2010-tallets viktigste teknoprodukter

Det er bare et par dager igjen av tiåret. Her produktene som skulle vise seg å bli ekstra betydningsfulle.

IPAD: Sjelden har verden hatt så høye forventninger til et produkt som Apples iPad. Det er ett av 30 produkter vi løfter frem fra det siste tiåret. Foto: Ryan Anson / AFP / NTB Scanpix
IPAD: Sjelden har verden hatt så høye forventninger til et produkt som Apples iPad. Det er ett av 30 produkter vi løfter frem fra det siste tiåret. Foto: Ryan Anson / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Vi skriver snart 2020 i kalenderen, og med det begynner et nytt tiår. Akkurat hva folk kommer til å ha på seg når de arrangerer «10-tallsfest» i fremtiden skal vi la være å spekulere i, men det vi skal er å dra igjennom de siste ti årenes viktigste teknologiprodukter.

Og dem er det mange av. Faktisk har vi samlet hele 30 produkter vi synes var verdt å trekke frem, så denne artikkelen tok lang tid å skrive - og den tar lang tid å lese.

Så la oss spole tiden tilbake til 2010 og se hva vi synes blir stående igjen som de viktige produktene fra det siste tiåret - som da typisk har tilført noe nytt og vært en ledestjerne for andre produkter og tjenester.

Apple iPad (2010)

Steve Jobs viser frem den første iPaden. Foto: Ryan Anson / AFP / NTB Scanpix
Steve Jobs viser frem den første iPaden. Foto: Ryan Anson / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Jeg tror aldri vi har hatt så stor trafikk inn på en enkeltsak fra Dinsides forside som da Steve Jobs avduket iPad i 2010 og vi dekket seansen med en liveblogg. Var du blant de første som skaffet deg en slik, fikk du mange misunnelige blikk fra folk rundt deg. Ja, det ble til og med avisoppslag om at Jens Soltenberg satt med iPad på en flyplass i New York.

Den våte drømmen hadde blitt virkelighet – en stor skjerm i et håndterlig format som du betjente direkte med fingrene, og som var ypperlig for konsum, enten det dreide seg om å se film, surfe på nett eller lese aviser og magasiner. De fleste avisene kastet seg rundt og produserte egne apper med tilhørende abonnement, og akkurat det kan nok også sees på som det virkelige startskuddet for det å betale for digitalt innhold.

Det ble ikke få konkurrenter i dette markedet, men vi vil påstå at Apple alltid har vært et hestehode foran de andre i nettbrett-kategorien, med et rikt utvalg av nettbrett-tilpassede apper og et brukergrensesnitt som er håndterbart for alle, enten man er to eller 90 år. Og faktisk uten at det koster skjorta kontra konkurrentene.

Kickstarter (2010)

image: 2010-tallets viktigste teknoprodukter

Nettjenesten Kickstarter kickstartet det som skulle bli en av tiårets store trender: folkefinansiering.

Konseptet her er at folk som har en god idé til et produkt kan få finansiert utviklingen av folk fra hele verden, i stedet for av investorer som gjerne skal ha sin del av kaka etterpå.

Typisk legger skaperne ut en beskrivelse av prosjektet der man ved å spytte inn et gitt beløp vil motta produktet når det er ferdig utviklet. Risikoen er imidlertid at produktet blir forsinket, annerledes enn forespeilet eller ikke noe av i det hele tatt.

Mange produkter som selges i dag har sin bakgrunn fra Kickstarter og lignende tjenester - det være seg Pebble-smartklokka, kortspillet Exploding Kittens, 3D-pennen 3Doodler, LIFX-lyspærer og Nuraphone-hodetelefonene.

Men det har også vært mange fiaskoer. Prakteksempelet er kjølebagen «The Coolest cooler», som skuffet inn over 100 millioner kroner fra brukerne og var det mest innbringende prosjektet i 2014, men der 20.000 av de som hadde støttet prosjektet aldri fikk noe produkt.

