Premiereklart for Bredbåndsfabrikken

Vi har besøkt Bredbåndsfabrikken, selskapet som har skapt blest med sitt tilbud om 10 Mbps Internett-forbindelse og bredbåndstjenester for en meget billig penge. Første kunde skal kobles opp på fibernettet i oktober. Hvilke byer står for tur og hva har du i vente? Vi har svarene.

Premiereklart for Bredbåndsfabrikken

Da DinSide Data skrev om Bredbåndsfabrikken så tidlig som 2. april i år, fikk vi flere henvendelser fra lesere som lurte på om dette var en aprilspøk! En så rask Internett-tilknytning for privatpersoner som 10 Mbps – til noen hundrelapper per måned for ubegrenset bruk – ja, det var for godt til å være sant trodde mange.

Nå har seks måneder gått siden vår første artikkel om Bredbåndsfabrikken (den artikkelen kan du lese her), og vi har sjekket hvordan det går med datterselskapet av svenske Bredbandsbolaget. Hvor langt har utbyggingsprosessen kommet, holder selskapet det det lover og hva kan du forvente fra Bredbåndsfabrikken?

Ikke som de andre

Bredbåndsfabrikken skiller seg fra de andre tilbyderne av høyhastighets- og bredbåndstilknytning til Internett av flere grunner.

For det første bør det poengteres at Bredbåndsfabrikken definerer bredbånd som en forbindelse på mer enn 2 Mbps (megabit per sekund) begge veier. Men uenigheten er stor i bransjen om hva som egentlig kan klassifiseres som bredbånd, og diskusjonen går til tider hett. Mange mener svenske Bredbandsbolaget tar feil når det går ut i Sverige og hevder at Chello ikke er bredbånd med sine forbindelser på enten 640/128 Kbps eller 300/64 Kbps (nedlasting- og opplastingshastighet).

Vi lar den diskusjonen ligge i denne omgang, men påpeker at det også går an å se f.eks. video med lavere hastigheter enn 2 Mbps. Dette kan du lese mer om i vår artikkel Video i tilnærmet DVD-kvalitet med ADSL.

Den mest oppsiktsvekkende og tydelige forskjellen fra andre tilbud er det faktum at Bredbåndsfabrikken tilbyr bredbåndstilknytning på 10 Mbps til en abonnementspris på 300 kroner per måned til private brukere. Da er du knyttet til nettet 24 timer i døgnet, og i tillegg er det ingen begrensninger for hvor mye informasjon du laster ned eller sender fra deg, i følge salgsdirektør i Bredbåndsfabrikken, Jarl Øverby.

Men det er andre forskjeller også. Kanskje mindre synlige ved et raskt førsteinntrykk, men absolutt viktige elementer:

Bredbåndsfabrikken ønsker å tilby sine kunder bredbåndstjenester. Det er det som er hovedmålet, forteller Øverby oss i løpet av vår prat i selskapets lokaler på Etterstad i Oslo.

Men for å kunne tilby bredbåndstjenester med den kvaliteten og i den skalaen som Bredbåndsfabrikken har planer om, mener selskapet det må bygges ut et helt nytt nettverk som kan tilby den båndbredden som er nødvendig for å betjene summen av den kapasiteten hver av disse tjenesten krever.

For å legge tingene til rette for en slik situasjon, har Bredbåndsfabrikken bestemt seg for å bygge ut sitt eget nettverk. Målet er at nettverket skal bli landsdekkende, men utbyggingen må skje skritt for skritt. I første omgang vil det bli de større byene som får et tilbud. I tillegg er det kun beboere i borettslag eller sameie som vil kunne få et tilbud fra Bredbåndsfabrikken foreløpig.

Utbyggingen av Bredbåndsfabrikkens eget fibernettverk, som går helt frem til hver boenhet, skal gi selskapet en løsning som det vet holder mål til å gi hver kunde 10 Mbps rett inn i stua. Den overføringshastigheten kan selskapet garantere så lenge brukeren holder seg til tjenestene som Bredbåndsfabrikken vil tilby innen sitt nettverk, i følge Øverby (mer om tjenestene nedenfor).

Hvilken overføringshastighet kundene får når de går til andre nettsteder og tjenester ellers på Internett, kan selvsagt ikke Bredbåndsfabrikken garantere. Det kommer an på kapasitet og flaskehalser ellers i nettet, som ikke de kan ha kontroll over.

Oppsettet skal også garantere at hver leilighet får 10 Mbps til sitt eget bruk, som ikke må deles med andre i samme borettslag e.l. Dette fordi Bredbåndsfabrikken benytter et svitsjet nett. Fiberkabelen som legges inn til huset kobles til en svitsj i kjelleren, og derfra legges det egne forbindelser til hver enkelt leilighet. Dermed har naboens bruk ingen innflytelse på hva slags forbindelse du får.

