Gatebil: BMW 525i Turbo

Den ser normal ut - men skjuler ekstra hestekrefter

E34 er en legende av en bil. Andreas har bygget seg gatebilvarianten.

PEN: BMW-en ser tilsynelatende original ut. Det er lite som avslører at det er ekstra kraft under panseret. Fot: Kaj Alver.
PEN: BMW-en ser tilsynelatende original ut. Det er lite som avslører at det er ekstra kraft under panseret. Fot: Kaj Alver. Vis mer

For 15 år siden kjøpte Andreas sin far seg en E34 535i, med litt smårusk her og der. Denne ble fikset opp for salg – og da bilen var klar for det åpne markedet, fikk Andreas sitte på en stripe for å se at alt var i orden.

Den turen glemmer han aldri. Det var nemlig da det begynte ...

En haug E34-er har vært innom klørne på karen fra Bergens-området, og han startet en egen E34-Facebook-gruppe. Det er derfor ikke spesielt overraskende at han også har en godkjent E34 med noko attåt, på tunet.

GODKJENT
FOR VEIBRUK.
Ingen kan gjøre noe med
Andreas’ søndagsturer. Foto: Kaj Alver
GODKJENT FOR VEIBRUK. Ingen kan gjøre noe med Andreas’ søndagsturer. Foto: Kaj Alver Vis mer

Blått og analogt

Alle som har kjørt E34, vet at det er en fabelaktig vogn. Men den kom jo i forskjellige utførelser, og de minst motorsterke var jo mindre fabelaktige enn de med rekkesekser og litt litervolum.

Denne bilen er egentlig en av de førstnevnte.

- Det er egentlig en 520i ja. Jeg kjøpte den i 2016. Etter å ha vært i tenkeboksen lenge, om jeg skulle bytte ut det daværende E34-prosjektet mitt med en bil jeg hadde mulighet for å godkjenne med turbo (altså en 88 modell), bestemte jeg meg for å hente denne.

Sammen med samboeren, reiste Andreas for å hente bilen som skulle vise seg å være som lovet.

Bilen skulle bygges om, så det var bare enkelte ting som var viktige. Blant annet rust, som det viste seg å være lite av. Ellers var det en helt original bil, med blått og slitt stoff-interiør med manuelle vindusheiser, og manuell takluke.

Alt var blått: Dashbord, midtkonsoll og hele røkla. Panser og koffertlokk var svært dårlig hobby-lakkert, og det var lakkstøv på nesten alt av bilen som ikke var lakkert.

Under panseret satt en lat m20b20-motor som så ut som den aldri noensinne hadde vært vasket. Lakk i motorrommet så også helt forferdelig ut. Men det var et godt utgangspunkt.

M5: Innsiden er som
en litt oppjazza M5. Foto: Kaj Alver
M5: Innsiden er som en litt oppjazza M5. Foto: Kaj Alver Vis mer
DETALJER: 5-trinns ZF girkasse fra 525i med m30 enkelmasse
svinghjul, 765 trykkplate og 4-puck lamell utgjør
sammen med M5 bakstilling drivlinjen. Foto: Kaj Alver
DETALJER: 5-trinns ZF girkasse fra 525i med m30 enkelmasse svinghjul, 765 trykkplate og 4-puck lamell utgjør sammen med M5 bakstilling drivlinjen. Foto: Kaj Alver Vis mer

Mye lyd

For dem av dere som har vært heldige nok til å unnslippe denne sykdommen som vi bilelskere har, er det nok ikke enkelt å se forskjell på denne bilen og en tilsvarende original. For å si det forsiktig – veien fra original til denne standen er lang. Vi snakker type syvmilstøvler-lang.

Titt inn i bilen, og det ser fabrikk ut - men er det ikke. Alt av interiør har vært ribbet ut, og inn har det kommet sorte deler og stoler fra M5. Kabler til stereo og elektrisk styring av takluke er lagt inn, nye tepper som faktisk er lakket sort med vinyllakk er på plass. Alt av taktrekk, paneler, dashbord, midtkonsoll og så videre, er også byttet ut. Sparkepaneler i 22 millimeters MDF er trukket opp i sort stoff og montert høyttalere i.