Microsoft Kinect (2010)

Foto: Microsoft
Foto: Microsoft Vis mer

Kinect fikk ikke så veldig lang levetid og ble både lansert og stanset dette tiåret, men at teknologien var revolusjonerende er det liten tvil om. Og for en mottakelse - 10 millioner solgte eksemplarer på bare 60 dager.

Kameraet, som du koblet til en Xbox, kunne registrere personer og hvordan de beveget seg – helt uten at du trengte å holde noe spesielt i hånda slik du måtte på Nintendo Wii og Playstation Move. Dermed var det duket for dansespill og andre ting der man brukte kroppen.

I 2013 kom den andre versjonen, for Xbox One, med vesentlige forbedrede egenskaper. Blant annet kunne den spore inntil seks personer samtidig og oppdage ting som puls og ansiktsuttrykk. Den var opprinnelig med i salgspakken for Xbox One, som gjorde at prisen ble høy kontra Playstation 4, og det ble heller ikke laget særlig mange spill som utnyttet Kinect-kameraet.

Og dermed ebbet det ut med Kinect. Men mye av den samme teknologien skulle dukke opp noen år senere - i form av FaceID fra Apple.

Uber (2011)

Foto: Phil Noble / Reuters / NTB Scanpix
Foto: Phil Noble / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Uber er kanskje verdens mest kjente taxitjeneste, men da selskapet startet opp i San Francisco i 2011, var det kun mulig å booke en tur med sorte luksusbiler – til en pris som lå omtrent 50 prosent høyere enn det en vanlig taxitur kostet.

Blant de første ansatte ble en atomfysiker og en matematiker, som jobbet med å kunne forutse hvor og når etterspørselen etter drosjetjenester var høyest, og den dag i dag justerer prisene seg etter nettopp det.

Det var først året etter at selskapet lanserte en app - og tjenesten UberX, som lot folk med mer «vanlige» biler jobbe som sjåfører. Det gjorde at prisene ble presset ned og en kjøretur med Uber dermed brått ble mer attraktivt enn å bestille tradisjonell taxi.

Uber har på mange måter revolusjonert taxiopplevelsen, med mulighet for å bestille taxi, se sjåførens plassering på kartet, gi dem stjerner og betale for seg uten i det hele tatt å ta telefonen opp fra lomma.

Senere har selskapet også lansert tjenester som UberPOOL (kjøre taxi med flere mot noen små omveier og lavere pris) og UberEATS, med hjemlevering av mat.

Selskapet har på ingen måte blitt hilst høflig velkommen der de opererer - ei heller i Norge, men det kan det bli endring på neste år. At de har tvunget frem en modernisering av taxitjenester rundtom i verden, er det imidlertid liten tvil om - nå finnes det knapt en by uten en taxiapp som lar deg booke en taxitur og se sjåføren på kartet.

Samsung Galaxy Note (2011)

Den første Note-telefonen fra Samsung var ENORM sammenlignet med iPhone 4 og andre mobiltelefoner i 2011. Foto: Øivind Idsø
Den første Note-telefonen fra Samsung var ENORM sammenlignet med iPhone 4 og andre mobiltelefoner i 2011. Foto: Øivind Idsø Vis mer

Da Samsung lanserte sin første Note-telefon fikk vi nærmest hakeslipp: Telefonen, med sin 5,3 tommer store skjerm, var enormt mye større enn alt annet på markedet, og mange mente at INGEN noen gang ville ha en så stor telefon.

Men faktum er at Samsung satte standarden for årene som kom, der telefonene gradvis har blitt større og større – i dag lager til og med Apple noen av de største telefonene på markedet, selv om selskapet lenge holdt lenge på sin kompakte formfaktor.

