Ukens veteran: 1977 Mercedes 250 W123

Evighets-maskinen

Hva om det gikk an å kjøre en staselig veteranbil året rundt, uten å bruke mer penger enn på en moderne bruksbil? Det var spørsmålet jeg stilte meg. Nå har jeg svaret.

HELÅRSBIL: Veteranbiler er ikke kun forbeholdt solskinnsdager på over 20 grader. Mercedes W124 fingerer utmerket som helårsbil! Foto: Stein Inge Stølen
HELÅRSBIL: Veteranbiler er ikke kun forbeholdt solskinnsdager på over 20 grader. Mercedes W124 fingerer utmerket som helårsbil! Foto: Stein Inge StølenVis mer

Her er et lite glimt av mitt drømme-trafikkbilde: Nye og gamle velholdte entusiastbiler, kjørt av glade og fornøyde eiere året rundt. Slik ser det dessverre ikke ut i dag. Vi ser riktignok mange flotte kjøretøy på veiene når sola skinner på sommerhalvåret. Men så fort høstkulda setter inn, forsvinner de tilbake til garasjer og fjøs, hvor de dvaler i de kalde månedene.

Grunnen er jo åpenbar: Salt. Hvis det var mulig å ferdes på vinterveier uten å høre korrosjonen formelig tygge seg gjennom karosseriet, ville nok mange flere av oss kjørt staselige veteranvogner også i det mørke halvåret. Men av og til dukker de opp, de stae entusiastene som trasser både jantelov og - tilsynelatende - sunn fornuft og kjører rundt i doninger som en ellers må på museum for å legge øynene på i vinterkulda.

VAKERT: Mercedes W123 bærer noen av bilhistoriens mest elegante og harmoniske linjer. Den blir bare penere og penere med tiden. Foto: Stein Inge Stølen
VAKERT: Mercedes W123 bærer noen av bilhistoriens mest elegante og harmoniske linjer. Den blir bare penere og penere med tiden. Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Dette har fått meg til å tenke: Må det nødvendigvis bety en rask og ubehagelig død for alle flotte firhjulte følgesvenner hvis en våger seg ut i saltlaken? Neppe. I alle fall ikke hvis en tar noen forhåndsregler. Det var en spennende tanke, men lenge ble det også bare med det. Helt til omstendighetene ville det annerledes ...

Hos Bård Risan på Rud Vintage Garage i Bærum sto den perfekte bilen - en klassisk evighetsmaskin fra merket med stjerne på panseret.

En 1977 Mercedes 250 W123.

INTERIØR: Et slikt førermiljø finner du ganske enkelt ikke maken til hos moderne biler. Både komfort og plassforhold er på topp. Foto: Jamieson Pothecary
INTERIØR: Et slikt førermiljø finner du ganske enkelt ikke maken til hos moderne biler. Både komfort og plassforhold er på topp. Foto: Jamieson Pothecary
INTERIØR: Et slikt førermiljø finner du ganske enkelt ikke maken til hos moderne biler. Både komfort og plassforhold er på topp. Foto: Jamieson Pothecary
INTERIØR: Et slikt førermiljø finner du ganske enkelt ikke maken til hos moderne biler. Både komfort og plassforhold er på topp. Foto: Jamieson Pothecary
INTERIØR: Et slikt førermiljø finner du ganske enkelt ikke maken til hos moderne biler. Både komfort og plassforhold er på topp. Foto: Jamieson Pothecary
INTERIØR: Et slikt førermiljø finner du ganske enkelt ikke maken til hos moderne biler. Både komfort og plassforhold er på topp. Foto: Jamieson Pothecary
INTERIØR: Et slikt førermiljø finner du ganske enkelt ikke maken til hos moderne biler. Både komfort og plassforhold er på topp. Foto: Jamieson Pothecary
SIKKER INVESTERING: Både i 1977 og fortsatt i dag. Foto: Mercedes-Benz
SIKKER INVESTERING: Både i 1977 og fortsatt i dag. Foto: Mercedes-Benz Vis mer

Godt egnet for helårsbruk - eller?

På papiret er dette en av bilhistoriens mest solide konstruksjoner. Både motor, drivverk og karosseri er kjent for en enkel ting: Holdbarhet. Men selv de beste ingeniørene kan ikke gjøre noe med stålets reaksjon på salt. Derfor har mange artsfrender gått dukken gjennom årene. Men dette eksemplaret bar ikke videre stort preg av vinterbruk. Noen små rustbobler kunne skimtes her og der, men ingenting avskrekkende. En kald februardag trillet derfor Mercedesen ut av lokalene til forhandleren og inn i det ukjente.

LANGTURSBIL: Langtur på kontinentet ble tatt på strak arm. Den taklet både Autobahn og trange smågater i Amsterdam. Foto: Stein Inge Stølen
LANGTURSBIL: Langtur på kontinentet ble tatt på strak arm. Den taklet både Autobahn og trange smågater i Amsterdam. Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Det første som slo meg, var hvor lettkjørt og solid den føltes. Med litt over 277 000 kilometer på telleverket ville enhver bruksbil vist tydelige slitasjetegn. Ikke denne.

Gjennom bilhistorien er det bare en håndfull modeller som kan skilte med lignende holdbarhet. De fleste fra før 1980 har enten Peugeot- eller Mercedes-logo i grillen. (Jepp, før i tiden var faktisk Peugeot skikkelige evighetsmaskiner!) Derfor var det få bekymringer som plaget meg de første milene.