Samtidig som Andreas ribbet bilen, har han også flyttet takluke-dreneringen bort fra kanalene. Foran boret han dem ut bak innerskjermene, og motsatt ender de ut bak bakfangeren. Så slipper han elendigheten med vann – og drittansamlinger i kanalene, og deretter rust.

Til slutt ble også anlegget ferdig koblet opp. Det er ikke alle som gidder å styre med dette med lyd i bil, men Andreas klarer seg ikke uten skikkelig lyd i godbilen. Subkassa har han laget selv i 22 millimeter MDF, og den er tilpasset slik at all lyden fra DD Audio-subelementet på 15-tommer går foran i bilen- og ikke roter rundt i bagasjerommet.

Sammen med et kraftig frontsett fra Rockford Fosgate og to store forsterkere, leverer det naturlig og god lyd med bra trøkk. Ikke noe harryopplegg med bare en dundrende sub og billige feiljusterte 6x9-høyttalere i hattehyllen.

FEITE HJUL: Felgene er signert Work Meister S1 i størrelsen 8,5 foran og 10-tommer bak.
Rundt dem er det diverse dekk i 18-tommer. Bremsene er E34 M5-bremser,
med Zimmermann borrede skiver bak og EBC borrede og slissede skiver
foran, samt EBC Yellowstuff klosser - og HEL performance bremseslanger. Foto: Kaj Alver
FEITE HJUL: Felgene er signert Work Meister S1 i størrelsen 8,5 foran og 10-tommer bak. Rundt dem er det diverse dekk i 18-tommer. Bremsene er E34 M5-bremser, med Zimmermann borrede skiver bak og EBC borrede og slissede skiver foran, samt EBC Yellowstuff klosser - og HEL performance bremseslanger. Foto: Kaj Alver Vis mer
OPPGRADERT: Fronten er E34 M5. Foto: Kaj Alver
OPPGRADERT: Fronten er E34 M5. Foto: Kaj Alver Vis mer

Ryddig motorrom

For å få seg et avbrekk i interiørdesigningen, begynte Andreas å se litt på kraften under panseret. 2-literen som satt skulle jo kastes ut, og han hadde en motor stående i et annet prosjekt. Det var en 525 med kompressor, hvor toppakningen var røket. Siden den likevel skulle overhales og endres, var det et godt valg.

- Jeg sendte motoren til min gode venn Jarl Alexander Nilsen, mens jeg gjorde ferdig resten av bilen – men fremdeles med 2-liter under panseret.

Det ble en tur til et treff i Bud, med en bil som nå hadde M5-styling, KW coilovere, OZ Mito-felger i 9- og 11x18 tommer, og en del annet nytt knask.

- Da vi var tilbake etter en tur der jeg savnet kraft i aller høyeste grad, leverte Nilsen motoren – og jeg kunne begynne. Men det er enkelt å se at det ikke er kastet en turbomotor oppi her.

LITEN MED VIRKER GODT LELL. Er ikke alltid størrelsen
det kommer an på. Tidlig trykk er like greit. Foto: Kaj Alver
LITEN MED VIRKER GODT LELL. Er ikke alltid størrelsen det kommer an på. Tidlig trykk er like greit. Foto: Kaj Alver Vis mer
GODKJENT. Her er det ryddig, og
godkjent. Ganske imponerende? Foto: Kaj Alver
GODKJENT. Her er det ryddig, og godkjent. Ganske imponerende? Foto: Kaj Alver Vis mer

Det ser mistenkelig ryddig ut. Det er fordi Andreas har flyttet batteriet bak i bilen, braketter og annet unødvendig fjas ble fjernet, og ledningsnettet ble splittet for å fjerne overflødige kontakter og ledninger. Det eneste som stod igjen var ledninger til lys, horn og spylertank.