Et artig fakta er for øvrig at den originale Note-modellen med 5,3 tommers skjerm var 83 mm i bredden. Dagens Note10+ (6,8 tommer) måler faktisk bare 77 mm, så det sier også litt om hvor mye tynnere rammene har blitt siden den gang. Det skal også nevnes at Note-skjermen var i 4:3-format (=12:9), mens dagens telefoner gjerne ligger på 19:9 eller der omkring, så den var jo litt bredere på grunn av det også.

Snapchat (2011)

image: 2010-tallets viktigste teknoprodukter

Kanskje særlig for den yngre generasjonen har Snapchat redefinert hvordan man kommuniserer med andre når man er fysisk adskilt, og den enkle oppskriften, der det som sendes forsvinner etter noen sekunder, skulle vise seg å bli en stor suksess.

Tjenesten begynte ganske enkelt, men har etter hvert blitt langt mer omfattende, med en rekke morsomme filtre, mulighet for å se snaps fra andre steder i verden, stories som er synlige i 24 timer og en haug av innhold fra andre enn de du er venn med. Genialt var også trekket med «streaks», rett og slett en teller for hvor mange dager i strekk man har sendt og mottatt snaps med hver enkelt venn. NRK har en interessant artikkel om akkurat det.

Facebook-sjef Mark Zuckerberg prøvde allerede i 2013 å kjøpe Snapchat for tre millarder dollar, men Snapchat-sjef Evan Spiegel takket nei. Senere har Facebook og Facebook-eide Instagram skamløst kopiert deler av Snapchats tjeneste.

Helt smertefritt har det ikke gått. I 2014 kom over 200.000 private bilder på avveie på grunn av et datainnbrudd hos snapsaved.com, som lot deg logge på med Snapchat-kontoen for å lagre bildene som ble sendt deg. Hendelsen blir kalt «The Snappening». Det har også vært store protester underveis når Snapchat har endret design og navigasjon i appen, men det har langt flere enn Snap fått erfare.

» Kommentar: Snapchat - en dårlig spøk

IFTTT (2011)

Montasje: Pål Joakim Pollen
Montasje: Pål Joakim Pollen Vis mer

If this, then that er navnet på en svært populær automatiseringstjeneste som vi i Dinside skrev om allerede i 2011. Konseptet er at du kan lage oppskrifter på formen «hvis dette skjer i denne tjenesten, skal dette skje i denne tjenesten».

Den har bare blitt mer funksjonsrik i dette tiåret og støttes av stadig flere produkter og tjenester. Særlig har den blitt ekstra populær etter inntoget av smarthjem-produkter, der du kan fikle til ting som egentlig ikke skulle ha fungert i utgangspunktet.

Så - enten du vil at lyset i kjellerstua skal blinke rødt hver gang Liverpool scorer, eller at robotstøvsugeren skal starte rengjøringen når du setter deg i bilen på morgenkvisten, er IFTTT tjenesten du bør sjekke ut.

Tesla Model S (2012)

Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen Vis mer

Det fantes riktignok elbiler før Tesla kom med sin Model S i 2012, men Elon Musks hjertebarn var definitivt bilen som for alvor gjorde elbilene til fullgode erstatninger for bensin- og dieseldrevne biler.

Med solid rekkevidde, avsindig ytelse og enormt med teknologi innabords fikk du bilen til en særdeles fordelaktig pris her i Norge, takket være norske avgiftslettelser. Ja, de første som kjøpte fikk til og med ubegrenset med hurtiglading på kjøpet.

Og Tesla dro virkelig i gang satsingen på elbiler globalt. Nå finnes det knapt en bilprodusent som ikke lansert elbil-modeller eller har store elbilplaner de kommende årene, og det hadde ikke nødvendigvis vært slik om ikke Tesla kom på banen for sju år siden.

Senere har det kommet flere modeller i Model X og Model 3, og flere skal det bli – Model Y skal putte Y-en i S3XY, og den kommende Cybertruck-modellen ser ut til å bli noe helt … spesielt. Og muligens forbudt i Europa.

