Test: Volvo XC40 T5 Twin Engine

Endelig er den ladbar

Men du må betale en del for Volvos minste, nå ladbare SUV.

NOE FOR SEG SELV: XC40 skilller seg markant fra øvrig Volvo-design og har nesten mer til felles med søskenbarnet Polestar 2 designmessig. Hybridlinjen er helt egen og tilbys bare med forhjulstrekk. Foto. Rune M. Nesheim
NOE FOR SEG SELV: XC40 skilller seg markant fra øvrig Volvo-design og har nesten mer til felles med søskenbarnet Polestar 2 designmessig. Hybridlinjen er helt egen og tilbys bare med forhjulstrekk. Foto. Rune M. Nesheim Vis mer

Volvos minste SUV, den litt småklumpete sjarmerende XC40 er nå endelig kommet som ladbar hybrid. Hurra, tenker man kanskje. De ladbare versjonene er ofte de mest prisgunstige modellene.

Men det stemmer ikke helt her. Den ladbare hybriden kombinerer em 3-sylindret 1,5 liter på 180 hester og 265 Nm med en elektrisk motor mellom motor og girkasse på 82 hk og 160 Nm.

MATT: Rattet har mattsorte knapper, mens de større Volvoene har pianofinish. Like lekkert i matt. Foto: Rune M. Nesheim
GODE: Kanskje Volvos beste seter. Foto: Rune M. Nesheim
PLASS NOK, LITE UTSYN: Bakdørene er nesten latterlig korte og høye og små barn får problem med å se ut. Foto: Rune M. Nesheim

Systemeffekt på 262 hk og 425 Nm gjør den til den sprekeste XC40 før el-versjonen P8 AWD Recharge med 408 hk kommer på markedet, forhåpentligvis i løpet av året.

Dette er en helt annen løsning enn vi ser på de øvrige Volvomodellene. Der brukes bensinmotoren foran og elmotoren på bakhjulene, slik at man enten har en bakhjulstrukket elbil, eller en forhjulstrukket hybrid med ekstra dytt fra bakhjula.

XC40 er bare forhjulsdrevet og har en elektrisk motor montert som en vorte utenpå automatkassa som er på sju trinn. Elektronikken kobler inn og ut de to motorene på best mulig måte utfra hvilke kjøreprogram du har valgt.

Ikke i mål

Hybridsystemet er på langt nær optimalt på XC40. For det første fungerer bilen ikke helelektrisk om du ønsker det. Den tenner motoren et lite minutt i starten på hver kjøretur, da vi prøvde å kjøre helelektrisk.

FORVIRRING: Man har begynt å bruke Recharge i markedsføringen for den ladbare versjonen. Hold dere til det som står på bilen. Foto: Rune M. Nesheim
STUSSELIG: Man må kunne forvente at skinasjonen Sverige har bedre forhold til skiene enn denne bitte lille gjennomlastningsluka. Foto: Rune M. Nesheim
EKSTRA PLASS: Siden batteriet er plassert midt i bilen, har man fortsatt fullverdig bagasjerom. Foto: Rune M. Nesheim
VARME: Det kan være nyttig dersom man prøver seg på elektrisk kjøring i vinterkulda. Foto: Rune M. Nesheim

Dette er dessuten den eneste ladbare hybriden vi har testet siste året, som ikke har klart å starte kupevarmeren før avreise en eneste gang under uken vi hadde den til disposisjon.

Velges Pure elektrisk kjøring, får du rett og slett ikke varme i kupéen. Det var ikke antydning til varme fra varmeapparatet i minus 5 grader, før motoren startet - etter at elektrisk rekkevidde var brukt opp etter 42,2 kilometer. Da kan du i prinsipp glemme elektrisk kjøring om vinteren.

Rekkevidden var ikke langt unna de 45 bilen lovte ved oppstart. Etter endt testrute på 20 mil, viser kjørecomputeren et forbruk på 0,51 liter på mila.

Det er ikke så langt unna sannheten. Når tanken var fylt opp, ble faktisk forbruk 0,51. Gir du blaffen i å lade bilen, ser forbruket ut til å kunne legge seg på 0,61 l/mil på tilsvarende tur. Da har du i tillegg varme i bilen.

Dårlig samspill

Forbruket er ikke revolusjonerende lavt, faktisk høyere enn vi oppnår med firehjulsdrevet Toyota RAV4 som ikke er ladbar, er større, har firehjulsdrift og koster mindre.

EFFEKTMÅLER: Så lenge dråpen er tom, som på bildet, kjører man fossilfritt. Foto: Rune M. Nesheim
EFFEKTMÅLER: Så lenge dråpen er tom, som på bildet, kjører man fossilfritt. Foto: Rune M. Nesheim Vis mer

Samspillet mellom motorene og girkassa kunne også vært bedre. Kjøres bilen i hybrid er den rett og slett sjokkerende treig i mange tilfeller. Man har opptil 3 sekunders ventetid fra man planter gassen til det skjer all verden. Da går man fra å ha god tid, til å bli en fare i trafikken på vei ut av kryss, forbikjøringer og så videre.

Småbil med storbilkomfort

Den har et lekent småbildesign, men ved siden av en mellomklasse-SUV ser den ikke liten ut. Og det er den ikke heller - i så måte overrasker den stort.

Man sitter i kanskje Volvos beste seter. De er ikke like setene i de andre Volvo-ene, men virker mykere. Vår bil har elektrisk førerstol med høydejustering og tilt. Rattet kommer godt til deg.

Man kjenner igjen de digitale skjermene og flere av knappene fra øvrige, men knappene og pynten i rattet er ikke høyglans og aluminium, men matt plast, uten at det ødelegger for et bra inntrykk.

