182.000 fartsbøter i 2019

Generelt sett er det flere som overholder fartsgrensene enn før. Men fordi politiet har flere kontroller, økte antallet som fikk fartsbot fra 2018 til 2019.

FLERE FÅR BOT: Av de 200.000 bøtene i 2019, var 182.373 bøter for for høy fart. Det er en økning på 7 prosent fra 2018. Foto: NTB scanpix
FLERE FÅR BOT: Av de 200.000 bøtene i 2019, var 182.373 bøter for for høy fart. Det er en økning på 7 prosent fra 2018. Foto: NTB scanpix Vis mer

Av de 200.000 bøtene i 2019, var 182.373 bøter for for høy fart, skriver Bergens Tidende.

Det er 12.000 flere enn i 2018 og en økning på 7 prosent, men ifølge UP oppfører folk seg faktisk generelt bedre.

– Vi har tatt noen flere i å kjøre for fort, men generelt sett overholder flere fartsgrensene. Vi har hatt mer treffsikre politikontroller i 2019, forklarer assisterende UP-sjef Roar Skjelbred Larsen.

Mange mobil-bøter

En annen stor post er «atferd», der 30.676 personer fikk bot og av disse fikk anslagsvis to tredeler bot for feil bruk av mobiltelefon.

– Folk er uoppmerksomme enten på grunn av prating i telefon eller tasting på mobilen.

Annen atferd som bøtelegges er uaktsomhet, brudd på vikeplikt, kjøring i strid med trafikkskilt og ulovlig forbikjøring.

I 2019 ble det i tillegg gitt 9.743 bøter for ruspåvirket kjøring.

Her kan du se hva du må betale for å bryte veitrafikkloven.

I Australia har de innført nye fotobokser med kunstig intelligens for å avsløre om førere bruker mobiltelefonen.

Mange slipper fotoboks-boten

Dinside har nylig omtalt at det er mange som blir fotografert i fotobokser, som slipper boten:

I 2019 ble 133.000 bilister knipset i fotoboksene. Dette er færre enn før, men 60.000 av disse slapp boten.

Ifølge politiets ATK-senter, har de strenge krav før de kan bøtelegge i fotoboksene. Blant annet skal det være mulig å identifisere føreren av bilen. I tillegg er det et krav om at fotolinjene som er frest ned i veien skal være synlige, slik at vi kan se at forhjulet på bilen er innenfor målesonen når bildet tas.

Vinterstid, når det er mye snø i veien, kan være vanskelig å se disse stripene. Da blir bildet forkastet. Rundt 12 prosent av sakene henlegges på grunn av disse forholdene.

Men de fleste henleggelsene er fordi det er snakk om utrykningskjøretøyer eller utlendinger:

– Den største delen av henlagte saker kommer fra utrykningskjøretøyer fra politi, ambulanse og brannvesen. Vi har en del fotobokser som står i nærheten av sykehus og dette gjør stort utslag. Mellom 20 og 25 prosent av sakene henlegges på grunn av dette. I tillegg slipper utlendinger utenfor Norden ofte å betale boten. Dette er på grunn av at sakene er svært ressurskrevende å etterforske, sier Haukås.

Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!