4G (2012)

Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Telenor var først ute her til lands med å åpne 4G-nettet for mobiltelefoner i 2012. Den gangen var det bare en liten håndfull telefoner som støttet 4G, og det var kun tilgjengelig på et fåtall steder, men utbyggingen skjedde raskt og antall kompatible telefoner ble stadig flere.

Fra Dinsides artikkel om 4G på mobiltelefonen heter det seg slik:

Telenor lover inntil ti ganger høyere hastighet når man surfer på mobilen i 4G-nettet. Det gjør det blant annet mulig å se TV-sendinger, filmer og benytte andre skytjenester uten forsinkelser og hakking, lover selskapet.

I starten gikk det ikke helt knirkefritt; var du koblet til 4G når du mottok en samtale og flyttet deg over i en 3G-sone, brøt samtalen, men det ble heldigvis korrigert relativt raskt.

Og med 4G har vi fått muligheter nettopp til å følge OL-sendinger, livestrømme videoer i sosiale medier og andre ting som vi ikke hadde mulighet til tidligere.

Nå er det 5G som står på trappene til å bli lansert, og det blir sannsynligvis en svært viktig brikke når vi skriver en variant av denne artikkelen om ti år.

Netflix (2012 i Norge)

Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

Netflix startet faktisk som en DVD-tjeneste i USA, der man ved å betale en månedlig sum kunne leie DVD-filmer som kom i posten, og som man bare sendte tilbake når man var ferdig med dem. Da ble den neste ledige filmen på ønskelista sendt ut, og var man ivrig kunne man derfor se en haug av leiefilmer for den månedlige prisen.

Den praksisen har de faktisk ikke sluttet med – tidligere i høst kunne selskapet rapportere om at de hadde sendt ut fem milliarder DVD-filmer til amerikanske borgere.

Men det er først og fremst strømmebiten av tjenesten som er kjent for oss nordmenn, og Netflix har banet vei for at så og si alle TV-tilbydere nå har en nettjeneste som lar deg strømme innholdet - hvor som helst og når som helst. For det er slik stadig flere vil se TV nå til dags - ikke etter en forhåndsdefinert tidsplan.

I dag har Netflix mange konkurrenter, enten det dreier seg om Viaplay, HBO Nordic, Apple TV+ eller Amazon Prime Video, og i løpet av første kvartal lanseres Disney+ i Norge, som 88 prosent av Dinsides lesere har planer om å abonnere på.

Philips Hue (2012)

Foto: Martin Kynningsrud Størbu
Foto: Martin Kynningsrud Størbu Vis mer

Etter hvert som LED-pærene gjorde sitt inntog, kom også teknologiene som gav dem WiFi-oppkobling slik at de kunne styres fra mobiltelefonen, både hva gjelder dimming og fargeendring.

Her har Philips vært en nøkkespiller med sine Hue-produkter, som finnes i en rekke varianter, med tilleggsutstyr som sensorer som registrerer bevegelse.

De har god kompatibilitet med smarthjemløsninger, som enkelt lar deg programmere det meste – det være seg at de slår seg på ved solnedgang, lyser opp når morgenalarmen slår til, blinker blått når noen ringer på døra, pulserer i takt med musikken når du har fest eller hva det måtte være.

Airplay (2010) / Google Cast (2013)

Foto: Pål Joakim Pollen
Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Disse to teknologiene gjorde det lett som en plett å spille av lyd og bilde trådløst på en TV. Før den tid måtte man ty til kabler, gjerne krydret med en adapter eller to.

Apple var først med Airplay i 2010, som lot iOS-brukere sende lyd og bilde trådløst til en Apple TV-enhet – det som en videreføring av AirTunes som kun tillot lydbiten.

