Plages av tsunamiens etter-dønninger

Journalister og helsepersonell fikk stressreaksjoner og utbrenthet etter tsunamikatastroen i Asia, viser en ny studie.

 Foto: Colourbox
Foto: Colourbox Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har nettopp utført en undersøkelse på vegne av Sosial- og helsedirektoratet, og er en av mange som omhandler tsunamikatastrofen i 2004.

Denne undersøkelsen tar for seg mestring og stress hos helsepersonell og journalister som enten befant seg i de rammede områdene i Sørøst-Asia, eller som reiste til området eller som jobbet hjemme for mennesker i tsunamiområdene.

Rapporten viser at de som gjorde hjelpeinnsats i tsunamirammede områder, var en ressurssterk gruppe som mestret utfordringene godt, og nesten alle mente at arbeidet var meningsfylt. Likevel har en del fått stressreaksjoner og symptomer på utbrenthet i ettertid, melder nettsidene til Sosial- og helsedirektoratet.

Omfattende spørreskjemaer
Ni måneder etter katastrofen fikk totalt 626 personer som jobbet for 26 virksomheter, tilsendt et omfattende spørreskjema. Innsatspersoner som ansatte i reiseselskap og forsikringsselskap, prester, tannleger var også inkludert.

Resultatene viser at stressnivået for den gruppen personer som reiste dit eller som jobbet hjemme i Norge, var lavt. Men en vesentlig andel meldte om stressreaksjoner ni måneder etter katastrofen. Dette gjaldt spesielt invaderende minner, ifølge direktoratet.

Etter tsunamien: Sorg og sykdom

Undersøkelsen viser blant annet også:

  • Graden av stressreaksjoner økte med eksponeringsgraden for påtrengende sanseinntrykk og lukter, å se forlatte barn, å se mengder av omkomne, å se løsrevne legemsdeler og kontakt med mennesker som hadde mistet sine kjære. Det var også belastende å måtte avvise mennesker i nød eller selv bli utskjelt og trakassert.
  • 75 prosent sa at kontakten med rammede hadde vært en verdifull erfaring i deres arbeid.
  • 75 prosent sa at kontakten hadde vært en verdifull erfaring for dem personlig.
  • Under og etter tsunamikatastrofen uttrykte rammede og pårørende sterk misnøye med den hjelpen de fikk. Frustrasjonen kunne arte seg som utskjelling, trakassering eller trusler rettet mot personell.
  • En vesentlig andel i alle tre gruppene opplevde tidspress, at det ikke var mulig å være uthvilt under katastrofeinnsatsen og at de strakk seg for langt fordi høy innsats var forventet.
  • Det som viste seg å beskytte mot stressreaksjoner, var blant annet forberedelser til oppdragene, støtte fra kolleger, sosial støtte etter oppdraget samt tilstrekkelig med hvile og pauser i arbeidet.
  • Ifølge Sosial- og helsedirektoratet tyder resultatene på at tiden rett etter at en katastrofeinnsats avsluttes kan være viktig.

    - Selv om tsunamien var en unik katastrofe er det likevel mulig å trekke lærdom av innsatspersonellets erfaringer som kan brukes forebyggende i fremtidig katastrofeberedskap. Dessuten gir den viktig kunnskap om hvordan mennesker mestrer denne type utfordringer, sier divisjonsdirektør Ellinor F. Major i Sosial- og helsedirektoratet.