Deling av kapasitet er et problem for brukere av nettverk hvor kabelen går i en søyfe fra leilighet til leilighet. Det skal derimot ikke være noe problem for de nye anleggene til f.eks. Chello, hvor det benyttes såkalte stjernenett - det går én kabel ut til hver husstand. ADSL-brukere har heller ingen problemer med deling av kapasiteten, siden denne forbindelsen bruker telefonledningene og de ikke deles med andre boenheter.

Snart i gang

Bredbåndsfabrikken, som ble etablert i Oslo i januar 2000 og som i dag har rundt 70 ansatte, kan snart passere en magisk grense. I løpet av oktober skal nemlig deres første kunde, et borettslag i Oslo, få sin bredbåndsforbindelse fra Bredbåndsfabrikken. Vi skal selvsagt følge med på det prosjektet.

Foreløpig må vi nøye oss med å se tilbake, og spør oss selv: Har selskapet klart å holde planen som ble lagt frem for oss for seks måneder siden?

I april snakket vi med Nils-Petter Tetlie, som den gang var Bredbåndsfabrikkens operativt ansvarlige for etableringen i Norge. (Nå er han administrerende direktør for den svenske delen av Bredbandsbolaget i Sverige, og Bjørn Erik Reinseth tok over som administrerende direktør i Norge den 2. oktober. En tredje nordmann, Jan-Morten Ruud, er konsernsjef for hele Bredbandsbolaget, som forøvrig skal børsnoteres i Stockholm og på Nasdaq i disse dager.)

I april sa Tetlie at Bredbåndsfabrikkens mål var å tilby bredbåndstilknytning til 10.000 norske husstander i løpet av året.

Tetlie sa også at selskapet ville starte utbyggingen i sin første by (Oslo) allerede i april, og at innbyggerne ville få et bra tilbud om bredbåndsaksess allerede i mai i år.

Nå er det oktober. Det er fremdeles ikke lagt fiber helt frem til det første borettslaget Bredbåndsfabrikken skal betjene i Oslo. Men ferdigstilling er like rundt svingen – i løpet av oktober, lover Bredbåndsfabrikken – og systemet kan snart testes.

Men hvorfor har det tatt så mye lengre tid å få den første kunden på nett, i forhold til hva som ble sagt i april?

- Utfordringen har vært fiberstruktur inn til Norge, forteller Øverby til DinSide Data. Bredbåndsfabrikkens nett knyttes til Europa via Sverige, og det er etablering av denne forbindelsen som har gjort at ting har tatt mer tid en planlagt, forklarer han.

For øvrig er det flere ting som påvirker hvor lang tid det tar fra borettslaget ditt bestiller tjenester fra Bredbåndsfabrikken til forbindelsen er på plass. Leveringstiden avhenger av flere parametre, som hva slags fibernett som allerede eksisterer i den aktuelle byen eller området, om Bredbåndsfabrikken kan benytte T-bane- eller jernbane-infrastruktur for å bygge ut nettet, gravetillatelser osv., forklarer Øverby. Men han regner med at leveringstiden vil ligge på seks måneder i de byene Bredbåndsfabrikken går inn i.

Du kan lese mer om byene og områdene Bredbåndsfabrikken vil satse på i nær fremtid i denne artikkelen.

Dette får du

Prisen du betaler for å bli knyttet til Bredbåndsfabrikkens fibernett er en installasjonsavgift per leilighet på 1.200-1.500 kroner, en tilknytningsavgift på 400 kroner som inkluderer nettverkskort, samt et månedlig abonnement på 300 kroner (for Internett-tilknytning og tilgang til Bredbåndsfabrikkens egen portal).

For denne prisen tilbyr Bredbåndsfabrikken deg en bredbåndsforbindelse på 10 Mbps til leiligheten din og fem uttak per leilighet (de fem uttakene deler båndbredden på 10 Mbps). Den store båndbredden gir gode muligheter for å både laste ned og laste opp eller sende ”tunge” filer som musikk og video.

Premiereklart for Bredbåndsfabrikken

I tillegg har Bredbåndsfabrikken utarbeidet et portalkonsept som har fått navnet Brixo, hvor det er lagt opp til 12 store ikoner på PC-skjermen din (se skjermbildet til høyre). Du velger selv hvilke knapper du vil ha på menyen. Hver knapp kan lede til banktjenester, musikk, digital-TV, undervisningsrelaterte lenker osv.

Du kan se et stort skjermbilde av en testutgave av Brixo her.

Men i tillegg satser selskapet altså tungt på å levere bredbåndstjenester til sine abonnenter.

- Vi skal tjene på tjenestene vi leverer, derfor vi lage attraktive tjenester, bedyrer Øverby.