Google kom litt seinere på banen med Google Cast, men lanserte ett av tiårets mest solgte produkter i 2013: Chromecast, som for et par-tre hundrelapper lot seg plugge inn i TV-en slik at du kunne sende lyd og bilde trådløst fra en mobiltelefon, nettbrett eller PC.

Siri (2011), Amazon Echo (2014), Google Assistant (2016)

Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

Å betjene dingser bare ved å bruke stemmen er noe vi har sett i science fiction-filmer i lang tid, men 10-tallet ble tiåret der vi endelig kunne frigjøre oss fra å trykke på knapper og heller bare snakke til mobiltelefonen eller smarthøyttaleren.

Apple var også her tidlig ute med Siri, som det faktisk er nordmannen Dag Kittlaus som står bak. Og selv om funksjonen også er tilgjengelig i HomePod-høyttaleren (foreløpig ikke lansert i Norge), er det først og fremst Amazon og Google som har drevet dette videre med sine smarte hjemmeprodukter, da med henholsvis Alexa og Google Assistent.

Og det var jammen noe magisk å snakke til en smarthøyttaler for første gang – som bare stod der uten skjerm og svarte på spørsmål om hvordan været ble i morgen, om hvor gammel trommeslageren i Metallica var eller kunne hjelpe med å stave et vanskelig ord. Og når en rekke tredjepartsprodusenter har integrert produktene sine med disse teknologiene, finnes det nærmest ikke grenser for hva du kan få til med stemmen.

DJI Phantom (2013)

Foto: Pål Joakim Pollen
Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Få markeder er så dominert av én aktør som dronemarkedet, der kinesiske DJI virker å være ustoppelige.

Spesielt var det introduksjonen av selskapets Phantom-droner som gjorde det overkommelig for en vanlig forbruker å fly ei drone og ende opp med høykvalitetsvideoer vi tidligere bare hadde sett på film.

Dronene har svært mye teknologi innabords og er svært lette å fly – slipper du spakene blir de stående stille i lufta og jobber hele tiden med å holde seg på stedet hvil, om det så blåser frisk bris.

I nyere utgaver kan du se levende video fra drona på mobilskjermen fra flere kilometers avstand, de kan lande rett ved siden av føttene dine helt automatisk bare ved å trykke på en knapp og har etter hvert fått en haug av fiksfakserier – det være seg antikollisjonssensorer, automatisk følging av objekter, artige «quick shots» og mer til.

Vi må bare innrømme at vi har veldig dårlig samvittighet for ikke å ha fått ut en test av den nye Mavic Mini-drona før jul, men det har rett og slett vært dårlig vær hver eneste dag de siste par månedene, så den får vi ta på nyåret.

USB-C (2014)

Foto: Kirsti Østvang
Foto: Kirsti Østvang Vis mer

Tiåret gav oss også en ny USB-plugg som vi har blitt veldig glade i. Ikke bare er den mye mindre enn den tradisjonelle, men i motsetning til forgjengerne går det heller ikke an å dytte den inn feil vei.

Den kan overføre både data, strøm (opptil 100 watt) og video, og plutselig var behovet for ulike kabler redusert sterkt. Nå selges både mobiltelefoner, nettbrett, PC-er, høyttalere, skjermer og mye annet med USB-C-kontakter.

På kontoret har vi for eksempel en PC-skjerm du kan koble til PC-en via USB-C, og ikke bare blir bildet sendt til skjermen igjennom kabelen – skjermen lader samtidig PC-en slik at du slipper å fiske frem PC-laderen fra veska. Elsk!

Apple Pay (2014), Google Pay (2015)

Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

Både Apple og Google har gjort det såre enkelt å betale for seg på alle terminaler som støtter kontaktløs betaling, og det skal jo alle gjøre her til lands innen 1. januar.

Alt du trenger å gjøre er å legge telefonen inntil kortleseren og eventuelt bekrefte med biometri, og så har du betalt og kan gå videre – også dersom beløpet er over 400 kroner som krever at du bruker PIN-kode om du har et bankkort.