Dette ble pakket inn i fleece-tape og gjemt bak innerskjermen så det ikke er synlig. Motornett-kontakten ble byttet til en fra m50-motor, og de få ledningene som skulle brukes der ble skjøtet på bilens nett og mot datasprutet. Den originale kabelføringen på torpedoveggen har blitt brukt til alt av ledninger.

Det «enkle» er ofte det beste

Selve motoren, som er hentet fra en nyere type 525i – har en del interessante løsninger. Blant annet sitter det svinghjul fra m30-motoren. Men dette har fått startkrans fra m50-motoren, som er dreid av til å passe. Hele tanken er et lett enkelmasse-svinghjul.

Enkle ting, ifølge Andreas, som å lage dopwnpipe i 3-tommer rustfritt, med 44-millimeters avgreining til wastegate – og kobling mot vband mot turbo, og vband videre mot eksos er også utført. Jepp.

Sånne enkle ting. Ikke rart Andreas synes laging og tilpasning av trykkrør, intercooler, oljekjøler, radiator og kobling av relestyringer er kosejobb … Motoren er utstyrt med masse godsaker. Blant annet Wiseco-stempler, ZRP-råder, andre dyser, motorstyring, nye lagre, styringer, tetninger, kjedestrammere og så videre.

Kanskje ikke aller viktigst, men definitivt mest åpenlyst, er turboen. Den skal jo egentlig ikke være der – likevel ser ikke Andreas seg skeptisk rundt etter gule vester når han åpner panseret i full offentlighet. Bilen er nemlig godkjent med snurre (turbo).

Selvsikker åpning av panser = godkjent

Andreas sin selvsikkerhet ved åpning av panseret og blottlegging av en turbo som i utgangspunktet ikke hører hjemme der, er et resultat av mange timer i verkstedet, mange timer med undersøkelser på nett og noe papirarbeid. Men det viser seg at det går, om man gjør det riktig.

- Det har vært ganske enkelt egentlig, å få det godkjent. Man må bare gjøre ting i rett rekkefølge, og slik Vegvesenet vil ha det.

GNIKK. Han er nøye
med bilen sin, Andreas. Foto: Kaj Alver
GNIKK. Han er nøye med bilen sin, Andreas. Foto: Kaj Alver Vis mer

- Da motoren min var klar for mapping (programmering) for eksempel, så reiste jeg til Polly Motorsport med den. Det er eneste stedet i området hvor jeg kan få papirer på effekten, som Vegvesenet godtar – i tillegg er jo Pål Arvid Blytt som driver sjappa veldig flink. Etter en del barnesykdommer fikk Andreas bremset motoren til effekt ala E34 M5 – altså 325 hester og 385 Nm. Så da var det klart for en tur til de gule vestenes hjem.

- Visningen hos Vegvesenet gikk veldig bra! Det var egentlig bare å få satt på dekk med litt høyere hastighets-indeks, så var det klart. Visningen var på en mandag, og jeg stilte med en bunke papirer, samt godt pågangsmot.

- Hos Vegvesenet kom det voldsomt med lyder fra motoren, og jeg fikk smålig panikk. Det viste seg at jeg hadde glemt å stramme til boltene på teigferhjulet, så det hang bare på én bolt! Jeg sa fra til kontrolløren og fikk fikset det mens han kopierte papirer.

M5-KILLER? Godt mulig at turbotrykk gir litt
annen kurve og effektlevering enn sugemotoren i M5 – så kanskje er den raskere? Foto: Kaj Alver
M5-KILLER? Godt mulig at turbotrykk gir litt annen kurve og effektlevering enn sugemotoren i M5 – så kanskje er den raskere? Foto: Kaj Alver Vis mer

- Jeg løp bort på en tilhengerbutikk med verksted, og fikk nye bolter der - og løp tilbake og monterte. Da var alt på stell igjen. Kontrolløren prøvekjørte bilen, og vi kjørte på vekta. Bilens vekt var overraskende nok bare 20 kg mer enn originalvekten på 1440 kg.