Tjenestene inkluderer:

  • IP-telefoni – ring så mye du vil, når du vil, til fasttelefon-abonnenter i Norge for 30 kroner i fast månedlig avgift (ingen avgift per minutt). Men du betaler tellerskritt til mobiltelefon, utlandet, Teletorg og andre spesialnumre.
  • Digital-TV (IP-TV) – velg din egen TV-meny, uavhengig av sendetider. Velg selv hvilke kanaler du vil abonnere på (f.eks. de du ser på ofte) og hvilke du vil betale for de gangene du ser på dem (f.eks. de du ikke benytter så ofte).
  • Video on demand – leie av videofilm som lastes ned og spilles av på TVen. Øverby regner med at hver film leies for et bestemt tidsrom (f.eks. et døgn), og han påpeker at leieprisen være konkurransedyktig.
  • Games on demand
  • Alarmtjenester – knytt alarm-anlegget i hjemmet ditt direkte til en alarmsentral.
  • Disse basistjenestene vil være på plass senest i løpet av 2001, lover Øverby, og poengterer at det her altså ikke dreier seg om tjenester som først trer i kraft langt inn i fremtiden.

    Det er opp til deg om du vil abonnere på bredbåndstjenester og eventuelt hvilke tjenester du ønsker. Prisen for tjenestene kommer i tillegg til den grunnleggende abonnementsprisen.

    En rekke samarbeidspartnere skal bistå Bredbåndsfabrikken med tjenester.

    - Et partnerskap med mange aktører gir større mangfold i vårt tjenestespekter enn hvis vi skal fikse alt selv, sier Øverby videre og tilføyer at det er viktig med mange aktører i hele kjeden, siden det vil gi øket konkurranse.

    - Jeg kan ikke si hvem vi er i samtale med, men vi er i samtale med mange sentrale aktører, forteller Øverby til DinSide Data.

    Under OL i Sydney ble det gjort forsøk i Sverige hvor Bredbandsbolaget viste bilder direkte fra seks forskjellige arenaer, ved hjelp av svensk TV. I følge Øverby vil slike tjenester, hvor du selv velger hvilken ”live feed” du vil se på, bli en del av Bredbåndsfabrikkens tilbud.

    For øvrig kan nevnes at Chellos kunder i Norge kunne dra nytte av interaktivt TV under Sydney-OL, basert på et samarbeid mellom Chello og TV2.

    Holder det?

    Det har vært diskutert heftig rundt Bredbåndsfabrikken og svenske Bredbandsbolaget. Selskapene har skapt rabalder med sine uttalelser om hva som er bredbånd og om andre aktører på markedet. Samtidig er Øverby sikker på at de gjør det riktige og er på rett vei. Selskapet har sterke og villige nok investorer til å satse som de vil, sier han.

    Vi påpeker at andre, før Bredbåndsfabrikken, har lovet raske forbindelser, men etter hvert har de måttet gå tilbake på det de har lovet. Mange har nok Europe Online og Satdem satelitt-modemet friskt i minne fra forrige vinter, hvor Europe Online ikke klarte å holde det selskapet hadde lovet. (Du kan lese mer om dette bl.a. i artikkelen 2 Mbps båndbredde med SATDEM og Europe Online -- en løgn?)

    - Det er derfor vi bygger nytt nett, sier Øverby. Han mener Bredbåndsfabrikken er klar over hvor mye ”tung” informasjon som vil bli sendt og at de forbereder seg på å takle summen av den strømmen av bredbåndstjenester ved å bygge ut sitt eget fibernett.

    - De andre ønsker å melke kua tørr med etablert infrastruktur før de kommer med en ny variant, sier Øverby om de andre Internett-tilbyderne på dagens marked.

    Han ser egentlig ikke andre selskap som tilbyr høyhastighetsforbindelser som en direkte konkurrent til Bredbåndsfabrikken. Øverby mener de andre ikke vil være i stand til å takle summen av båndbredden som kreves av nært forestående krevende bredbåndstjenester.

    I fremtiden kommer kundene til å spørre om hvorfor de ikke kan få alle tjenestene inn i én infrastruktur, mener Øverby. Han mener Bredbåndsfabrikken er det første selskapet i Norge som tar konsekvensen av dette med sitt eget nettverk, og mener andre må gjøre det også:

    - Når andre aktører ser våre tjenester og innhold, må de ta skjeen i en annen hånd. Vi er det eneste rette alternativet for fremtiden.

    Han tror også at det blir færre aktører på markedet, fordi det krever så mye kapital å bygge ut nye bredbåndsnettverk. Og han forsikrer at Bredbåndsfabrikkens investorer er villige til å legge nødvendige kroner på bordet for å bli en ny aktør i dette markedet.

    Spennende er det å merke seg at Bredbåndsfabrikken allerede er forberedt på et økende behov for båndbredde: Når tiden er inne for å øke båndbredden fra 10 Mbps, kan dette gjøres ved en enkel operasjon, i følge Øverby. Alt selskapet trenger å gjøre, er å bytte et kort i svitsjen i hvert borettslags kjeller, og så er forbindelsen øket til 100 Mbps.

    Vi følger selvsagt med på hvorledes det går med Bredbåndsfabrikkens tilbud fremover. Selskapet lover mye - er det i stand til å levere det som blir lovet? I første omgang skal vi følge opp og se hvorledes tingene fungerer i praksis i borettslaget i Oslo – Bredbåndsfabrikkens første kunde i Norge.

    Du kan lese om flere Internett-løsninger i vår serie Tema: Internett-teknologi.

    Her finner du Bredbåndfabrikkens hjemmeside.