Vegvesenet vurderer nye fartsgrenser

Det kan bli 70- og 40-grense på mange norske veier

TØI-rapport konkluderer med at 35 liv kan spares dersom fartsgrensen senkes fra 80 til 70 km/t.

REDDER LIV: Dersom fartsgrensene senkes fra 80 til 70 og fra 50 til 40, vil det kunne spare mellom 20 og 35 liv og gi opp mot 135 færre hardt skadde, ifølge Transportøkonomisk institutt. Foto: Rune Korsvoll
REDDER LIV: Dersom fartsgrensene senkes fra 80 til 70 og fra 50 til 40, vil det kunne spare mellom 20 og 35 liv og gi opp mot 135 færre hardt skadde, ifølge Transportøkonomisk institutt. Foto: Rune KorsvollVis mer

Vegdirektoratet jobber nå med å utrede den videre skjebnen til forslaget, som Transportøkonomisk Institutt (TØI) lanserte i fjor.

- Vi har god framdrift i arbeidet, men det er ennå for tidlig å trekke noen konklusjon om hva som blir utfallet av saken. Vi tør heller ikke anslå noe tidspunkt for når en avgjørelse i saken er klar, sier kommunikasjonsrådgiver Kjell Solem i Vegdirektoratet til Dinside i dag.

Sparer 20 til 35 liv

Det var Statens vegvesen som bestilte rapporten fra TØI. Den ser på hvilke tiltak som må settes i verk for å kunne oppfylle den såkalte nullvisjonen for drepte og skadde i trafikken.

Her konkluderes det med at én av de viktigste tiltakene er at fartsgrensen på veier med 50 km/t settes ned til 40 km/t, at dagens veier med 60 km/t får 50 km/t og at fartsgrensen på 80 km/t senkes til 70 km/t. På veier med midtdeler er det imidlertid mulig å ha en høyere fartsgrense enn 80 km/t, ifølge rapporten.

Dersom fartsgrensene settes ned, slik rapporten viser, vil det hvert år redusere antall drepte i trafikken med mellom 20 og 35, og antall hardt skadde med mellom 70 og 135, konkluderer Rune Elvik, som står bak TØI-rapporten.

OGSÅ I FRANKRIKE: På veien rundt Paris ble fartsgrensen satt ned fra 80 til 70 km/t for flere år siden. Foto: Scanpix
OGSÅ I FRANKRIKE: På veien rundt Paris ble fartsgrensen satt ned fra 80 til 70 km/t for flere år siden. Foto: Scanpix Vis mer

Bilistene uenige

Han er samtidig tydelig på at det er et flertall blant trafikantene som er uenig i at fartsgrensene bør senkes. Flertallet ønsker at dagens grenser beholdes. Dette vil i så fall bety at antall drepte og skadde i trafikken vil forbli som det er i dag, mener Elvik.

– Vi har bestilt rapporten for å skaffe oss kunnskap om hva som eventuelt er mulig å gjøre med fartsgrensene i framtiden. I en annen rapport har vi sett på hva som skjer dersom vi setter ned farten fra 80 til 70 km/t på 10.000 kilometer av veinettet. Rapportene vil være med på å danne grunnlaget, dersom vi skal lage forslag til nye fartsgrensekriterier, sa sjefingeniør Arild Ragnøy i Statens vegvesen, da Dinside omtalte rapporten i fjor.

Ikke tall, men mennesker

Norge er ikke alene om å vurdere lavere fartsgrenser. Sverige har allerede innført en fartsgrense på 70 km/t på landeveier med to felt uten midtdeler. I Frankrike ble fartsgrensen senket fra 90 til 80 km/t på 400.000 kilometer av landeveiene i 2017.

NULLVISJON: Statens vegvesen har en nullvisjon når det gjelder antall drepte i ulykker på norske veier. I 2029 skal ikke flere enn 350 bli drept eller hardt skadet. Det er det første målet. Foto: Rune Korsvoll
NULLVISJON: Statens vegvesen har en nullvisjon når det gjelder antall drepte i ulykker på norske veier. I 2029 skal ikke flere enn 350 bli drept eller hardt skadet. Det er det første målet. Foto: Rune Korsvoll Vis mer

Guro Ranes, som er avdelingsdirektør med ansvar for trafikksikkerhet i Vegvesenet, har et mål om at antall drepte og hardt skadde ikke skal overstige 350 innen utgangen av 2029. I 2018 var dette tallet 661.

– Dette er ikke tall, det er mennesker vi snakker om. Utviklingen så langt har vært positiv, men vi kan ikke vise til like gode tall når det gjelder antall hardt skadde. Den gruppen må vi vie mer oppmerksomhet framover, sa Ranes under Arendalsuka i fjor.

Selv om Statens vegvesen og Vegdirektoratet nå er i gang med å utrede den videre veien for fartsgrensene, er ikke alle enige i at dette er riktig medisin for å få ned antall drepte og skadde i trafikken. Deriblant Morten Stordalen, som er samferdselspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet (FrP).

FOKUS PÅ FART: - Høy fart fører til alvorlige ulykker. Derfor er dette ett av våre fokus-områder framover. Om fartsgrensene bør senkes, har vi imidlertid ingen mening om. Det er det andre som vet best om, sier UP-sjef Runar Karlsen til Dinside. Foto: UP
FOKUS PÅ FART: - Høy fart fører til alvorlige ulykker. Derfor er dette ett av våre fokus-områder framover. Om fartsgrensene bør senkes, har vi imidlertid ingen mening om. Det er det andre som vet best om, sier UP-sjef Runar Karlsen til Dinside. Foto: UP Vis mer

- Uaktuelt å sette ned farten

- For oss er det helt uaktuelt at fartsgrensene skal settes ned til 70 og 40 km/t. Vegdirektoratet bør heller fokusere på nye og bedre veier for å få ned drepte og hard skadde. Alle er enige om at trafikksikkerhet er viktig og at en drept i trafikken er en for mye. Vi mener imidlertid at Vegdirektoratet først og fremst bør konsentrere innsatsen om nye veinormaler og bedre veier, slik at vi får enda flere møtefrie veier, sier Stordalen til Dinside.

- Hvis ikke fartsgrensen er satt slik at folk opplever den som riktig, og gir forsvarlig hastighet i forhold til omgivelsene rundt seg, vil de miste respekten for dem. Vi kan ikke ha fartsgrenser som strider mot folks sunne fornuft, fortsetter han.

Politikerne avgjør

Stordalen tror at den positive utviklingen i antall drepte og hardt skadde, som vi har hatt på norske veier de siste årene, først og fremst skyldes sikrere biler, bedre veier, bedre vedlikehold av veiene og bedre opplæring av trafikantene.

Norge er allerede det landet i Europa som har færrest antall drepte og hard skadde i trafikken. I fjor omkom 108 personer i trafikken, mens 553 ble hardt skadd. I 1970 ble til sammenlikning 560 personer drept på norske veier. På den samme tiden er trafikken på veiene mer en tredoblet.

Spørsmålet om fartsgrensene på norske veier skal senkes til 70 og 40 km/t, er det til slutt Samferdselsdepartementet og politikerne som avgjør.