Utlandet: Sats på IT og reiseliv

Den kontinentale bykosen er ikke så langt unna som du tror - særlig dersom du jobber innen IT eller turisme.

Arbeidsledigheten i mange europeiske land er høyere enn i Norge, og arbeidsmarkedet kan synes trangt. Er det realistisk at du som utlending får jobbene de fastboende gjerne skulle hatt?

EØS-borger

Rettighetene skorter det ikke på. EØS-avtalen gir deg, som norsk statsborger, muligheten til å jobbe i andre EØS-land. Unntakene er stillinger med spesielle krav til språkkunnskaper samt enkelte stillinger i offentlig forvaltning.

Utlandet: Sats på IT og reiseliv

Som EØS-borger har du rett til å bli ansatt på samme vilkår som de innfødte. Det inkluderer selvsagt også retten til å bo i landet. Vil du bo og arbeide i landet mer enn tre måneder, blir du innvilget oppholdstillatelse etter søknad. Dette gjelder også for barn under 21 år, ektefelle og for enkelte familiemedlemmer som du forsørger.

Best i Storbritannia

Arbeidsdirektoratet har en egen avdeling, kalt aetat Utland, som faktisk kan formidle deg til jobber i utlandet. De har derfor også tall på hvor mange som drar ut hvert år.

- Årlig flytter 9 - 10.000 nordmenn til utlandet for å jobbe. Det inkluderer barn av dem som flytter, så det reelle antallet arbeidtakere er nok lavere. Disse blir utenlands i mer enn seks måneder, men vi vet ikke eksakt hvor lenge, forteller Lisbeth Fransplass, avdelingsdirektør i aetat Bedrift, som samarbeider nært med aetat Utland.

Utflyttingen fra Norge har generelt holdt seg stabilt på dette nivået de siste 10 årene - antagelig siden arbeidsledigheten var lav på 90-tallet. Hoveddelen av dem som flytter, drar ikke lengre enn til våre nordiske naboer.

- Dernest kommer Storbritannia, Spania og i økende grad Irland. I disse landene er det gode muligheter for å få jobb. Mange reiser også til Tyskland for å jobbe i IT-bransjen. Andre reiser til Frankrike og Østerrike, opplyser Fransplass.