– Jeg fikk forlate Vegvesenet med skiltene på, og fikk registrert at jeg hadde ordnet meg tidsriktige «veteranbil-skilter», og leverte inn igjen de nye med N-merke på. Tre dager senere fikk jeg mail om at alt var godkjent og at jeg bare måtte EU-godkjenne bilen! Det var en fantastisk følelse. EU-godkjenningen ble tatt fortløpende, og endelig kunne bilen brukes.

STOLT: «Å godkjenne er enkelt hvis
man gjør det rett.» Andreas. Foto: Kaj Alver
STOLT: «Å godkjenne er enkelt hvis man gjør det rett.» Andreas. Foto: Kaj Alver Vis mer

Søndagsbil med fredagseffekt

Om ikke vi har blitt så gamle at hukommelsen ikke engang er et vagt minne, så var det vel 315 hester i 3,6-literen og 340 i 3,8-liters utgavene av E34 M5. Andreas er derfor helt innafor med sin bil. Likevel skal han ha mer.

– Når Polly Motorsport har ledig tid, skal vi legge inn et «bane-map». Da håper vi på rundt 400 hester. På grunn av Vegvesenets restriksjoner på turbostørrelse, sitter det en relativt liten turbo der nå – men selv om den ikke vil klare den helt store toppeffekten, gir den et veldig fint register med tidlig ladetrykk, sier Andreas.

KW coilovere sitter
i understellet. Foto: Kaj Alver
KW coilovere sitter i understellet. Foto: Kaj Alver Vis mer

– Bilen er helt fantastisk å kjøre. KW-coiloversene er verken for stive eller for myke for vanlig kjøring, men jeg regner med de kanskje er en anelse myk ved hard banekjøring. M5-stolene er veldig behagelige med god sidestøtte, og førermiljøet gir deg intet annet enn en skikkelig godfølelse. Lett og leken er den også, med sine beskjedne 1460 kg med full tank, fortsetter han.

Bak sitter det også
M5-plastikk. Foto: Kaj Alver
Bak sitter det også M5-plastikk. Foto: Kaj Alver Vis mer

- Det er veldig mye gromme biler i miljøet, og det som gjør at min skiller seg ut, er nok at den er godkjent med turbomotoren. Det er et par andre E34-er i landet som også er det, men meg bekjent har jeg foreløpig den eneste som er godkjent i senere tid under de nye reglene som kom for ikke så lenge siden.

- Jeg kunne selvfølgelig ha løpt rett på å bytte turbo og mappe på nytt etter godkjenning, men jeg foretrekker å ha den slik den er godkjent. Motoren er dimensjonert for å tåle mye mer, men det er fordi jeg liker å være på den sikre siden og vil ha noe som holder leeenge. Dette er søndagsbilen min, og den kommer nok ikke til å bli så mye banket på bane, avslutter Hafstad Hellem.

Reportasjen har tidligere vært publisert i magasinet Gatebil i juni 2018.

Andreas Hafstad Hellem

Alder25 år
FraBergen
YrkeElektriker
Hvorfor akkurat denne?Mye av grunnen til at det ble akkurat denne var at det er en 88-modell, og den da slipper unna avgassgravene som kom i 89. Og at det ble akkurat en E34 er pga. jeg har innsett at jeg Må ha en E34 i livet mitt
ByggetidBilen ble kjøpt november 2016, godkjent med turbo nå i begynnelsen av Mai 2018 og har fortsatt en del planer med den
Største utfordring?Tid og penger! Har gått enormt med det.. Og prosessen med godkjenning av turbomotor
Mest fornøyd med?At jeg omsider fikk den godkjent med turbo, fargen, felgene... Tja.. Elsker alt med bilen egentlig
Hvordan er den å kjøre?Bilen er helt fantastisk å kjøre! Er en helt egen følelse å kjøre E34. FREMTIDIG PLANER? Opplakkering i original farge. Annet enn det er det bare småting og dill som dukker opp fortløpende
Nye prosjekter?Blir ikke noe nytt bilprosjekt her på en stund! Har mer enn nok å henge fingrene i med hus, båt, familie og de bilene jeg har
Andre biler?Bruksvognen! 2012 F11 520d