KOMMENTAR:

Instagram har blitt en markedsplass for billig dritt

Mens vi har sveipet oss gjennom mat- og solnedgang-bilder, har Instagram blitt det nye TV-shop. Her kan du kjøpe alt det billige skrotet du ikke trenger.

FORT Å LA SEG FRISTE: Jeg får opp altfor mange av disse reklamene på Instagram. Frem til nå har jeg latt meg lure. Foto: Martin K. Størbu
FORT Å LA SEG FRISTE: Jeg får opp altfor mange av disse reklamene på Instagram. Frem til nå har jeg latt meg lure. Foto: Martin K. Størbu Vis mer

Et mobildeksel med innebygd stativ? Hm, jeg kunne jo trengt det.

En magnetisk mobilholder til bilen? Det har jeg jo tenkt på at jeg burde kjøpe ganske lenge nå.

En praktisk toalettmappe med mange lommer og snøre i toppen? Jo, den så jo smart ut å ha i håndbagasjen!

Et kattepenal. Man kan aldri få nok kattepenal ... 😸

Strekkbare plastlokk til alt mulig rart i kjøleskapet, så du slipper å bruke plastfolie? Hmmm, bokstavelig talt forlokkende.

2-i-ett-stekespade- og -klype, det perfekte kjøkkenredskapet for speilegg og pannekaker? Å HERREGUD HVORFOR HAR JEG IKKE HATT DET FØR NÅ?!

En spilledåse?????

Sånn har Instagram-hverdagen min blitt. Innimellom alle bildene av mat, solnedganger og irriterende folk som står på ski enda en helg.

Fra å ha vært et litt koselig avbrekk fra den irriterende Facebook-feeden, har Instagram blitt stedet som lurer meg til å kjøpe all mulig slags dritt fra Kina. Det nye TV-shop, bare uten de lange, cheesy reklamefilmene.

Alt er smart, alt er billig - og ikke minst, alt er på tilbud! Spar 70 prosent ved å kjøpe nå! Bare 17 timer igjen før prisen går opp! Wow, her kan jeg gjøre et kupp!

Og sjekk, her er noen smarte tights med spesielle lommer hvor det faktisk er plass til mobilen din! og du kan få den første gratis, bare du melder deg inn i vår tights-klubb hvor du får EN NY TIGHTS I MÅNEDEN! Jeg har trent to ganger siden jeg fødte barn i januar 2017, og trenger i hvert fall ikke én ny tights hver eneste måned.

Det begynte med Kickstarter ...

Jeg har tidligere stått frem som Kickstarter-avhengig. Jeg bidro med penger til alle mulige slags teite prosjekter, som innen jeg mottok dem hadde for lengst glemt at jeg hadde kjøpt.

Fellesnevneren for alt jeg har kjøpt på Kickstarter er at det har vært ræl, som nå enten ligger i en eske på boden eller er kastet.

De siste årene har shopping inntatt både Facebook og Instagram for fullt. Tjenestene sitter på så mye data om oss at de vet hva vi vil kjøpe, gjerne før vi vet det selv.

(Det blir dessuten stadig enklere å kjøpe noe. På Instagram kan butikker nå tagge produkter i bilder, og for oss er kjøpet bare ett trykk unna.)

Shopping-appen Wish er jo kun basert på dette konseptet: masse billig skrot du ikke visste du (eller ungene; for den er visst populær blant yngre) trengte.

Julegaveshopping på Instagram

Rett før jul flytta jeg inn i ny leilighet. I min forrige hadde proppene til kjøkkenvasken gått i stykker, og samboeren min og jeg hadde en stund snakket om at vi måtte få tak i noen nye. Men så sier samboeren min at han hadde fått opp reklame for en «fiffig» propp (jeg blir umiddelbart skeptisk) til vasken på Instagram (forhåpentligvis fordi han hadde søkt etter det - ikke fordi Facebook avlytter mobilene våre), og vips (etter noen uker, for det tar jo tid å få tilsendt varer fra Kina) var det problemet løst.

Apropos samboeren min, han er faktisk blitt verre enn meg hva gjelder å kjøpe ting på Instagram. Han er i overkant opptatt av produkter med smarte løsninger - f.eks. jo flere lommer noe har, jo bedre er det.

Til bursdagen min i fjor hadde han kjøpt «en lur sak til når du skal sove på flyet». En slags reisepute, altså. WTF-faktoren var høy da jeg åpna den - men jeg latet selvfølgelig som om det var kjempekult.