Ja, det er flere aktører som tilbyr samme greie, som FitBit Pay og Garmin Pay, så er det nevnt. Har du ikke tatt i bruk slike fiffigheter ennå, prøver vi å holde «betale uten kort»-artikkelen vår oppdatert.

Google Foto (2015)

image: 2010-tallets viktigste teknoprodukter

Googles fototjeneste er det som har imponert meg mest i løpet av de siste ti årene. Her kan du sikkerhetskopiere alle bildene du noen gang har tatt uten å betale ei krone, hvis du klarer deg med oppløsning på 16 megapiksler og full HD-oppløsning på videoer.

Men det er nå én ting. Mer imponerende er det når du skal finne frem i samlingen, der du bare kan skrive "kake", "sykkel", "solnedgang", "strand", "London" eller hva det måtte være i søkefeltet (gjerne flere i kombinasjon) og så få opp bildene av akkurat det du søkte etter - uten at du noen gang har trengt å beskrive innholdet i bildene.

Og ekstremt imponerende er det når du aktiverer «gruppér lignende ansikter»-funksjonen i innstillingene. Da grupperer Google bildene per person, slik at du kan trykke på et ansikt og få opp alle bilder av vedkommende.

Jeg mener, se på de to bildene av den ene av døtrene mine under:

image: 2010-tallets viktigste teknoprodukter

Det er sju år mellom bildene, og hun står med ansiktet inn i en kikkert på det høyre bildet – allikevel klarer Google å skjønne at det er den samme jenta det er snakk om.

Rett og slett mind-blowing, og en maktdemonstrasjon fra Google der de viser hvor langt foran de fleste de ligger innenfor maskinlæring.

Har du ikke begynt å bruke Google Foto ennå, er det høyst anbefalt – sjekk ut denne guiden som gir deg svart belte på 1-2-3.

Vipps (2015)

Foto: Kristin Sørdal
Foto: Kristin Sørdal Vis mer

Jeg er ikke så sikker på om Ole Petter er kjempestolt av kommentaren «Derfor trenger du ikke Vipps» fire år etter at den ble skrevet, for jo: Du trenger Vipps.

Det har blitt defacto-standarden for å betale venner og ukjente på Finn, eller i pølsekøen på 17. mai. Kampen mot danske MobilePay var omtrent avgjort før den begynte, der Vipps klarte det Google har klart med søk: å skape et verb av produktnavnet (å vippse, ja - det klinger liksom tretten hakk bedre enn å mobilepaye).

Med årene har du også fått mulighet til å betale regninger, ta oppgjøret fra hytteturen og mer til, og snart er det duket for Vipps-betaling i butikk, selv om akkurat det er noe vi må innrømme at vi er noget skeptiske til, der QR-koder er et stikkord. Da synes vi elegansen med Google Pay eller Apple Pay, der du bare berører kortleseren med telefonen, er smidigere.

Vi skjønner samtidig at man må ta omveier når Apple ikke lar tredjeparter få tilgang til NFC-brikken i telefonen, men der kan det nok være at siste ord ikke er sagt: Tyskland vil nå tvinge Apple til å gi slipp på akkurat det.

Mesh-nettverk (2016)

Foto: Bjørn Eirik Loftås
Foto: Bjørn Eirik Loftås Vis mer

Har du et stort hus eller ett med tykke vegger, kan det være at WiFi-dekningen er så-som-så enkelte steder i huset.

Det løser du om du går for et mesh-nettverk, som har blitt populært de siste åra. I stedet for at du har én ruter i huset, kan du ha 2-3-4 noder strategisk plassert som dekker hver eneste krik og krok.

Systemene er smarte nok til å koble enhetene over på noden med best dekning til en hver tid, og plutselig er det langt mer oppnåelig med WiFi-dekning i garasjen eller på vaskerommet i kjelleren.

