Tjener lærere og sykepleiere egentlig så dårlig?

LØNNSOPPGJØRET: Lærerne og sykepleierne vifter med lønnsstatistikkene og krever mer lønn. Men har de inntekter som ikke vises på statistikkene?

For sykepleiere og lærere er det lønnstrinnene som råder. Si ordet ’sykepleier’ – og mange av oss tenker på knallhardt slit til 200 000 kroner i året. Vi har sett litt på om denne myten er sann. Skritter de over lønnstrinnene sine og klatrer høyere på lønnsstigen enn vi tror?

Svært mange private bedrifter gir deg ikke betalt for eventuell overtidsjobbing. De samme bedriftene har en klausul i arbeidskontraktene om at den ansatte ikke kan ha bistillinger uten spesiell tillatelse. Da har du ikke mulighet til å tjene mer enn den faste lønna.

Tjene så mye de vil?
Den muligheten har en rekke lavtlønnsgrupper, deriblant sykepleiere. De får lov til og ofte jobbe mye overtid, og det blir det penger av! Som i næringslivet finnes det også i helsevesenet personer som liker å jobbe mye. Muligheten til å jobbe overtid og ta ekstravakter gjør at en del faktisk kan jobbe, og dermed tjene, så mye de vil!

Dessuten jobber mer enn halvparten av sykepleierne her i landet i tredelt turnus, ofte fordi stillingen krever det, men også fordi de da tjener mer. Årsak: En rekke turnustillegg.

Fra Norsk Sykepleierforbund får vi opplyst at gjennomsnittslønna for en sykepleier i kommune eller fylkeskommune som ikke jobber i turnus er om lag 217 000 kroner. For en sykepleier som jobber i tredelt turnus ligger gjennomsnittslønna på 249 500 kroner. Ved statlige sykehus er sykepleierlønna noen prosent høyere, men du tjener tilsvarende mer i en tredelt turnus.

- Problemet er at turnusordningen for sykepleiere ikke er særlig bra. Helge- og kveldstilleggene er lavere enn i mange andre bransjer. En slett kompensasjon, kommenterer Gunhild Bergsaker, assisterende sjefssykepleier ved Ullevål sykehus.

Skjevt fordelt
Ikke overraskende at sykepleierne ved Norges største sykehus mener de får for dårlige betalt. Men Ullevål sykehus er også blant sykehusene med mest bruk av overtid. Bergsaker opplyser at Ullevål sykehus brukte om lag 44 millioner kroner på sykepleiernes overtid i 1999! Fordelt på sykehusets 2000 sykepleiere blir det gjennomsnittlig rundt 22 000 lønnskroner til hver av dem.

- Jeg ser poenget ditt. Noen få tjener nok godt på å arbeide mye overtid. Overtida er imidlertid skjevt fordelt. Noen har veldig mange overtidstimer, andre veldig få, forteller Bergsaker.

Med andre ord: Muligheten eller plikten til å jobbe overtid gjør at noen tjener veldig bra. Sykepleierstudentene som truer med å nekte å søke jobber ved norske sykehus, sier ikke et ord om dette.

Vi fikk ut lønnstall for to tilfeldige valgte sykepleiere ved sykehuset, som begge jobber i tredelt turnus. Nyutdannede ”Nora” hadde i fjor 246 400 kroner i lønn uten overtid. Med overtida hun jobbet tjente hun 282 000 kroner. Med full ansiennitet har erfarne ”Else” 289 400 kroner i lønn uten overtid. Med fjorårets overtidstimer ble totallønna 342 000 kroner, altså langt over gjennomsnittslønna i Norge – som er vel 278 000 kroner.

- Noen liker å jobbe overtid, men mange sykepleiere synes det er belastende å jobbe mye, understreker Gunhild Bergsaker.

Vikartimer hever lønna
Hva med lærerne da? Foran hvert lønnsoppgjør er de på barrikadene og krever mer lønn - men ikke differensiert lønn etter innsats. Forleden gikk Kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen i Stortinget inn for en etterlengtet lærerlønnsøkning. Dermed kan lektorer med seks års høyere utdanning nærme seg lønna til 18-åringer i databransjen.

Men lærere har en spesiell struktur på arbeidsdagen som gjør det mulig å spe på litt: I tillegg til rene undervisningstimer har de egne timer til forberedelser og retting av prøver. Når adjunkt Andersen er syk, kan lærer Lund steppe inn – dersom han ikke underviser da. Ulempen er at han må gjøre forberedelsene og rettingene senere.

I næringslivet ville lærer Lund antagelig ikke fått ekstra betalt for vikarieringen, men i skoleverket får han det - i de fleste kommuner. Timesatsen regnes ut etter spesielle regler, og er ofte på flere hundre kroner. Med et par vikartimer i uka blir det fort penger av det.

Mer enn rektorene
- Det stemmer uten tvil. Jeg kjenner en rekke lærere og rektorer. Mange av lærerne sier at vikartimene gir en verdifull ekstrainntekt. Rektorene klager over at de ikke har lov til å ta vikartimer. Lærere har derfor ofte høyere lønn enn sine ledere, rektorene, sier professor Fritz Hodne ved handelshøyskolen i Bergen.

Den frittalende bergenseren understreker likevel at lærerlønningene bør heves, slik at de nærmer seg nivået til andre yrkesgrupper med like lang utdanning. Lønnsstatistikken som Statistisk Sentralbyrå og Teknisk beregningsutvalg laget foran dette lønnsoppgjøret viser at ansatte i skoleverket tjener litt mindre enn landsgjennomsnittet. Klikk på linkene for å se egne lønnstatistikker for lærere, siviløkonomer og sivilingeniører.

Ingen i Norsk Lærerlag eller Lærerforbundet var tilgjengelig for kommentar i forbindelse med denne artikkelen.