Et par små vedlikeholdspunkter ble likevel adressert, som en slakk mutter på gass-staget og bytte av en litt sliten radiator, som selger Bård Risan tok på sin regning. Nå kunne milene bare begynne å rulle ..!

AMSTERDAM: Her står vår bil ved siden av en annen herlig veteran-sedan. Volvo 164. Foto: Stein Inge Stølen.
AMSTERDAM: Her står vår bil ved siden av en annen herlig veteran-sedan. Volvo 164. Foto: Stein Inge Stølen. Vis mer

Jomfrutur på kontinentet

Det tok ikke mange dagene før Mersja fikk sin første store utfordring. Kursen ble satt mot Amsterdam via hundrevis av kilometer med frifartssoner gjennom Tyskland. Der ga den gamle sliteren klar beskjed om at hastigheter over 140 km/t strengt tatt var unødvendig. Ikke på grunn av manglende motorisering; den 2,5 liter store rekkesekseren leverer riktignok bare 129 hestekrefter, men gjør så med stil langt opp i registeret. Nei, her var det girkassen som buttet. Fire manuelle trinn på gulvet er ikke mye å rutte med når en ferdes på Autobahn. Typisk norsk å ikke velge den dyrere femtrinnskassa ...

Etter at bil og sjåfør hadde blitt enig om riktig tempo, ble turen svært så trivelig. Nærmere tusen fullstendig problemfrie kilometer ble forsert før dekkene atter igjen rullet på norsk grunn.

Det eneste aberet? Forbruk. Nå begynte jeg å forstå hvorfor mange Mercedes W123-entusiaster heller velger den firesylindrede 230E eller den større sekssylindrede 280E-motoren.

Nøkkelen ligger i den enkle bokstaven E, som står for Einspritzung. 123-modellen var den første i rekken som tok dette i bruk, noe som senere også ble navnet på hele modellserien. Men min 250 måtte klare seg med en særdeles drivstofftørst og ikke spesielt sofistikert forgasser av typen Solex 4A1. Mang en Mercedes-mekaniker korser seg og spytter i bakken bare de hører navnet. Den er visstnok noe skikkelig dritt å skru på. Heldigvis fikk vi aldri oppleve dette i praksis ...

ALSIDIGE: Mercedes W123 fungerte utmerket som påskebil. Foto: Stein Ingen Stølen
ALSIDIGE: Mercedes W123 fungerte utmerket som påskebil. Foto: Stein Ingen Stølen Vis mer

Fra Autobahn til påskefjellet

Hjemme i Norge var vinteren langt ifra over. Som en samvittighetsfull bilentusiast spylte jeg Mersja grundig både over og under etter hver biltur av betydning. Ikke et gram salt skulle få ligge for lenge! Hvis en klarer å holde dette ved like, kan mange potensielle korrosjonstrusler elimineres. Men også jeg begynte å kjenne på skyldfølelsen. Derfor ble det vedtatt å ta med vogna opp i vinterfjellet, hvor saltet aldri finner veien ned på bakken. Der måtte vel Mersja trives?

Skal du på langtur? Slik pakker du bagasjen forsvarlig i bilen

Et tidsriktig skistativ ble lånt av bilens tidligere eier og langrennsskiene trygt plassert på taket. Så ble stjerna vendt mot påskefjellet hvor prikkfrie vinterveier ventet. Og forventningene ble innfridd: Oppe på Filefjell, hvor familien ofte samles til diverse friluftsaktiviteter, fant Mercedesen seg godt til rette.

Med gode vinterhjul og differensialbrems var aldri fremkommelighet et nevneverdig problem, heller. Så trivelig var det faktisk å kjøre vogna at skiene et par dager ble værende på taket til fordel for koseturer med den firhjulte. Det ble et ekte veteran-vintereventyr som fortsatt står varmt i minnet.

PREMIUM: Mercedes W123 var premiumbil og statussymbol på syttitallet. Foto: Stein Inge Stølen
PREMIUM: Mercedes W123 var premiumbil og statussymbol på syttitallet. Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Et uproblematisk bilhold

Merke: Mercedes
Modell:250 W123
År:1977
Motor:R6, 2,5 liter
Effekt:129 hk v/5500 o/min
Moment:196 Nm v/3500 o/min
Toppfart:180 km/t
0-100 km/t:11,5 sek
Forbruk:1,32 l/mil
Vekt:1360 kg
L/B/H:473/179/144 cm
Bagasje:500 liter

Etter at våren endelig kom til landet og det forbaskede saltet ble forvist tilbake til helvetes avgrunner, gikk eierskapet fra bra til bedre. Med stabilt oljeforbruk og like stabilt (om enn noe høyt) bensinforbruk har dagene og milene blåst avgårde. Over 12 000 kilometer har Mersja rullet, og det med stor stil. Hvilke uforutsette kostnader har dukket opp? Svaret er enkelt: Ingen.

Jeg mistet en hjulkapsel på en kosetur til Lillehammer, men denne ble erstattet av en tilsvarende donert av en entusiastisk Mercedes-mekaniker (takk, Ernst!!) og kostet derfor ikke ei krone.

Jeg har lært en viktig lekse av dette eksperimentet: Det er verken vær, vind eller salt som bestemmer om en bil lever eller dør. Det er eieren, det.

PS! Mercedes er nå solgt og lever et ukjent liv et annet sted i Norge.