Skråblikk

Derfor er framtiden selvkjørende

Bensinhoder over hele landet fortviler: Biler som kjører av seg selv vil til slutt ta over. Lik det eller ikke - du har deg selv å takke ...

HETESLAG: Pass deg i varmen, det gjør noe med adferd i trafikken! Foto: NTB / Scanpix
HETESLAG: Pass deg i varmen, det gjør noe med adferd i trafikken! Foto: NTB / Scanpix Vis mer

Sommervarme gjør noe med adferden til folk. Sola fjerner mye av fornuften og gjør oss til en stor gjeng med risikosportutøvere.

Vi drikker litt mer enn vi burde, flørter litt mer med det motsatte kjønn enn partneren synes er innafor og svir av litt mer penger enn vi har råd til. Vi gir rett og slett gir litt mer F i hverdagslige ting generelt. Og det er fint.

Det heter «å slappe av». Det gir oss balanse og spenning. Alt dette kan jeg forstå og godta, bortsett fra på ett område: På veien!

Livsfarlig kamp

Det var i fjor vår, og solen hadde meldt sin ankomst. Gradestokken viste 25+ ute, og jeg var på vei til Gardermoen i tidenes nest minst inspirende bil (kun slått av Nissan Sunny) – min grå VW Tiguan, fra 2009. I speilet hadde jeg en Volvo XC90, som lå cirka 2,72 cm fra fangeren min. Jeg holdt meg litt over fartsgrensa. Det var stappet med biler i høyre felt, og foran meg likedan.

Likevel hadde Hr. XC90 tatt opp kampen. Han blinket med fjernlysene og laget apelignende gestikulerende bevegelser med armene. Avstanden til bilen min var livsfarlig, og i bakhodet hadde jeg at tett trafikk har en tendens til å bremse opp uten særlig forvarsel.

Jeg satte på nødblink, som en måte å si «unnskyld meg, men ...». Det hjalp ingenting. Hr. XC90 rattet litt fra side til side, blinket med lys og pekte mot tinningen med pekefingeren. Jeg prøvde nødblink-taktikken en gang til, men denne gangen med et par forsiktige nedbremsinger i tillegg. Det var ikke nok til å endre farten, men nok til å få på et lite lysorgel, bak der. Han tettet avstanden til 1,62 cm og vinglet enda mer.

Nå er var det ikke morsomt lenger. Passasjerene mine var redde. Etter 200 meter med blinking, laget bilene til høyre nok plass for at jeg kunne flette meg inn. Hr. XC90 suste forbi, 20 meter, før han klistret seg inntil fangeren på neste bil og fortsatte med samme seanse. Så, én kilometer senere, svingte han inn til en bensinstasjon. Ikke en avkjøring, neida, kun en bensinstasjon. Seriøst?

HUSK! Følg oss på Instagram: @dinsidemotor_autofil
HUSK! Følg oss på Instagram: @dinsidemotor_autofil Vis mer

– Det er varmen, sa kona, som den fornuftige av oss.

Sikkert, tenkte jeg, for jeg ante ikke hvorfor XC90-en følte for å sette så mange bilisters sikkerhet i fare, bare for å komme to sekunder raskere fram til en bensinstasjon.

Autonom fremtid

Noen argumenterer for at autonome kjøretøy ikke har empati, og at de dermed ikke er sikre nok. Om valget står mellom å treffe en motkommende bil eller en mor gående med barnevogn, klarer ikke en datamaskin å ta det riktige valget, uansett hvor mange forhåndsbestemte algoritmer den har. Men da spør jeg: Vil et menneske klare å ta et bedre valg i samme situasjon?

Det er nettopp mangel på empati som gjør det hele så genialt. En autonom bil er ikke påvirket av en dårlig dag på kontoret, barn som krangler i baksetet eller gradestokken ute som bikker 25 grader.

Like etter at Hr. XC90 hadde svingt av, var det på'n igjen. To ungdomsgjenger i hver sin skamsenkede '92 1,6-liters Golf kappkjørte. Det var forbikjøringer på innsiden, blinking med lys og tegnespråk-banning på internasjonalt vis. De syntes tydeligvis dette var grisetøft; å herse med trafikken og tøffe seg overfor kompisene.

Det ironiske er at disse tydeligvis har godt over snittet bilinteresse. Golfen var Biltema-påkostet etter alle kunstens regler. 19-toms felger, senkesett, sotede ruter, 3 tommers potter osv ... men det er slik kjøring som gjør at de sikrer en framtid, uten å kunne sitte bak rattet selv.

Les også: Latskap eller uvitenhet? Bare halvparten blinker riktig i rundkjøringa

For sikkerhet selger. Volvo var kanskje den første produsenten som brukte sikkerhet og ikke ytelsene som salgsargument. Og det fungerte. Siden den tida har det pågått et kappløp om å lage den sikreste bilen, og slik vil det fortsette.

Dessverre for oss bilinteresserte er den sikreste bilen som finnes en du ikke kjører selv.

Volvo har en visjon som går ut på at fra 2020 skal ingen bli drept eller alvorlig skadet i en av deres biler, på grunn av menneskelig feil. Statens vegvesen har et lignende mål. Det er realistisk, men helt uoppnåelig med deg bak rattet.

For du har alt det en datamaskin ikke har; empati, sympati og raseri. Og hver gang du driter deg ut i en bil, koster det samfunnet penger. Samfunnet er helt uinteressert i om veien de bygger er underholdende eller ikke. De er kun opptatt av Excel-arket med ulykkesstatistikken, som helst skal vise null.

Så kjære XC90-bølle, Golf-rånere og alle andre som er glade i bilkjøring: Hvis dere har lyst til å kunne ta veteranbilen på ferie, eller oppleve Porsches siste 911-utgave med 3.000 hester i 2050, må dere ta ansvar. Ro dere ned i bilen, slutt å kjøre som idioter!

Selv synes jeg fartsgrensene i Norge er for lave, men strekningen Oslo-Gardermoen, på fredag mellom kl. 16 og 17, er verken tiden eller stedet å protestere.

Vis ansvar, så får jeg mulighet å oppleve pensjonisttilværelsen som sjåfør, ikke passasjer, i en BMW M5.

Kommentaren ble først publisert i Autofil, i august 2017.