Torvald Kvamme er redaktør i DinSide Data.
Torvald Kvamme er redaktør i DinSide Data.Vis mer

Slutten på IT-eventyret?

Nasdaq-indeksen stuper, og de skandinaviske børsene følger etter med betydelige fall i IT-aksjene. Er dette slutten på "den nye økonomien"? Kanskje det, men et knippe Internett-aksjer overlever ganske sikkert.

KOMMENTAR: Begrepet "den nye økonomien" oppsto fordi mange IT-aksjer opplever en betydelig vekst uten at selskapene tjener penger. Dette er vanskelig å fatte for analytikere og spekulanter som er vant til å beregne potensiell aksjekurs ut fra overskudd og forventninger om overskudd.

Den fasen vi er inne i nå, preges av at alle prøver å posisjonere seg til neste fase, hvor alle vanlige borgere ser på Internett som et like naturlig virkemiddel for å handle og bli underholdt som kjøpmannen på hjørnet og TV-titting. Denne fasen kommer, det er vi ikke et øyeblikk i tvil om.

Problemet er at det ikke er nok posisjoner i markedet til alle, og det vil derfor komme en sanering som luker ut de dårligst funderte prosjektene. Like etter at bilen ble funnet opp en gang for lenge siden, dukket opp over 5.000 selskaper i USA med "automobile" i navnet på en eller annen måte. Hvor mange er det i dag?

Nå kommer en korreksjon i markedet, og det er helt naturlig. Alle børskommentatorer med respekt for seg selv har i mange måneder spådd at boblen vil sprekke, og siden børsen er drevet av frykt og grådighet, må reaksjonen komme. Ved det minste tegn til nedgang, vil alle prøve å sikre seg, og dermed skrus aksjekursene nedover.

Men en rekke Internett-selskaper vil overleve uansett, og det er faktisk ikke så vanskelig å bedømme hvem som får det til.

Vil du bruke det selv?

En god regel for oss som lager datamagasin, er å stille spørsmålet "Ville vi lest dette selv?" Hvis svaret er ja, er vi på sporet av et konsept som kan fenge mange.

Dette kan også overføres til Internett-selskapene som presenterer ulike tjenester på Internett. Ville du f.eks. brukt StepStone? StepStone er en "korktavle" på Internett med stillingsannonser, og det er vel og bra. Problemet er at den statlige konkurrentene Aetat har mange flere annonser og mange flere mennesker som oppdaterer sidene mye bedre. Jeg velger Aetat, og dropper å investere i StepStone - jeg vil ikke bruke tjenesten selv fordi den ikke er komplett.

Hvor kommer pengene fra?

Mange Internett-selskaper har glimrende ideer som helt sikkert er nyttige, men hvis jeg skal plassere sparepengene mine i et Internett-selskap, må jeg forstå umiddelbart hvor pengene selskapet regner med å tjene skal komme fra. Og da tenker jeg ikke på at eierne skal kunne selge hele selskapet dyrt til en annen Internett-aktør på et senere tidspunkt...

Når noen sier "vi kan jo bare selge noen banner-annonser" er det all mulig grunn til å rope et varsko. Annonsesalg er et vanskelig yrke generelt, og det er enda vanskeligere på Internett. Det er selvsagt mulig å selge Internett-annonser, og markedet er jevnt stigende. Men hvis en aktør uten bakgrunn fra annonsesalg i det hele tatt tror at det er enkelt, tar vedkommende grundig feil.

Men hvis et selskap viser til et inntektspotensiale hvor brukerne høyst sannsynlig er villige til å betale for tjenesten, blir det noe helt annet. F.eks. er selskapet Stocknet i en slik posisjon. Her er forretningsideen å lage et meglerhus på Internett, hvor effektiviseringen kommer kundene til gode i form av lave kurtasjer. Dette er lett å forstå. Aksjespekulanter ønsker å betale minst mulig for selve transaksjonen, og er (i mange tilfeller) ikke redde for å bruke Internett.

Eiendomsnett er et annet godt eksempel. Dette selskapet var tidlig ute med å inngå avtaler med nesten samtlige norske eiendomsmeglere som betaler for å legge ut prospektene sine på nettet. Her kan man saktens innvende at ideen er lett å kopiere teknisk, men det har nok kostet mye arbeid å lage avtaler med alle eiendomsmeglerne, og det er ikke lett å kopiere.

Det er også en rekke selskaper i bakgrunnen som med letthet tjener store penger på Internett allerede nå. Et godt eksempel er Cisco, som leverer en stor andel av infrastrukturen (rutere o.l.) som trengs for å bygge den digitale motorveien. Dette selskapet har opplevd en mindre kursnedgang de siste dagene, men har likevel ryggrad til å tåle hva som helst, og kommer garantert tilbake.

"15-sekunders-regelen"

Hvis du virkelig vil sikre Internett-investeringen din, kan du bruke følgende enkle regel: Klarer du oppfatte poenget med tjenesten på 15 sekunder? Det må nemlig til hvis tjenesten har som formål å nå et bredt publikum. Hvis du må lese side opp og side ned for å forstå meningen med selskapet, er det også sannsynlig at surfere på nettet er over alle hauger umiddelbart.

"Content is king"

Mange Internett-satsninger baserer seg på å bruke andres innhold (f.eks. portalene). Dette kan fungere for noen, men slike konsepter blir ofte svært enkle å kopiere, og dermed lett å utkonkurrere av større og sterkere aktører som kommer inn når markedet er modent. Dess færre mennesker som må jobbe med innholdet ("Internett-automater"), dess lettere er det å kopiere ideen.

Hvis et Internett-selskap derimot bygger opp et godt innhold, blir det betydelig vanskeligere å kopiere. Også her er Eiendomsnett et godt eksempel. Eiendomsnett tar nemlig vare på en stor mengde data i sin egen database (uten å stjele fra noen), og det gjør tjenesten vanskelig å kopiere. Dessuten vil brukerne bli på tjenesten lenge.

Enkel konklusjon

Hvis du skal investere i Internett-aksjer, er konklusjonen (dessverre) at du er nødt til å sette deg inn i hva tjenesten dreier seg om, og bedømme den med sunt bondevett. Stoler du på børskommentarer i de store avisene, står du alltid i fare for å følge markedet også på nedturen. Begrepet "den nye økonomien" oppsto jo nettopp fordi analytikerne ikke helt skjønner hva som skjer.

Bruker du de enkle reglene som er skissert over, er det stor sannsynlighet for at selskapene du satser på vil overleve større og mindre korreksjoner i markedet.