TEST: Samsung Galaxy S20 Ultra 5G

Kraftig batterisluker

På papiret har S20 Ultra nært sagt alt, men vi er ikke helt overbevist om at dette er årets nummer én-telefon.

MEGET STERK: Skjermen på S20 Ultra er i særklasse, men det skulle bare mangle med den prislappen. Foto: Pål Joakim Pollen
MEGET STERK: Skjermen på S20 Ultra er i særklasse, men det skulle bare mangle med den prislappen. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Det er ikke mye Samsung har spart på i sin nye toppmodell, S20 Ultra. Den har svært kraftig maskinvare, en vanvittig flott skjerm, fremtidig 5G-støtte, enormt batteri (5.000 mAh), ekstremt kamera (108 megapiksler, «100x» zoom), kan filme i 8K, er vanntett, støtter minnekort og så videre.

På papiret er det ingen telefoner som slår Samsungs nye toppmodell, men så koster den også deretter: 128 GB-versjonen, som er den eneste som selges i Norge foreløpig, koster deg 14.500 kroner. Det er bare noen skarve hundrelapper under det Apples dyreste modell, iPhone 11 Pro Max, koster – i 256 GB-versjon.

Med andre ord er dette markedets dyreste ikke-brettbare telefon. Og med det følger selvsagt svært høye forventinger.

STOR: Med 6,9 tommers skjerm og 222 gram på vektskåla er S20 Ultra blant de aller største og tyngste telefonene. Foto: Pål Joakim Pollen
STOR: Med 6,9 tommers skjerm og 222 gram på vektskåla er S20 Ultra blant de aller største og tyngste telefonene. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Fantastisk skjerm

S20 Ultra er en veldig stor telefon – den største av de tre nye S20-modellene. Skjermen måler hele 6,9 tommer over diagonalen i et 20:9-format, og telefonen veier svært voksne 222 gram, som gjør at den er forholdsvis tung å holde.

Som før er skjermen av AMOLED-typen og av ypperste kvalitet, med dypt sortnivå, god innsynsvinkel, svært god lysstyrke og gnistrende farger. Litt for gnistrende ut av boksen for vår del, siden innstillingen «livlig» er aktivert som standard, så vi har valgt å endre den til «naturlig».

Og den er HDR10+-kompatibel, som med rett kildemateriale gir et helt vanvittig spenn mellom lyst og mørkt. Det finnes mang en YouTube-video om du søker på "4K HDR" som virkelig viser hva denne skjermen er god for.

HDR: Med riktig kildemateriale, som YouTube-videoer med HDR-støtte, gnistrer det nesten av skjermen fra lyskildene, samtidig som det mørke holdes helt sort. Foto: Pål Joakim Pollen
HDR: Med riktig kildemateriale, som YouTube-videoer med HDR-støtte, gnistrer det nesten av skjermen fra lyskildene, samtidig som det mørke holdes helt sort. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Men den virkelige rosinen i pølsa her er 120 Hz oppfriskningsrate. Det betyr altså at skjermbildet tegnes opp 120 ganger i sekundet, kontra 60 som er vanlig på de aller fleste telefoner (fjorårets OnePlus-telefoner har 90 Hz).

For med 120 Hz går alt ekstremt glatt for seg. Skrolling av nettsider, vindusanimasjoner, navigering i Google Earth og så videre er spektaktulært flytende, og faktisk er jo skrolling noe av det man gjør aller mest på telefonen. Også noen spill utnytter den høye oppfriskningsraten.

Men akk så merkelig at Samsung har valgt ikke å gjøre dette til en standardinnstilling, eller i hvert fall gi deg valget ved førstegangs oppsett. Du må faktisk inn i skjermmenyen for å aktivere 120 Hz, som vi anser som en av de aller beste tingene med denne telefonen – ja, kanskje til og med den beste tingen.

FLYTENDE: Med 120 Hz, som du må aktivere i skjermmenyen, går skrolling og animasjoner vanvittig flytende for seg. Foto: Pål Joakim Pollen
FLYTENDE: Med 120 Hz, som du må aktivere i skjermmenyen, går skrolling og animasjoner vanvittig flytende for seg. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Verdt å merke seg er at du da blir avspist med noe lavere oppløsning (1080p kontra 1440p), men det har etter vår mening ingen betydning. Bildet fremstår knivskarpt på normal betraktningsavstand uansett.