DETALJER: Volvoen har et generelt høyt nivå på detaljer og materialkvalitet. Foto: Rune M. Nesheim
TRÅDLØS: Laderen ligger enkelt til. På grunn av batteripakkas plassering mellom setene, er det lite andre rom i midtkonsollen. Foto: Rune M. Nesheim
TUNGVINT: Du må vippe girspaken to ganger uansett om du skal fremover eller bakover. Foto: Rune M. Nesheim
EKSTRA: Elektrisk åpning av bakluka koster ekstra. Foto: Rune M. Nesheim
NESTEN SOM RESTEN: Det meste av innvendig design kjennes igjen fra resten av Volvoene, men kjøreprogram er plassert på bryter ytterst til høyre mens startknappen er plassert opp på dashen ved rattet. Foto: Rune M. Nesheim
SIKKER: Volvoen har full pakke av sikkerhetssystemer. Foto: Rune M. Nesheim

Vri-knappen for start og stopp er byttet ut med en trykknapp i dashbordet … heldigvis, og rullehjulet for kjøreprogrammer er flyttet opp i knapperaden ved volumknappen. Egentlig bare bra det også. Det betyr plass til mer i midtkonsollen.

Det er akkurat plass nok i baksetet, men det føles nok mer enn noe annet som et fangehull for små barn. Dørsidene er nesten komisk høye, og du skal ha mange puter om de skal se ut av vinduene.

R: Sort ramme og sorte detaljer forøvrig er noen av kjennetegnene for R-Design. Foto: Rune M. Nesheim
R: Sort ramme og sorte detaljer forøvrig er noen av kjennetegnene for R-Design. Foto: Rune M. Nesheim Vis mer

Bagasjerommet er overraskende stort, og gulvet er solid og gjennomtenkt. Reiser du det opp, får du en dyp brønn og to knagger å henge bæreposer på. Baksetene er bare 40/60 delt og man kan bli en smule skuffet over den puslete skiluka i en bil produsert av skinasjonen Sverige.

Komfortmester

Utseendet gir inntrykk av spretne letthåndterlige kjøreegenskaper. Isteden opplever man at man kjører en svær SUV. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det. Mange vil derimot føle de får mye for penga, og det gjør ikke noe for prisen er stiv for småbilen, selv om den er en avgiftsfri ladbar hybrid.

Du føler du kjører noe tungt, trygt og komfortabelt, uten særlig tilbakemelding fra hverken ratt eller rumpe. Understellet er riktignok satt litt småstivt opp, så man savner litt følelsen av å flyte.

UT FRA MENGDEN: Designen ligner ingen annen, selv ikke de andre i Volvo-familen. Volvo XC40 T5 Twin Engine. Foto: Rune M. Nesheim
UT FRA MENGDEN: Designen ligner ingen annen, selv ikke de andre i Volvo-familen. Volvo XC40 T5 Twin Engine. Foto: Rune M. Nesheim Vis mer

Den har blant annet samme autonome kjøring som øvrige modellprogram. Vi kan ikke se vi savner noe som helst. Den har til og med skikkelig adaptiv fartsholder. Der er Volvo veldig gode og en av de som ikke konker ut så snart det blir dårlige forhold.

Du får også adaptive lys som lyser veldig bra, selv om det her bare er nær og fjernlys i kombinasjon med svingbare kurvetåkelys. Man får også delvis autonom kjøring med i prisen.

Testresultat

Volvo XC40 T5 Twin Engine

Terningkast 4
Føff i trynet og stiv pris.

Komfortabel, luksuriøst interiør, grei plass.

Tvilsom hybrid løsning, tørst og dyr.

Girstanga er av typen liten og mangler trykknapp som må holdes inne for å bytte gir. Slik er det på Volvos andre hybrid-modeller også.

Det innebærer at man må gjennom nøytral hver gang man skal fremover eller bakover. Det holder med andre ord ikke å dra eller dytte en gang, man må gjøre det to ganger. En irritasjon og unødvendig manøver, men man venner seg til det.

For dyr

Volvo opererer med tre utstyrsnivå. Momentum er billigst (fra 470.000 kr). Den luksuriøse Inscription og sporty R-Line koster det samme (510.000 kr).

Vi kjører R-Line med teknikkpakke og lastepakke samt tonede ruter, elektrisk førerstol, elektrisk betjent tilhengerfeste og 19-tommere. Ferdig på veien er prisen rett under 600.000 kroner. Det er vel stivt for en kompakt-SUV med hybride begrensninger.

Vi tipper den blir vanskelig å selge i halvåret man venter på den elektriske versjonen med firehjulstrekk og 408 hester til en startpris på 490.000 kroner.

Volvo XC40 T5 Twin Engine

Bensinmotor:R3 Bensin Turbo
Slagvolum:1477 ccm
Effekt - o/min :180 hk / 5800
Dreiemoment - o/min:265 Nm / 1500
Elmotor :82 hk / 160 Nm
Batteri:9,7 kWt
Systemeffekt262 Hk / 425 Nm
Drivlinje:7-trinns dobbeltclutch. Forhjulstrekk
0-100 km/t:7,3 sek
Toppfart:205 km/t
Forbruk WLTP:0,25 l/mil
CO2-utslipp WLTP:57 g/km
Tankvolum:48 liter
L/B/H:445/186/165
Akselavstand:270 cm
Dekkdimensjon:235/60R18
Bagasjerom:460/1336 liter
Egenvekt:1800 kilo
Hengervekt:1800 kilo
Pris fra kr.:510.000
Pris Testbil kr.598.975