» Dinsides tester av mesh-nettverk

Apple Airpods (2016)

Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

Heller ikke her var Apple først, men for en suksess Airpods har blitt. Fra nærmest å ha bli latterliggjort for det merkelige designet har de nok blitt det mest populære produktet å ha i ørene i løpet av tre år i markedet – i hvert fall ikke langt unna.

Og nok en gang er det de små tingene som gjør at de skiller seg ut, som at det spretter opp et vindu på skjermen i det du åpner lokket som lar deg pare dem direkte, hvorpå de også er automatisk paret med alle Apple-enheter du er logget på.

Apple er også flinke til å følge opp produktene sine etter lansering, der Airpods i ettertid kan brukes som høreapparat med mobiltelefonen som mikrofon, og der du kan koble to par til en telefon eller iPad om man skal se film sammen.

Og selv om de ikke låter best, har de gode kvaliteter hva gjelder handsfree og batteritid – i hvert fall med tanke på hvor lette de er og hvor kompakt etuiet er.

TikTok (2016)

Foto: Reuters / Dado Ruvic / NTB scanpix
Foto: Reuters / Dado Ruvic / NTB scanpix Vis mer

Det sosiale nettverket tar verden med storm. Bare siden februar, der én millard hadde lastet ned appen, har TikTok nå passert 1,6 milliarder nedlastinger og har over 500 millioner daglig aktive brukere.

Selskapet ByteDance, som eier tjenesten, kjøpte opp konkurrenten Musical.ly i 2017 og slo sammen de to tjenestene.

Spesielt blant de yngre er TikTok svært populært, noe undertegnede kan skrive under på med tre ungdommer i hus. Utgangspunktet er at man kan lage videosnutter av at man mimer til musikk, men brukerne har vist seg å bruke tjenesten til langt mer enn det, og nå klør nok Zuckerberg & co seg i hodet med tanke på hvordan de skal håndtere den stadig voksende konkurrenten fra Kina.

FaceID (2017)

image: 2010-tallets viktigste teknoprodukter

Ikke bare fjernet Apple lydkontakten dette tiåret - med lanseringen av iPhone X forsvant også fingeravtrykksleseren til fordel for en avansert ansiktsgjenkjenning som ved hjelp av avansert teknologi skanner ansiktet ditt også i dybden.

Løsningen er raskere og vesentlig sikrere enn telefonene som kun baserer seg på et bilde med frontkameraet (som lett kan lures), og vi synes det er snedig at innholdet i varslene først vises når ansiktet ditt er identifisert, og at telefonen ikke låses opp om ansiktet ditt skannes mens du sover.

Enkelte av konkurrentene, som Huawei Mate 20 Pro, har også samme type teknologi bakt inn.

Huawei P20 Pro (2018)

Foto: Pål Joakim Pollen
Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Vi må også ta med mobilkameraet til Huawei P20 Pro i denne oversikten, for maken til nattbilder hadde verden aldri sett da kineserne lanserte sin toppmodell på vårparten i 2018.

Med det Huawei kaller AIS, eller «artificial intelligent stabilization», kan du ta håndholdte bilder med flere sekunders lukkertid og allikevel få et skarpt bilde. Som her på Liseberg – håndholdt med fire sekunders lukkertid:

Foto: Pål Joakim Pollen
Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Jeg hadde aldri i verden klart å ta et like godt bilde håndholdt med et systemkamera i samme situasjon

Senere har flere kommet på banen, som Google med sin «night sight»-funksjon og den nye nattmodusen i iPhone 11-kameraene, men Huawei var først med å revolusjonere hva mobiltelefonene klarte i mørket.

Apple Watch Series 4 (2018)

Foto: Kirsti Østvang
Foto: Kirsti Østvang Vis mer

Apple Watch er prakteksempelet på det som i mange år har vært Apples vinneroppskrift: de trenger ikke nødvendigvis å være først ute med et produkt, for når de kommer på banen er det ofte mer gjennomtenkt enn konkurrentene.