Det krever dog mer batteri å tegne opp skjermen i dobbel hastighet, som nok også forklarer at du da må kjøre med noe redusert oppløsning. Vi har ikke gjort øvelsen selv, men Tom's Guide har sjekket hvor utholdende telefonen er ved vanlig nettsurfing over mobilnettet, med skjermen på relativt beskjedne 150 nits lysstyrke. Der klarte S20 Ultra 11t58m når den stod på 60 Hz og 9t13m med 120 Hz aktivert. En markant forskjell der, altså, som kan forklare hvorfor Samsung har valgt 60 Hz som standard. Ikke at vi tror vi hadde klart å presse så mange timers surfing ut av denne telefonen, med mer om det senere.

Uansett: 120 Hz-skjerm er kanskje det vi liker aller best med S20 Ultra, og så fort du har opplevd det, skal det vanskelig gjøres å gå tilbake.

Men det bringer også også inn på tanken om at de 90 Hz-ene OnePlus-telefonene skilter med er en god mellomting. Det er mye større forskjell på 60 og 90 Hz enn det er mellom 90 og 120 Hz, og så trenger man ikke like mye strøm.

HULL: Frontkameraet er bare et hull i skjermen, og du finner mange morsomme bakgrunnsbilder som utnytter akkurat det. Foto: Pål Joakim Pollen
HULL: Frontkameraet er bare et hull i skjermen, og du finner mange morsomme bakgrunnsbilder som utnytter akkurat det. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Ellers har frontkameraet et såkalt «hole punch»-design, altså der det bare vises som et hull på toppen av telefonen. Det betyr også at du ikke får avansert 3D-ansiktsgjenkjenning her, men en kamerabasert variant.

Uansett har telefonen også en ultrasonisk fingeravtrykksleser bak skjermglasset, som vi foretrekker å bruke. Jeg er litt usikker på om Samsung har forbedret denne siden sist siden jeg ikke har sett noe om det i markedsføringen, men jeg synes den virker å respondere raskere enn tidligere utgaver.

ULTRASONISK: Den er bittelitt tregere enn de raskeste optiske, men Samsungs leser har oppført seg eksemplarisk og lar deg også låse opp selv om du er våt på fingeren. Foto: Pål Joakim Pollen
ULTRASONISK: Den er bittelitt tregere enn de raskeste optiske, men Samsungs leser har oppført seg eksemplarisk og lar deg også låse opp selv om du er våt på fingeren. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Vanvittige kameraspesifikasjoner

Samsung gjør ikke akkurat lite ut av kameraet på denne telefonen. På baksiden ligger de fire kameraene og blitsen innfelt i en enorm klump, som også bygger markant fra resten av telefonen.

IKKE SÅ DISKRET: Kameraklumpen er ganske markant på S20 Ultra. Foto: Pål Joakim Pollen
IKKE SÅ DISKRET: Kameraklumpen er ganske markant på S20 Ultra. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Det gjør at den ligger ganske skrått på bordet når du legger den fra deg, og det er ikke til å unngå å dekke kameraene med fingeren hvis du spiller i landskapsmodus. Heldigvis får du beskjed om å tørke av glasset når telefonen oppdager at det er smuss på det.

Hovedkameraet her er altså på svimlende 108 megapiksler, med en sensorstørrelse på 1/1,33", eller da 3/4". Det er så vidt vi kan erindre den nest største sensoren som er brukt på en mobiltelefon, kun slått av Nokia 808 Pureviews 5/6" (1/1,2")-sensor fra 2012.

Selv om du kan ta bilder med så høy oppløsning, er standard at bildene blir 12 megapiksler, der 3x3 piksler slås sammen til én via såkalt «pixel binning». Med redusert oppløsning gir det en pikselstørrelse på 2,4µm, som er meget høyt til mobiltelefon å være.

SPACE ZOOM: S20 Ultra har 4x optisk zoom, 10x hybridzoom og alt over det forstørres digitalt. Men du kommer jaggu nærme! Foto: Pål Joakim Pollen
SPACE ZOOM: S20 Ultra har 4x optisk zoom, 10x hybridzoom og alt over det forstørres digitalt. Men du kommer jaggu nærme! Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

En annen heftig spesifikasjon er «Space zoom 100x», som også er trykket på baksiden. Denne telefonen tilbyr altså 100x zoom.