De fire-fem første flyturene etter jeg fikk den, «glemte» jeg den imidlertid hjemme. Men til slutt klarte jeg ikke å lure meg unna:

Reisepute eller nakkekrage? Heldigvis var det ingen spurte om jeg trengte rullestol på vei ut av flyet. Eller kanskje jeg kunne utnyttet situasjonen? Foto: Kirsti Østvang
Reisepute eller nakkekrage? Heldigvis var det ingen spurte om jeg trengte rullestol på vei ut av flyet. Eller kanskje jeg kunne utnyttet situasjonen? Foto: Kirsti Østvang Vis mer

Før jul i fjor kunne samboeren min stolt proklamere «jeg skal kjøpe alle julegavene i år på Instagram, SERIØST!».

Det gjorde han, men ingen kom frem i tide til jul. Så både svigermor og svigerfar, som begge fyller år i januar, fikk dem som bursdagspresanger måneden etter i stedet. Niesa vår har vel fortsatt ikke fått sin.

For å spare svigerfar for uthenging på nett, skal jeg ikke legge ut videoen fra da han åpnet sin gave og lurte på hva i all verden dette var for noe (men han er gentleman, og fremstod svært takknemmelig!):

Så hva er egentlig poenget med denne kommentaren, annet enn at jeg nå avslører for alle hvor dum jeg er - og hvor mye tull jeg og samboeren min kjøper gjennom sosiale medier?

Vel, i utgangspunktet er det jo ikke noe i veien med å kjøpe ting man har lyst på, og som fremstår som gode kjøp. De fleste Instagram-produktene selges som nevnt ofte til - tilsynelatende - nedsatte priser. Mer om akkurat det litt senere.

Felles for mye av det jeg har kjøpt er uansett at kvaliteten er ganske lav.

Dette er den siste annonsen jeg har fått opp på Instagram. HVA I ALLE DAGER ER DETTE?!?
Dette er den siste annonsen jeg har fått opp på Instagram. HVA I ALLE DAGER ER DETTE?!? Vis mer

Mye har gått i stykker i løpet av kort tid; lomma på den ene kjolen jeg kjøpte i fjor sommer gikk i stykker første gang jeg brukte den. Limputene samboeren min kjøpte for å feste bilder på veggen i gamleleiligheten fungerte ikke. Alle bildene falt i bakken, og noen av rammene knuste.

Proppene til kjøkkenvasken var av plast, og ble stygge og ekle i løpet av en måned.

Mobildekselet med innebygd stativ var omtrent umulig å bruke, og ikke minst: jeg kan jo ikke lade mobilen trådløst når jeg bruker det 🤦♀️

Toalettmappa med alle de smarte lommene var i et materiale så billig at det tar fyr omtrent bare du ser på det. (Men den var faktisk ganske praktisk i håndbagasje, så den har jeg brukt den del.)

Når det gjelder klær, sjekk for øvrig ut denne Buzzfeed-artikkelen som fint tar for seg hvordan klær fra billige nettbutikker egentlig ser ut.

Prisene er ikke nødvendig så gode heller.

Den ene trådløse ladeplaten til å montere i bil jeg stadig vekk får opp, var satt ned fra 130 til 50 dollar, rundt 450 kroner. På Ebay finner man den til en hundrelapp - eller en lignende til 15 kroner, om man tør.

Den fiffige 2-i-1-stekespaden var satt ned fra 35 til 10 dollar, rundt 85 kroner - men på Ebay fant vi den til 30 kroner.

Alt vi har kjøpt kommer også fra Kina. Frakten er ofte gratis. Mye bruker lang tid på å komme frem. Vi snakker flere uker eller måneder. Og noe har aldri kommet frem i det hele tatt, uvisst av hvilken årsak. Hvordan det ville gått om vi prøvde å returnere noe av det, har vi ikke orket å finne ut av engang.

Og moralen i historien? Tenk deg i hvert fall om MINST en ekstra gang før du kjøper noe du har sett på Instagram. Det er ikke nødvendigvis svindel, men du kan fort sitte igjen med følelsen av at du har blitt lurt. Og 150 kroner her og der kan plutselig bli en del.

(Skrev jeg, selv om jeg fremdeles går rundt og tenker på å kjøpe de smarte plastlokkene. Og samboeren min visstnok har ventet i en del uker på en hjørnehylle til den nye dusjen vår ...)