Først med ADSL

- Når det kommer noe nytt må jeg ha det med en gang. Er ofte villig til å betale litt ekstra for å være blant de første som prøver ny teknologi, forteller Hallvard Hatlestad, Norges første privatperson med Telenor ADSL.

Mandag for en uke siden fikk Hallvard Hatlestad (24) beskjeden fra Telenor: Han kunne få ADSL den 1. desember. For majoriteten av Norges befolkning ville nok ikke dette være nok til å redde dagen, men for en som utålmodig har ventet på tilbudet, var dette en av de største gladmeldingene han kunne få en mandags morgen.

Rot med bestilling

- Den 16. november fikk jeg Telenors ADSL-tilbud i posten. Jeg kastet meg på telefonen og ringte Telenor samme dag for å bestille. Jeg trodde alt var klart og at det nærmest dreide seg om å bestemme leveringsdato, men hos kundeservice fikk jeg beskjed om at installasjonsdatoen mest sannsynlig ikke ville være klar før etter jul.

Hallvard ble irritert og la på røret. Etter å ha vurdert det frem og tilbake, fant han ut at det var like greit å bare bestille uansett, ringte han tilbake til kundeservice. Da var plutselig svaret et helt annet, og Hallvard fikk beskjed om at hans adresse var klargjort for ADSL allerede fra 1.desember.

- Nå er jeg ihvertfall fornøyd, sier Hallvard. Vi ser på film streamet fra USA og drikker kaffe en halv time etter at installatørene har gjort seg ferdige.

Du har ny mail

Hallvard jobber til daglig med å utvikle undervisningsmateriell og undervise i Web-design. Det er likevel ikke noen direkte sammenheng mellom Hallvards jobb i IT-bransjen og hans ønske om bredbåndstilkopling til nettet.

- Det viktigste er muligheten til raskere responstid og det å være online hele tiden når jeg er hjemme. Etter hvert kan det kanskje også bli aktuelt med live-chat og lignende, men akkurat nå betyr det mest at det plinger når jeg får epost, sier Hallvard.

Likevel ser han klare fortrinn i forhold til det å kunne utnytte teknologien også i jobbsammenheng.

- Jeg har direkte Internett-tilgang på jobben, men er ofte ute og reiser. Ved å ha hjemmemaskinen oppkoblet hele tiden har jeg nå også tilgang på filer som ligger hjemme uansett hvor jeg måtte befinne meg.

Ville gjerne valgt bort Telenor

Hallvard har en 704/128 Kbps linje, et abonnement som koster 550 kroner i måneden. Det er altså ikke det rimeligste abonnementet (384/128 koster 450 kroner). Mange av DinSides lesere har gitt uttrykk for at Telenor Internett med ADSL er alt for dyrt, og at man kan få billigere aksess av de andre leverandørene. Når han i tillegg velger å betale 100 kroner måneden mer enn det som strengt tatt er nødvendig for de fleste, kan man jo stusse litt.

- Hadde det vært noe annet alternativ her jeg bor, hadde jeg nok kanskje valgt det, da de andre leverandørene ser ut til å være litt billigere. Jeg bor i et lite borettslag der de fleste beboerne er eldre, så jeg tror ikke det ville vært aktuelt for hele borettslaget å inngå noen bredbåndsavtale. I hvertfall ikke med det første, forteller Hatlestad - som blant annet hadde sjekket med Nextgentel som først kunne levere i februar neste år.

-- Grunnen til at jeg valgte den midterste hastigheten er rett og slett at den er nesten dobbelt så rask som den billigste, uten at det koster så veldig mye mer. Det raskeste abonnementet var hele tiden uaktuelt, dit var spranget mye større.

Slik foregikk installasjonen

ADSL-modem til venstre, splitteren i midten og ISDN-boksen til høyre. Vis mer

Telenor møtte mannssterke fredag formiddag. Sammen med installatøren var en person fra kundeservice og informasjonsdirektør i Nextra, Ole Magnus Grønli. Kabler ble trukket, splitter og modem ble koblet til, og installasjons-CDen la raskt inn den nødvendige programvaren.

Selve installasjonsprosessen gikk veldig raskt, og all tilkobling samt innlegging av programvaren tok ca halvannen time.

- Installatøren brukte nok litt lengre tid enn hva han vanligvis vil gjøre fordi han trakk noen ekstra kabler og flyttet ISDN-boksen min. Selve installasjonen av programmene tok omlag fem minutter, forteller Hatlestad.

ADSL ble lagt inn på Hallvards stasjonære, samt på hans bærbare PC, og det ble klargjort for at Hallvard kunne sette de to PCene i nettverk (Dette er altså ikke lenger noe problem).

Installatøren trakk en kabel fra telefonuttaket i veggen og inn i en splitter. Denne skiller telefonsignalene fra datasignalene, og har derfor en kabel til ISDN-boksen og en til ADSL-modemet. Fra dette modemet går det en standard nettverkskabel inn i PCen.

De første erfaringen

Hallvard viser stolt frem noen av mulighetene som har åpnet seg.

- Det går fint å streame film fra USA. Det går utrolig raskt, selv om jeg ikke har hatt noen mulighet til å måle nøyaktig hvor raskt det går, sier Hatlestad.

Hallvard har tidligere prøvd å bruke dialpad for å ringe over nettet. Dette gikk dårlig med ISDN, men er en av de tingene han gleder seg til å prøve ut med den nye teknologien.

Skrekkelig dyrt

Hallvard tror ikke ADSL vil få noen masse-oppslutning.

- Det er skrekkelig dyrt for de fleste. Personlig hadde jeg Internett-regninger for omlag 6000 kroner i året med ISDN, så for min del blir det ikke den store forskjellen. Samtidig tror jeg de færreste bruker nettet så mye som meg.

- For en familie vil det pr i dag neppe være verdt å betale 10.000 kroner i året for å ha ADSL, til det er utvalget av innhold beregnet for disse hastighetene for lite.