Riktignok snakker vi på ingen måte 100x optisk zoom. Teleobjektivet, som er av periskoptypen, gir deg 4x optisk zoom sammenlignet med hovedkameraet, men Samsungs hevder at du kan få 10x tapsfri zoom ved at informasjon fra de to kameraene kombineres. Alt over det gjøres digitalt.

Du kan jo se hvor nærme du kommer. Her står vi på Karl Johans gate i Oslo og ser mot slottet:

1x zoom (hovedkamera)
1x zoom (hovedkamera) Vis mer
4x zoom (tele-objektiv)
4x zoom (tele-objektiv) Vis mer
10x zoom (hybrid)
10x zoom (hybrid) Vis mer
30x zoom
30x zoom Vis mer
100x space zoom
100x space zoom Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at at publiseringsverktøyet vårt komprimerer bildene ekstra for at nettsidene skal lastes raskere, og at bilder i artikler derfor ikke egner seg helt til vurdering av bildekvalitet, så vi har puttet disse og flere bilder i et eget Google Foto-album om du vil inspisere på nærmere hold.

Men du ser allikevel tendensen – opp til 10x zoom ser det ganske bra ut, men etter det blir det lite med detaljer. Det er dessuten særdeles vanskelig å ta bilder håndholdt når du kommer over 10x, der det blir veldig vinglete. Som du ser klarte jeg ikke å få statuen i midten av bildet, som egentlig var planen.

Med andre ord: ikke kjøp denne fordi du kan zoome 100x. Men opp til 10x blir det ganske dugelig, og til visning på mobilskjermen er det helt kurant inntil 30x også, spør du oss.

Her er en sammenligning på 10x versus Huawei P30 Pro, der vi ser på 100%-utsnitt fra bildene:

Her må vi fortsatt holde en knapp på snart ett år gamle P30 Pro, som byr på litt bedre detaljer når vi inspiserer dem på 100%, men forskjellene er små, og når du ser hele bildet er det lite som skiller dem. Jevnt over vil vi si at de to telefonene er ganske så jevngode på det punktet – vi har også tatt bilder der det praktisk talt ikke er noe forskjell.

Vi synes til tider at Samsung overdriver oppskarpingen i bildene, selv om det ikke akkurat var tilfelle på eksempelet over. Her ser du et mer markant eksempel, der strømlinjene har fått tydelige hvite skygger rundt seg for å få bildet til å se skarpere ut:

image: Kraftig batterisluker

Kontrasten er også tidvis overdrevet. I bildet under, som vi igjen tok side om side med P30 Pro, ser du at trærne er nærmest sorte på Samsungs bilde, mens brunfargen er beholdt hos Huawei. Den høye kontrasten er noe som går igjen på mange bilder.

Og er det pent vær, gjøres himmelen ofte ekstra blå, fordi «sceneoptimering» er aktivert som standard (kan slås av). Det gjør selvsagt at bildene blir lette å like, men helt korrekt er det ikke. En lignende funksjon finner du også på Huawei-kameraet.

I motlyssituasjoner synes vi kameraet presterer noe varierende, der kameraet ofte undereksponerer bildene, men ikke alltid. Under ser du to eksempler – ett der det blir veldig mørkt i forgrunnen fordi himmelen prioriteres, og ett der himmelen blir utbrent fordi kameraet velger å prioritere ansikter når den oppdager det, som vi for så vidt synes er bedre enn at personen blir mørk. Automatisk HDR er aktivert på begge bildene. Som du ser har sceneoptimeringen virkelig boltret seg med himmefargen på bildet til høyre.

image: Kraftig batterisluker

Ultradidvinkelen har blitt litt bedre siden sist, med større sensor kontra S10 Plus og skarpere bilder. Brennvidden tilsvarende 13 mm gjør også at du får et veldig bredt utsnitt – bredere enn de fleste andre. Det betyr selvsagt også en del fortegning, men likevel …