Det gjorde også at godt over 2 millioner forhåndsbestilte den første Apple-klokka før den kom på markedet i 2015, og det er et ganske imponerende tall når alle Android Wear-klokkene solgte 720.000 eksemplarer til sammen året før.

For der de første Android Wear-klokkene hadde ganske begrenset funksjonalitet utover å se varslene fra mobiltelefonen og den slags, kom Apple Watch fullt utrustet med apper på klokka, smarte løsninger som at den måtte låses opp med PIN-kode dersom du fjernet den fra håndleddet og en såkalt taptisk motor som er enestående, der det føles som et lite prikk på håndleddet når den «vibrerer», snarere enn at hele greia durer så alle rundt hører det.

Men det var med den fjerde generasjonen at Apple Watch virkelig ble ekstra nyttig og fikk på plass helsefunksjoner som kan redde liv. Series 4 ble den første enheten for hjemmebruk som kunne utføre et elektrokardiogram (EKG) direkte på håndleddet og varsle om uregelmessigheter hva gjelder hjerterytmen. I tillegg kan klokka oppdage fall og kontakte nødetatene direkte dersom eieren ikke avbryter det.

Dinside-journalist Kirsti Østvang fikk erfare hvor nyttig denne funksjonen er da hennes far ble reddet av Apple-klokka etter et stygt fall. Og som Kirsti formulerte det i testen av Series 5-klokka i høst: Apple Watch kan bare brukes med iPhone. Det tipper vi kanskje Apples konkurrenter bare er glade for ...

Microsoft Xbox Adaptive Controller (2018)

Det er ikke alle som er i stand til å holde begge hendene rett foran seg med tomlene over hver sin spak, men med Microsofts Adaptive Controller kan de med motoriske hindringer også få være med på moroa.

Her er det nemlig mulig å koble til «hva som helst» av knapper, spaker og andre innretninger og bygge seg en egen håndkontroll som kan brukes til spilling både på PC og Xbox One.

Det er rett og slett rørende å se hvordan Microsoft her har laget noe for en ekskludert brukergruppe, og det fortjener lett en plass på denne listen. Bare se her:

Google Stadia (2019)

Foto: Pål Joakim Pollen
Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Mange vil nok protestere på at vi drar frem Google Stadia, for tjenester som GeForce Now, OnLive og Playstation Now har eksistert en stund allerede.

Men vi har litt på følelsen av at det er nå vi har fått det skikkelige startskuddet for spillstrømming, der Microsoft også polerer på sin kommende xCloud-tjeneste, som planlegges lansert neste år.

Konseptet er altså at du skal kunne spille på nært sagt hva som helst, så lenge det har en skjerm og nettleseren Chrome – eventuelt på en Chromecast koblet i TV-en. Maskinvaren spiller ikke så stor rolle – maskinkraften er det Google som står for, der selve spillingen bare strømmes til skjermen din, som da stiller desto høyere krav til nettforbindelsen. Dermed kan du kjøpe et spill og være i gang på sekunder - uten å måtte laste det ned eller vente på oppdateringer.

Lanseringen ble riktignok noe amputert, der flere av de lovede funksjonene ikke var klare ennå, men Google fyller ukentlig på med nyheter – både hva gjelder spill og funksjoner.

Ikke at Stadia nødvendigvis vil ende opp som en suksess, men det vil ikke forundre oss at spillfremtiden blir nettbasert, som alt annet.

Noe vi har glemt?

Ti år er lang tid, og det kan godt hende det er ting som burde ha vært på denne listen, men som har gått under radaren når vi har brainstormet på kontoret – bruk gjerne kommentarfeltet til å fylle på med mer.

Hva har imponert deg de siste 10 årene?

(Vi har latt være å ta med ting som ble lansert første gang før 2010, altså.)