode incentiver for å kjøre flere sammen. Tre i dieselbilen i morgenrushet? Javel, da slipper du å betale bompenger. Kjører du elbil, holder det å være to. Du trives best alene i kjempe-SUV-en din, sier du? Helt greit, men det kommer til å koste deg.

TWIZY: Elbil i miniformat. Foto: Renault
TWIZY: Elbil i miniformat. Foto: Renault Vis mer

Små, elektriske biler som Renault Twizy og lignende bør fortsatt være avgiftsfrie. Slike kompakte og lette fartøyer betyr mindre køer og mindre svevestøv.

Elsykler bør subsidieres og konseptene videreutvikles, også for transport av flere (tenk hest og kjerre, minus hesten).

Elsparkesykler er et byfenomen av vår tid, og det bør omfavnes og tilrettelegges for, ikke forbys bare fordi det har vært noen uhell den første våren de dukket opp i bygatene.

Alt dette kan gjøres allerede i dag - og vi vet også at konseptene med selvkjørende fartøyer som plukker deg opp der du er og frakter deg dit du vil, med stor sannsynlighet vil være her allerede i morgen - hvis vi bare fortsetter å utvikle ideene.

Det ser jeg ingen grunner til at vi ikke bør gjøre.