Her er et bilde tatt med ultravidvinkelen, som vi også synes er veldig pent eksponert:

image: Kraftig batterisluker

Portrettbilder har Samsung vært ganske gode på de siste par generasjonene, med sin «Direktefokus»-funksjon. Det er ikke en ren portrettfunksjon, men oppdager ansikter og gjør bakgrunnen uskarp, der du i etterkant kan velge hvor i bildet fokuset skal være. Det gjør også eksponeringen er noe treg kontra konkurrentene, men resultatene blir jevnt over ganske gode.

image: Kraftig batterisluker

Akkurat hvor mye TOF-sensoren bidrar med, er vi imidlertid litt usikre på. På bildet av Bjørn Eirik til høyre over, synes vi alt i bakgrunnen er omtrent like uskarpt, selv om personen i bakgrunnen er nærmere enn de bakerste vinduene. Vi har tatt mange bilder med Huawei P30 Pro det site året, og der synes vi TOF-sensoren gjør at det blir litt mer dybde i bildet også bak det som er i fokus.

Når mørket siger på, har Samsung-kameraet en egen nattmodus. Du blir varslet nederst i søkeren med en «bruk nattmodus»-knapp du kan trykke på når dette er aktuelt (kan velges manuelt fra mer-menyen), og da eksponerer kameraet opptil 10 sekunder der flere bilder tas underveis for så å generere et «rent» bilde til slutt. Dette tar noen sekunder - først ser det ganske grøtete ut, men så bare – boom.

Resultatene blir meget gode - her er et par eksempler, begge tatt klokka ni på kvelden der det egentlig er ganske så bekmørkt:

image: Kraftig batterisluker
image: Kraftig batterisluker

Her kan du se en sammenligning med Huawei P30 Pro, der vi synes Samsung trekker det lengste strået, med bedre kontroll på lyskildene i bakgrunnen og mindre fargestikk:

Men selvsagt – vi sammenligner her med en ett år gammel telefon som allerede har fått en «oppfølger» i Mate 30 Pro (blant annet med forbedret nattmodus), og som nå står på trappene til å få en arvtaker i P40 Pro. Uansett har Samsung gjort et byks på nattfotofronten med S20 Ultra.

Men kameragodbiten ingen snakker om er faktisk frontkameraet, som rett og slett leverer knallgode bilder. Der kan du også bruke direktefokus-funksjonen for å få en uskarp bakgrunn, og her får vi både gode detaljer og gode eksponeringer selv i vanskelig motlys. Jeg tror faktisk dette kvalitetsmessig er den beste selfien jeg noen gang har tatt – i direkte motlys, altså:

image: Kraftig batterisluker

En artig ny funksjon er for øvrig «ett opptak». Starter du denne, kan du filme i ti sekunder med alle kameraene der kunstig intelligens etterpå plukker ut høydepunkter fra videoen som stillbilder, lager boomerang-snutter (der filmen spilles forlengs og baklengs), setter på effekter og så videre.

I tillegg har Samsung oppdatert kameraappen slik at du kan holde fingeren nede på utløserknappen for å starte videoopptak direkte, eller sveipe den nedover for å ta seriefoto, som igjen kan gjøres om til en animert gif.

108 megapiksler
Nevnt er at kameraet tar bilder med 12 Mp oppløsning som standard, men du kan gå inn og be om å få ett i full oppløsning. Det er ikke noe du bør gjøre hvis det et er mørkt eller du er innendørs, for med så små individuelle piksler trenger du mye lys for å få et godt resultat.

Det er vanskelig å sammenligne det samme utsnittet fra et 12Mp-bilde og et 108Mp-bilde. Det blir ikke en helt fair metode, men i sammenligningen under har vi valgt å forstørre opp 12Mp-bildet i Photoshop slik at de blir like stort, altså med tredobbel bredde og høyde:

Som du ser, er det ekstra detaljer å hente med full oppløsning, men da skal det altså være lyst. 108Mp-bildet beslaglegger for øvrig 45 megabyte lagringsplass.

Vil du se flere bilder tatt med Samsung Galaxy S20 Ultra? Vi har samlet hele 50 av dem i dette Google Foto-albumet.

8K-video
Du kan altså filme med opptil 8K-oppløsning på denne telefonen, da med et svært trangt utsnitt som trolig plukker de midterste 33 megapikslene på 108Mp-sensoren. For det er faktisk oppløsningen man filmer med – 33 megapiksler, som da blir størrelsen på et bilde om du sakser det fra videoen.

