Året er 1998. Du kommer hjem, legger fra deg din splitter nye Nokia 5110 på kjøkkenbenken og skrur på FM-radioen.
Nokia-klassikerne vi husker best
Topp 20-artisten Dr. Bombay synger om en tiger som har tatt familien hans, men så blir han plutselig avbrutt: «DUTTIDUTT DUTTIDUTT DUTTIDUTT DUTTIDUTT!».
Du kaster et kjapt blikk fra radioen bort til telefonen, for du vet hva som kommer: «Pipip, pipip» – du har fått en tekstmelding.
Det er sannsynligvis noen år siden du sist hørte denne lyden, som ofte kom før SMS-er og anrop, fra høyttalere og elektrisk utstyr som var så uheldig å befinne seg i nærheten av mobilen.
Så hvor ble lyden av?
Lyden alle husker
- Personlig forbinder jeg lyden med pinlige presentasjoner med altfor mange mennesker tilstede, og klokkeradioen på nattbordet som vekket meg på natta da kamerater på fest sendte SMS, mimrer Komplett-direktør Anton Hagberg.
Dingsekremmeren har på oppdrag fra Dinside brukt lunsjpausen til å snakke med kollegaer om lyden som preget både 90- og det tidlige 2000-tallet.
- Men vi kan ikke huske vi har hørt den på veldig, veldig lenge, konkluderer Hagberg, og det kan ikke Dinside, heller.
- Nå i dag er den så godt som borte, bekrefter dekningssjef Tommy S. Johansen i Telia.
Derfor kom støyen
Veldig kort fortalt: Lyden var, ikke så overraskende, forstyrrelser fra GSM-kommunikasjonen mellom mobilen din og nærmeste basestasjon.
Roper du i telefonen for å bli hørt, er du like smart som en apekatt
PC-høyttalere, radioer og TV-er ble altså uvedkommende mellommenn som plukket opp signaler de egentlig ikke skulle bry seg om, og i alle fall ikke skulle bringe videre i form av lyd.
- Dette var man ikke klar over den gang GSM ble utviklet på slutten av 80-tallet. Men man ble jo obs på den etterhvert som GSM-nettene ble bygget ut, sier Johansen i Telia.
For ikke nok med at det begynte å gallopere digitale hester i høyttalerne dine da du fikk meldinger og anrop; det kunne skje uten at noe som helst var i gjære, også. Mobilene ga nemlig ut et «her er jeg»-signal med jevne mellomrom, for å opprettholde kontakten med nærmeste basestasjon.
- Dette kalles en «location update», og var årsaken til at man også kunne få denne lyden i radioen bare telefonen lå på stuebordet om kvelden, fortsetter dekningssjefen.
Forsvant med 3G
Det var altså kommunikasjonen på GSM-nettet, også kalt 2G, som var kilden til støyen. Og på samme måte er dette også grunnen til at den praktisk talt har forsvunnet.
I dag er de fleste mobiler som oftest koblet opp mot mer moderne nett, som 3G. Og moderne mobiler på moderne nett fungerer på moderne måter - uten støy.
- Det er jo svært sjeldent en mobil bruker 2G-nett nå. Nesten alt går på 3G og 4G , forteller mobildoktoren Eirik Kvisli i Dr. Phone.
Bedre beskytta nå
- Men det har også å gjøre med at utstyret rundt oss er skjermet på en helt annen måte nå enn før, mener dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.
9 gamle TV-reklamer som bare kunne blitt vist på 90-tallet
For samtidig som alt fra brødristere til klokker nå om dagen skal ha Bluetooth og Wifi, dukket det også opp et nytt behov for å skjerme enkelte komponenter mot disse signalene.
Denne skjermingen bidro også til å fjerne forstyrrelsene fra GSM-nettet. Og det får Komplett-sjef Hagberg til å mimre videre.
- På den tiden mobilstøyen var veldig utbredt, solgte vi høyttalere som var skjermet, hvor vi brukte det som salgsargument, sier han, og prøver å rekonstruere de gamle reklamebudskapene:
- «Høyttalere uten mobilforstyrrelser – kjøp nå!!!».
Gjør fortsatt comeback
Nye nett, nytt lydutstyr, nye tider - uten den evinnelige duttidutt-lyden. Eller, i alle fall så godt som.
For 2G-nettet er ikke lagt ned. Står det «edge» eller det som verre er på mobilen din i grisgrendte strøk, befinner du deg plutselig på fortidas, støyete nett. Og er du heldig, eller kanskje uheldig, kan du få deg en dose nostalgi.
- Men moderne telefoner sender på mye mindre watt i dag enn tidligere, så sjansen for at det skal støye er også mye mindre, forklarer Amundsen i Telenor.
Det er kanskje like greit. For selv om Hagberg og kollegaene hans i Komplett muligens blir litt fuktige i øynene av lydopptakene, ble dette konklusjonen etter lunsjen:
- Vi savner den like lite som de gamle CRT-skjermene.