Slik blir ditt neste Internett

Neste generasjon Internett har allerede kommet til Norge, og om noen år blir det en del av din hverdag også. Bedret teknologi kommer til å gi deg helt nye muligheter og opplevelser.

Dagens Internett er ustabilt og alt for tregt for mange oppgaver. Det er også i ferd med å bli overbefolket, dagens øvre begrensning på 4,3 milliarder tilkoplinger kommer til å bli sprengt innen fem til ti år.

Det neste Internett (NGI – Next Generation Internet, eller bare Internet 2) utvikles nå av amerikanske og europeiske universiteter og forskningsinstitusjoner, og kommer til å bety økt kapasitet og bedre sikkerhet og stabilitet. I første omgang er det universitetene og forskningsinstitusjonene selv som kommer til å bruke Internett 2, men målet er at det innen få år skal ta over for dagens Internett.

Nye muligheter med Internett 2

Det er særlig muligheten for å opprette garantert sikre forbindelser mellom to punkter på Internett som skaper nye muligheter: Sikkerhetskritisk virksomhet som sanntidseksperimenter i virtuelle laboratorier og komplisert fjernkirurgi kan da bli virkelighet. Et annet viktig satsningsområde blir avanserte virtuelle biblioteker og informasjonsdatabaser.

Og det er faktisk ikke utenkelig å se for seg muligheten for at folk kan utføre fysisk arbeid uten selv å være tilstede, og videokonferanser med høykvalitets lyd og bilde kan også bli virkelighet. Internett 2 åpner også opp muligheter for skikkelig overføring av videofilmer (Video On Demand) og TV-programmer, og kanskje TV og Internett smelter sammen til en ny form for media?

Nye begreper, gamle ideer

Dagens og fremtidens Internett kommer til å ligne på hverandre, siden både struktur og teknologi bygger på samme filosofi. Endringene blir først og fremst kvantitative – kraftigere, raskere, tryggere, og det blir ikke snakk om noe egentlig generasjonsskifte.

Utviklerne av Internett 2 er svært opptatt av at det skal være god kommunikasjon mellom det eksisterende Internett og det nye. De to Internettene skal nemlig kunne kommunisere gjennom flere år, samtidig som det blir en glidende overgang fra bruk av det gamle Internettet til det nye.

Sentrale begreper for det neste Internettet blir IPv6 (Internet Protocol, version 6), QoS (Quality of Service) og vBNS (very high performance Backbone Network Service).

Hvert kjøleskap sin nettadresse?

Bare 4 milliarder unike adresser i dagens Internett skaper problemer. Disse adressene er tallbaserte, og skrives for eksempel som 197.21.201.41, noe som er kryptisk for oss mennesker, men effektivt for datamaskiner. Når du åpner en nettside, åpner du i virkeligheten en slik adresse, bak http://www.sol.no, http://www.dinside.no og andre "vanlige" adresser, er det alltid talladresser. I dag er disse basert på 4 tall, som hvert er mellom 0 og 255, og adskilt med punktum.

Med Internett 2 innføres IPv6, som kan ha lengre adresser, nå med 8 tall adskilt med kolon, som for eksempel 197:21:201:41:122:67:98:31. Og da er det snakk om "uendelig" mange adresser, vanvittige 340 billioner billioner billioner (3,4 1038).

Da er det ikke lenger nødvendlig å spare på unike adresser på Internett, slik tilfellet er i dag. Hjemme hos deg blir det ikke bare datamaskinen din som får en unik adresse, men også andre apparater som videomaskin og kjøleskap.

Super kvalitet – men til en pris

Et av de store problemene med dagens Internett er at det deles broderlig mellom brukerne, slik at alt går tregere for alle på tidspunkter av dagen hvor det er mye trafikk.

Innføring av QoS (Quality of Service) blir dermed en av de viktigste nyvinningene med det neste Internett. QoS er nemlig en teknologi som vil sikre deg stabil og hurtig forbindelse mot Internett.

I følge Gisle Hannemyr ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, er muligheten for ”bestilling” (kalt RSVP - Resource Reservation Protocol) av linjekapasitet en av de viktigste nyhetene ved QoS.

Bestilling av linjekapasitet betyr at all kommunikasjon over Internett skjer langs én fast forbindelseslinje, og at en bestemt overføringskapasitet reserveres dine behov for et bestemt tidsrom (omtrent som når du snakker i telefonen). Dermed blir du ikke forstyrret av trafikken på Internett, slik tilfellet vil være i dag.

Men dette koster penger: Forskjellsbehandlingen går ut over noen, og gjør det også mulig å beregne en pris for nettopp din forbindelse. Og dess lenger borte ditt andre kontaktpunkt er, dess lengre kabler må du leie, og dermed kan prisen bli ganske høy. Hannemyr tror derfor ikke at for eksempel transatlantiske høyhastighetsoverføringer kommer til å bli særlig aktuelt for vanlig bruk – det blir ganske enkelt for kostbart.

Hva trengs for å håndtere Internett 2?

Mest kritisk for fremtidens Internett blir behovet for kraftigere rutere. Rutere er sentale dataenheter som distribuerer informasjon mellom det totale Internett og de maskiner som er koplet til denne ruteren.

En del rutere må skiftes ut, sier Gisle Hannemyr til DinSide. Men svært mange kan også brukes videre bare ved oppgradering av programvaren. Dette er operasjoner som utføres i Norge i dag og i verden for øvrig.

Internett 2 legger press på rutere ved at det blir behov for kontroll med større datamengder, men innføringen av QoS medfører ytterligere press. Ruterne må nemlig mellomlagre store mengder med informasjon om dataoverføringene som utføres, mens dagens Internett ikke krever slik mellomlagring på ruterne.

For at det skal være mulig å overføre slike store datamengder, kreves først og fremst båndbredde, ettersom store deler av telenettet ikke er bygget for så stor trafikk som selv dagens tele og nettbruk fører til. Utviklingen av vBNS (very high performance Backbone Network Service) blir derfor sentralt for et kraftigere og raskere Internett i fremtiden. Men vBNS utvikles egentlig utenom Internet 2, siden også dagens Internett krever bedre båndbredde.

ATM (Asynchronous Transfer Mode) er en viktig Internet 2-teknologi som sikrer maksimal utnyttelse av kapasiteten på vBNS, ved at den deler opp informasjonen i til dels svært små informasjonspakker som er spesielt tilpasset de nye kablene. Takket være ATMs små informasjonspakker, vil tap av informasjon (som er uunngåelig i dag og også i fremtiden) ikke føre til behov for at nyforsendelser av pakkene legger beslag på store deler av båndbredden.

Allerede i Norge

IPv6 og annen Internett 2- teknologi har allerede kommet til Norge, og det er bl.a. opprettet høyhastighetsforbindelse mellom Universitetet i Oslo og svenske universiteter. Disse forbindelsene brukes foreløpig bare til forskning. Det er nemlig fortsatt mange usikre faktorer ved drift og teknologi ved slike forbindeler. Men i løpet av ett til to år regner Hannemyr med at det blir vanlig for norske universiteter og forskningsinstitusjoner å kople seg til det raske Internettet.

Det vil trolig gå fire til seks år før Internett 2 kan tas i bruk for alvor, men her vil det være snakk om gradvise prosesser, hvor de som har behov og penger til det, kan kople seg til et luksusnett, mens resten av oss må nøye oss med det gamle Internett mens vi venter på at prisene skal gå ned. Trolig vil det ta 10-20 år før dagens Internett fullt ut har blitt erstattet med Internett 2.