Dette drar unna rundt 600 megabyte i minuttet og er låst til 24 bilder per sekund (og maks fem minutter). Det er nok ikke mange som har en 8K-TV å spille av slike filmer på foreløpig, så dette er kanskje mer for show enn for reell nytte.

Ellers er 4K-oppløsning med 60 bilder per sekund mulig, men da uten mulighet til å zoome. Det kan du heller ikke når du filmer med 1080p/60 som vi synes er litt skuffende. Vil du zoome, må du ned på 1080p/30.

Under ser du et eksempelklipp med 1080p, 30 bilder per sekund, slik at vi også får demonstrert zoomingen. Som du ser varierer kvaliteten underveis – den blir dyttet opp et hakk i det 4x-objektivet slår inn og erstatter det forstørrede bildet fra det vanlige objektivet. Legg også merke til hekken til høyre på slutten, som får noen sjenerende artifakter:

La meg også vise en video tatt når sola er i ferd med å gå ned, der kvaliteten ikke lenger er like god. I tillegg er det mye "småristing" i bildet, som jeg mistenker kommer fra en autofokus som jakter litt. Jeg ser at flere internasjonale testere synes autofokusen er litt så som så, men av svært mange bilder tatt med kameraet har jeg bare et par der den har bommet, så problemet er ikke så stort etter min mening.

Rå ytelse …

Ytelsesmessig er Samsung Galaxy S20 Ultra svært kraftig. Den er kvikk i daglig bruk og har en svært høy opplevd ytelse, særlig forsterket av den nevnte 120 Hz-skjermen.

Kjører vi de sedvanlige ytelsestestene ser det også meget bra ut. På AnTuTu-testen, som måler både CPU-ytelse, 2D- og 3D-ytelse, hastighet på minne og lagring og den slags, ender vi opp med en score på 511.969 poeng, som dermed smasher den forrige rekordnoteringen vår, der OnePlus 7T Pro fikk 396.500 poeng. Faktisk også mer enn iPhone 11 Pro Max, som spyttet ut 456.957 da vi kjørte samme test.

I ren prosessorkraft målt med Geekbench 5 er de nye iPhone-modellene fortsatt et hestehode foran med 1333/3472 poeng kontra S20 Ultras 900/2720.

Når vi starter Fortnite, får vi beskjed om at spillet ikke er optimalisert for telefonen, og det glir ikke så imponerende heller med tanke på den kraftige maskinvaren. I tillegg blir telefonen skikkelig varm! Men PUBG Mobile går svært godt på Samsung-telefonen, som før øvrig også har en 240 Hz berøringssensor som betyr at den oppdager trykk og bevegelser enda raskere enn vanlig.

FLYTER FINT: PUBG Mobile glir svært pent på S20 Ultra og responderer svært raskt på fingerbevegelser takket være 240 Hz-berøringen. Foto: Pål Joakim Pollen
FLYTER FINT: PUBG Mobile glir svært pent på S20 Ultra og responderer svært raskt på fingerbevegelser takket være 240 Hz-berøringen. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

… men hard mot batteriet

Verdt å nevne først er at Samsung i Europa gir ut S20 Ultra med koreanernes egenutviklede Exyonos 990-prosessor, mens de amerikanske modellene har en Qualcomm Snapdragon 865 innabords. Etter sigende skyldes dette at amerikanske Qualcomm-patenter gjør det ekstra dyrt for Samsung å bruke sin egen variant der borte. Med andre ord: leser du amerikanske tester av denne telefonen også, vil maskinvaren være ulik den vi har her i Europa.

For jeg er nemlig ikke sikker på at Exynos-prosessoren er like energieffektiv som Snapdragon-varianten. Selv om batteriet på denne telefonen er gedigent, med 5.000 mAh kapasitet, opplever jeg stort sett å ha under 20 prosent igjen på kvelden med rundt tre timers skjermtid i løpet av dagen, og det er i underkant kontra konkurrentene. Akkurat i dag hadde jeg 10 prosent igjen etter under et døgn, med drøye 2,5 times skjermbruk totalt, riktignok med en del knipsing og filming. Det er på ingen måte imponerende, selv om jeg sikkert hadde hatt noe mer om jeg gikk for 60 Hz i stedet for 120.

Og vi skal heller ikke se bort i fra at batteribruken kan bli enda høyere når Samsung slår på 5G-funksjonaliteten, som kommer i form av en oppdatering når Telenor/Telia åpner sine nett. Den er altså ikke på plass per i dag.

Ladingen går heldigvis relativt kjapt for seg, der den medfølgende laderen er på 25 watt. Men telefonen støtter inntil 45 watt, og det via USB Power delivery 3.0, som i praksis betyr at du skal kunne få slik fart med kompatible ladere, for eksempel de som følger med bærbare PC-er. Ellers selger Samsung også en 45W-variant som tilleggsutstyr.

Her ser du hvordan en fullading utartet seg med den medfølgende laderen:

Altså får vi et par prosentpoeng i minuttet den første halvtimen, før farten begynner å avta noe når ladingen passerer 80 prosent. Fra 3% nådde vi 100% lading på én time og syv minutter.

Lekkert brukergrensesnitt

For noen år tilbake hadde Samsung brukergrensesnittet Touchwiz, som ikke var veldig populært blant Android-brukere. Her gjorde de ganske store endringer på den tradisjonelle Android-opplevelsen og pumpet den full av funksjoner som gjorde at fort kunne gå litt luggete for seg. Det turkis-aktige fargepalettet var heller ikke etter alles smak.

Det fikk en endring for halvannet år siden da Touchwiz ble skrotet til fordel for OneUI, og det er et grensesnitt vi liker langt bedre. Spesielt verdt å sette pris på er at Samsung har gjort en rekke gode tilpasninger for bruk med én hånd, der mye av innholdet man skal interagere med er flyttet til nederste halvdel av skjermen - spesielt kjekt på en så stor telefon som denne.

ÉN HÅND: Samsung har gjort mange gode tilpasninger som gjør det lettere å bruke én hånd, ved at innhold som kan trykkes på er flyttet ned til nedre halvdel av skjermen. Foto: Pål Joakim Pollen
ÉN HÅND: Samsung har gjort mange gode tilpasninger som gjør det lettere å bruke én hånd, ved at innhold som kan trykkes på er flyttet ned til nedre halvdel av skjermen. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Grensesnittet støtter også mørkemodus, som kan planlegges i tråd med soloppgang og solnedgang, og det hele ser veldig rent og pent ut i våre øyne. Og igjen: med 120 Hz-skjerm er det rett og slett en fryd å bruke telefonen.

Noe av det første vi gjorde var å fjerne de klassiske «hjem, tilbake, programbytte»-knappene i bunnen til fordel for fullskjermbevegelser, og endelig har også Samsung gjort det slik at det å stryke inn fra siden går tilbake, i stedet for å måtte stryke opp fra høyre side av bunnen. Du kan også stryke langs bunnlinja for å bytte mellom åpne apper, akkurat som iPhone, mens et sveip opp fra bunnen gir deg hjemskjermen, eller alle åpne programmer om du ikke slipper fingeren med en gang.

Et irritasjonsmoment er dog at den medfølgende skjermbeskytteren (tynt plastlag oppå skjermen) har en ganske skarp kant på siden som gjør det ubehagelig å sveipe fingeren inn fra siden når du bruker denne typen navigering. Den kan dras av, dog med litt anstrengelse og et par-tre pirk med neglen før den løsner, men da mister du altså denne beskyttelsen.

I tillegg synes vi telefonen er litt for kravstor til sidesveipet – det må nemlig foregå ganske nitti grader inn fra siden. Drar du fingeren litt på skrå, telles det ikke som en tilbake-gest.

HOLD ÅPEN: Hvis du ikke vil at en app skal lukkes, kan du låse den til arbeidsminnet med "hold åpen"-funksjonen. Da er den umiddelbart på plass når du svitsjer tilbake til appen igjen. Foto: Pål Joakim Pollen
HOLD ÅPEN: Hvis du ikke vil at en app skal lukkes, kan du låse den til arbeidsminnet med "hold åpen"-funksjonen. Da er den umiddelbart på plass når du svitsjer tilbake til appen igjen. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Med 12 GB arbeidsminne, mer enn på de feste PC-er, er det også uproblematisk å bytte mellom mange åpne apper, selv om det går noen små tideler før programmet du byttet til er aktivt, som noen ganger gjør at vi må trykke to ganger i adressefeltet eller hva det måtte være.

En ekstra kjekk funksjon er at Samsung lar deg låse en app i arbeidsminnet slik at den ikke blir avsluttet uansett hvor mye annet du skulle finne på i mellomtiden. Veldig kjekt om du spiller et spill, men må svare på et par meldinger og sjekke på YouTube hvordan du kommer videre i spillet, for eksempel, så du slipper å laste det inn på nytt igjen.

God samtalekvalitet, svak oppkobling

Vi har ingen innsigelser på samtalekvaliteten når man snakker i telefonen, men Samsung må se seg slått av Huawei hva gjelder mobildekning.

Jeg pendler med tog mellom Moss og Oslo, der jeg ofte deler nett fra telefonen når jeg jobber. Jeg har ikke kunnet unngå legge merke til at oppkoblingen her er svakere enn hva jeg er vant med fra P30 Pro, med flere dødsoner.

Med ett SIM-kort i hver telefon har jeg målt hastigheten flere steder rundtom. Samsung-telefonen har konsistent svakere dekning og lavere nedlastingshastighet.

BLIR SLÅTT: Vi tok en rekke stikkprøver mot Huawei P30 Pro, og Samsung-telefonen lå alltid bak på 4G-fart. Foto: Pål Joakim Pollen
BLIR SLÅTT: Vi tok en rekke stikkprøver mot Huawei P30 Pro, og Samsung-telefonen lå alltid bak på 4G-fart. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Innendørs hjemme fikk jeg for eksempel 5,1Mbps over 4G-nettet med Samsung-telefonen og 16Mbps med P30 Pro, der telefonene lå på et bord ved siden av hverandre. Og en kjøretur rundt i området jeg bor gav meg følgende målinger:

47 vs 74 Mbps
24 vs 52 Mbps
8 vs 38 Mbps
24 vs 48 Mbps

Alt i favør Huawei P30 Pro.

Jeg parkerte også midt i togundergangen rett borti gata her og åpnet Dagbladets forside samtidig på begge telefonene. Det tok en del sekunder før den ble vist på Huawei-telefonen, men på S20 Ultra fikk jeg den ikke opp i det hele tatt, og til slutt feilmelding om at jeg ikke hadde nettoppkobling.

Dette er like mye ros til Huawei som det er ris til Samsung, for kineserne er svært gode på dette punktet - vi opplevde akkurat det samme da vi testet iPhone 11 Pro Max. Det trenger selvsagt heller ikke å være representativt for 5G-ytelsen.

Men vi snakker tross alt om at den ene er et år nyere og over dobbelt så dyr som den andre her, og dette er et moment som jo faktisk spiller en rolle.

Konklusjon

Samsung Galaxy S20 Ultra er telefonen som har alt på papiret, og som langt på vei innfrir. Det beste med hele telefonen er etter vår mening skjermen, som ikke bare ser fantastisk ut, men som også støtter 120 Hz - med fantastisk flyt når du skroller.

Kameraene, med sine ville spesifikasjoner, tar svært gode bilder, og særlig frontkameraet synes vi er ekstra godt på S20 Ultra. Jevnt over får vi meget gode farger og eksponeringer, selv om Samsung er glad i å dra på med kontrast og oppskarping – noen ganger litt for mye.

Ellers liker vi godt Samsungs brukergrensesnitt OneUI, og det finnes et lass av funksjoner i menyene for den som vil utforske. Positivt er det selvsagt også at telefonen er klar for 5G når det rulles ut av operatørene.

Men.

Vi er ikke fornøyd med batteritiden, som så vidt klarer en hel dag med relativt moderat bruk. 4G-forbindelsen er ikke like stabil og rask som de beste. Og da snakker vi om telefoner som koster under halvparten av hva Samsung vil ha for S20 Ultra.

Til denne prisen klarer vi derfor ikke å trille mer enn en sterk firer til Samsungs nye toppmodell. Men har du budsjett til det, får du for all del en svært god telefon.

>> Flere mobiltester på Dinside