Internett via ADSL eller kabel?

Dagens spørsmål:

Jeg har hittil brukt ISDN, men har nå blitt så heldig at jeg kan velge mellom tilgang til Internett med Telenor ADSL eller med kabel fra UPC. Hvilken av disse to løsningene er den beste? Er ikke kabel mer gammeldags enn ADSL, og må jeg ikke dele kapasitet med flere på samme kabel?

Datadoktoren svarer:

Dette er virkelig et luksusproblem, men det gjør det ikke mindre vanskelig å velge.
For å ta det siste først, så er dagens kabelnett noe helt annet enn for få år siden, og teknisk sett ikke på noen måte mer gammeldags enn ADSL, Ethernet eller andre former for signaldistribusjon.

I gamle dager

Kabelnettet var den første formen for kabling som var i stand til å formidle rask tilgang til Internett til de tusen hjem. Dette var allerede et nett som jobbet på høye frekvenser, og med overkommelige investeringer til tekniske oppgraderinger kunne man sette av et frekvensområde i kabelen til Internett.

Denne løsningen var driftsmessig følsom, som mange tidlige brukere erfarte. Hvis Jensen i 4. hadde et tvilsomt TV-apparat, koblet til med kabel av tilsvarende kvalitet, gikk det ut over kvaliteten på signalet til resten av oppgangen.

Hvis kaninen til vesla i 3dje gnagde seg gjennom kabelen, ble det også svart for alle som var koblet til etter stedet måltidet ble inntatt.

Derfor var ikke dette en holdbar løsning.

Dagens kabelnett

Som alle andre tilbydere av Internett har et kabelselskap et høyhastighetsnett som distribueres ut til et antall tilkoblingspunkter (noder) i områdene som dekkes. Fra disse distribueres nettet videre til nye noder. Til slutt nås ditt borettslag eller sameie osv. I disse nettene brukes det fiberkabler med svært høy kapasitet.

I moderne kabelnett går nå kabelen separat fra boksene i kjeller (eller loft) til hver enkelt boenhet. Da har du signal uansett hva naboen eller kaninen hennes måtte finne på.
Denne løsningen kreves av Post og Teletilsynet når kabelselskapet skal distribuere telefon over samme nettet.

Selve koaks-kabelen som kommer inn i leiligheten har med dagens teknologi en ”rå” båndbredde på nesten 6 Gigabit, og kan håndtere mengder av analoge TV-signaler, digitale TV-signaler, Internett og telefoni – uten pusteproblemer.

Hva med ADSL?

Her brukes kobberledningen som opprinnelig ble laget for analog telefoni mellom din bolig og Telenors sentral. Denne er du alene om, men så snart du er forbi boksen som kobler deg videre til Telenors nettverk, deles kapasitet med alle andre ADSL-abonnentene.
Den teoretiske kapasiteten på en slik kobberledning er langt lavere enn på en koaks-kabel. Men den er likevel tilstrekkelig til å ha glede både av dagens Internett og en god del høyere kapasitet i fremtiden.

Hvor ligger begrensningen?

Begrensningen ligger i dag først og fremst i hvor tykke ”rør” for dataene som ligger utenfor huset ditt, med andre ord hele infrastrukturen til tilbyderen.

Denne er heller ikke gitt, siden ingen tilbydere har bygget ut full teoretisk kapasitet, tilsvarende summen av kapasiteten som er solgt til alle abonnentene.

Det er verken nødvendig eller særlig lønnsomt, og kapasiteten økes først i de enkelte boenhetene/områdene når det er behov for det (med andre ord: når klagene blir for mange og brysomme …).

Så hva skal du velge?

I dag ville jeg ganske enkelt valgt med utgangspunkt i pris/kapasitet.

Fra 1 juni vil du kunne velge mellom følgende:

768/128 Kbit for 469 kroner i måneden inkludert mva fra UPC
704/128 Kbit for 550 kroner i måneden inkludert mva fra Telenor, siden du allerede har ISDN.

Dessuten må du betale 995 for etablering/installasjon hos Telenor med ett års binding.

UPC kan du installere selv, eller betale 395 kroner for å få det gjort.

Hva med hjemmenettverk?

Nå har UPC endelig gjort det ”lovlig” å koble til 3 PCer på samme abonnement! Det nye abonnementet chello plus gir deg 3 dynamiske IP-adresser, slik at du bare trenger å kjøpe en billig HUB for noen hundrelapper.

Skal du sette opp et hjemmenettverk med Telenor ADSL trenger du en ruter, som er et langt dyrere apparat. Alternativt kan du bruke den PCen som er direkte knyttet til nettet som ruter, med dertil egnet programvare. Mange vil unngå dette, fordi denne PCen må stå på kontinuerlig hvis andre PCer i hjemmenettet fritt skal kunne koble seg til Internett.

Vil du vite mer om bredbåndstilknytning, teknikk og priser:

Tema: Bredbånd og Internett-teknologi
Hvor bredt er egentlig båndet?
Ekspertene svarer: UPC elsket og hatet
Ekspertene svarer: Telenor ADSL fra A til Å