Det verste er ikke is

Tør du? Vintersyklist-tipsene fra en som gjør det selv.

<strong><b>VINTERSYKLIST:</strong></b> Vi kan drømme om vinterhvite veier, tomme for biler og sporete snø. Men vintersyklisten møter vel så ofte nattsvart asfalt med en og annen isflekk. Skal du la de dystre utsiktene skremme deg? Foto: THOMAS STRZELECKI
VINTERSYKLIST: Vi kan drømme om vinterhvite veier, tomme for biler og sporete snø. Men vintersyklisten møter vel så ofte nattsvart asfalt med en og annen isflekk. Skal du la de dystre utsiktene skremme deg? Foto: THOMAS STRZELECKI Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I desember i fjor prøvde Dinsides journalist Thomas Strzelecki seg som vintersyklist for første gang, og ble overrasket: Vintersykle til jobb. For det er ikke så skummelt som mange synes å tro.

Mer om hva som skal til for å få flere til å sykle til jobben året rundt

Selv har jeg syklet året rundt de siste fire-fem årene. Ikke som treningssyklist, men som vanlig jobb-pendler uten ambisjoner om å slå verken egne eller andres rekorder.

Sykling er rett og slett den raskeste og mest effektive måten å komme seg fra A til B på i en overfylt (i norsk sammenheng) storby som Oslo.

Men også andre steder i landet har sykling under alle forhold slått an. Det viser ikke minst erfaringene fra Alta.

<B>SYKKELFØRE?</B> Ser veien slik ut, går det fint an. Men pass deg for nysnø på blank is. Foto: ALL OVER PRESS
SYKKELFØRE? Ser veien slik ut, går det fint an. Men pass deg for nysnø på blank is. Foto: ALL OVER PRESS Vis mer


Som ildsjelen Gjermund Abrahamsen Wik sier:

Det er ytterst få dager - selv langt der oppe i nord - som det ikke er mulig å sykle.

Men det skal innrømmes at det ikke går like fort som om sommeren, og det sier seg jo selv at det ikke er like behagelig å legge ut på sykkelen en dag med blåst, snøføyke og minus ti som en skyfri sommermorgen med 15-20 grader i lufta.

Om du først våger deg utpå, er det viktig å bli sett, ha piggdekk og å kle seg godt. Og føler du deg usikker på vær og føre er det nok best å la sykkelen stå.

Alt nybegynneren behøver vite om piggdekk på sykkelen

Rekker ikke å brøyte

Distansen til min egen arbeidsplass er cirka ni kilometer, og på hjemveien er det mye oppoverbakke. Greit om sommeren, men også stort sett om vinteren.

På dager da det har vært tungt snøfall på natta og brøytemannskapene bare har rukket å klargjøre de viktigste fartsårene kan det by på problemer å manøvrere sykkelen på stikkveier i boligområder med lite trafikk, men ellers er min erfaring fra Oslo at bilveiene stort sett brøytet eller i det minste godt oppkjørte. Det samme gjelder det bilfrie gang- og sykkelveinettet, som heldigvis er godt utbygget i området der jeg sykler (Groruddalen ned mot sentrum).

Refleks: Sjekk merket, det er ikke alle som faktisk virker

Nysnø på blank is verst

Islagt vei er i seg selv ikke noe stort problem med piggdekk, og på hardpakket snø går det også greit.

Det er nysnø på blank is jeg har dårligst erfaringer med. Felter med løs snø på is er ofte vanskelige å oppdage, så her gjelder det å sette ned farten.

Mens en bråbrems på bar asfalt i verste fall fører til at du ramler forover over styret, gir en tilsvarende brems på vinterføre deg «aketur». Husk forsiktig nedbremsing i god tid før lyskryss og andre hindringer.

Disse tjukkasene er som skapt for røft vær og underlag

En sinna syklist

Med gode piggdekk sklir du ikke så lett sidelengs (unntatt på nevnte nysnø). Svinger føles også trygt. I så måte har du omtrent samme kontroll som på sommerføre.

Som alltid når du ferdes i trafikken på sykkel lønner det seg å kjøre passivt og hensynsfullt.

En sinna syklist er kanskje farligst for seg selv, men kan også skade andre. Det gjelder i enda større grad vinterstid.

Varm og synlig

Bli sett:

Vær også nøye med hva du har på deg. Bruk gul refleksjakke eller refleksvest over vanlig vinterjakke. I tillegg bør du ha refleksbånd rundt anklene. Jo lenger ned refleksen sitter, desto lettere ser bilistene deg.

Husk også påbudt lys foran og bak (gult/hvitt foran og rødt bak - gjerne med blink). Det er også påbudt med refleks både foran og bak, samt på pedalene (se alle kravene til påbudt utstyr på Tryggtrafikk.no).

Hold deg varm:
På hendene: Vanlige votter fungerer fint, men det er lettere å betjene brems og styre med vanter eller hansker. Skihansker eller andre vannbestandige hansker med varmt fòr innvendig er ideelt.

På overkroppen: Vanlig vinterjakke går bra, men disse kan bli for varme om du for eksempel har en hjemvei med mye oppoverbakke. Ofte vil det være bedre med lag. Ytterst et skall mot regn og vind, innerst en varm fleecejakke eller en tynn ullgenser.

På hodet: Vanlige vinterluer er ofte for tykke til å brukes med hjelm. Jo tynnere, jo bedre. Men pass på at den er varm - mange mener ull er overlegent her. En balaclava (finlandshette) er ideell på de kaldeste dagene, siden den dekker både hode, ører og deler av ansiktet. Men vær forsiktig med å dekke til munnen - du får fort åndenød i motbakkene!

På underkroppen: Blir det under minus ti, bør du ha langt undertøy. Men stort sett går det greit med tykke jeans. Om det blåser kraftig og/eller regner/sludder, bør du ha overtrekksbukser.

På føttene: Lave vintersko fungerer fint, mens støvler kan bli i tyngste laget. Ullsåler anbefales i tillegg til tykke sokker i den kaldeste perioden. Om du vil sykle med lettere sko, kan vinterovertrekk være en god løsning.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer