<center>Bilde: <a href="mailto:julian-anne@sensewave.com">Anne Angelshaug</a></center>
Bilde: Anne Angelshaug
Vis mer

Telependling – framtidas arbeidsform?

JOBB: Du sitter på kontoret i India og jobber for en norsk bedrift. Eller du bor superbillig i distrikts-Norge og jobber for et firma i Oslo. Telependling er aller siste nytt på arbeidsmarkedet.

Datateknologi er ikke bare et verktøy vi bruker i jobben: Den griper også inn i organiseringen av arbeidet.

I Det Nye Arbeidslivet er de geografiske grensene snart visket ut.

Flere og flere arbeidstakere jobber langt unna bedriften og benytter IT-verktøy for å kommunisere med kolleger og ledere.

En undersøkelse gjort av Telenor FoU høsten 1997 viste at 7,3 prosent av alle sysselsatte jobbet hjemme 5 timer eller mer per uke – altså 140 000 personer. I dag er tallet sannsynligvis enda høyere. Dessuten: Omtrent hver sjette arbeidstaker, eller 329 000 personer, jobber mobilt - altså på flere geografiske steder i løpet av en uke.

I Europa gjelder det enda flere: En EU-undersøkelse viste i fjor at hele ni millioner arbeidstagere i medlemslandene jobber på denne måten. De fleste av disse er vesteuropeere. Om få år er telependling trolig vanlig også i de østlige delene av Europa.

Spare og effektivisere

Enorme internasjonale selskaper har allerede omfavnet arbeidsformen. Ansatte sitter i forskjellige verdensdeler og kommuniserer ved hjelp av e-post og videokonferanser – ofte tilknyttet intranett.

Kværner er et av disse selskapene. Med avdelinger i en rekke land verden over gjør dette fjernarbeidet at selskapet enklere kan fungere som en mer effektiv enhet.

- I prinsippet er det ikke så veldig annerledes enn om du sitter et sted i Norge og jobber mot hovedkontoret i Oslo. Hovedpoenget med telependling er at ledelsen kan bruke kapasiteten der den til enhver tid er ledig. Om ledelsen finner ut at avdelingen i Croydon i England har ledig kapasitet en tid, kan den overta byggingen av plattformen som egentlig skulle bygges i Egersund. Vi kan dessuten trekke veksler på spesialkompetanse der den finnes, sier Marit Ytreeide, informasjonssjef i Kværner.

Gigantselskapets avdeling i India, Kvaerner Powergas Limited, peker seg ut som det beste eksemplet på at internasjonal telependling fungerer etter formålet – som for Kværner også er å spare lønnskostnader.

- Ingeniører i India jobber for oss til en mye lavere kostnad enn om de hadde jobbet her i landet. Selv om det ikke alltid stemmer, kan man til en viss grad si at når de går hjem i India, så overtar de i USA, forteller Ytreeide.

Totalt jobber 675 mennesker for Kvaerner Powergas Limited i India. I hele Kværner-konglomeratet av virksomheter er det snaut 55.000 ansatte i dag – 25.000 færre enn før Kjell Almskog inntok direktørstolen.

Andre bedrifter er bygget opp slik at deler av arbeidet gjøres av personer som utelukkende befinner seg langt unna hovedkontorene. En annen løsning er at fjernarbeiderne møtes av og til.

Distriktsvennlig

Også innen Norge griper telependling om seg. En rekke bedrifter har meget kompetente ansatte som jobber flere hundre mil fra hovedkontoret, enten i avdelinger med flere ansatte eller fra hjemmekontor. Andre har oppdaget at det er mulig å drive en bedrift og samtidig bo i distriktene. Kompetansebedriften Datakortet er med sitt hovedkontor i Kirkenes et treffende eksempel på det. I tillegg jobber altså flere og flere hjemme.

Selskapene Avenir, Semco og Telenor FoU driver for tida et prosjekt om nettopp telependling. Målet er å utvikle fjernarbeid til en god arbeidsform i norsk arbeidsliv, utrede mulighetene ved arbeidsformen og kartlegge positive og negative konsekvenser. Les mer om prosjektet her.

- Vi mener fjernarbeid er en av framtidas arbeidsformer. I lys av datateknologien er det meningsløst å klumpe oss sammen i svære kontorbygg, mener driftsrådgiver Eystein Fossum i bedriftsutviklingsfirmaet Semco.

Prosjektet, som er finansiert av Norges Forskningsråd, har satt i gang flere forsøksvirksomheter rundt om i landet. Representert er:

  • Erfarne brukere av telependling, som Vesta Forsikring og Posten SDS

  • Små- og mellomstore bedrifter, som Forlaget Mime og Slåttland Mekaniske Verksted

  • Offentlige virksomheter, som Østfold fylkeskommune

  • Regionale satsinger, som Odal Næringshage og prosjekter i Engerdal, Porsanger og Karasjok kommuner

Ikke moden for kvantesprang

Prosjektet har pågått siden 1996, og både NHO, LO, Bedriftsforbundet, AF, Akademikerne og flere departementer er representert i arbeidsgrupper knyttet til prosjektet. Målet er å ivareta viktige interesser:

- Fjernarbeid skaper enkelte forhold vi må studere konsekvensene av. De ansatte mangler for eksempel et sosialt nettverk på jobben, og har mye kontakt med en skjerm. Erfaringene viser at det heller ikke alltid er like enkelt å skille mellom arbeid og fritid. Er det kun hensynet til økonomisk effektivisering som skal gjelde? Norsk arbeidsliv er så langt ikke modent for et fullstendig kvantesprang, men enkelte bedrifter blir nok virtuelle raskere enn andre, spår Fossum.

Hensynet til Arbeidsmiljøloven er også uavklart. Den gjelder for fjernarbeid utenfor hjem, men ikke for arbeid i eget hjem. Det viser seg at mange bedrifter lar være å formalisere betingelsene rundt fjernarbeid i arbeidskontraktene. Både arbeidstid, tilgjengelighet, utgiftsdekning og datasikkerhet bør være avklart.

Likevel: Alt som har med informasjonsteknologi å gjøre, går som regel raskere enn det man tror.

- Så langt er nok ikke verden modne for alle konsekvensene av denne arbeidsformen, men det kan hende utviklingen går fortere enn ventet, avslutter Eystein Fossum.

Du kan også lese mer om temaet på nettsidene til forskningsprosjektet Senter for fjernarbeid.