Sjekk skolen

Endringer er på gang i skole-Norge. Kristin Clemet vil offentliggjøre karakternivået på hver skole og gi de beste lærerne høyere lønn. Slik kan du selv sjekke ståa på "din" skole.

Sjekk skolen

I Norge kan du etter søknad velge skole for barna dine. I land som Storbritannia og USA kan du i tillegg sammenlikne skolenes karakternivå.

Likevel finnes ingen universell målemetode for undervisningens kvalitet. New York Times publiserte nylig følgende sjekkliste for foreldre til skolebarn:

1. Få forklart skolens mål i klartekst

Skolens ansatte bør kunne beskrive målet med undervisningen med få ord. Eksperter sier nemlig at gode skoler er "gjennomsiktige" - både regler, undervisning og vurderinger er åpne for inspeksjon og diskusjon.

Avisa viser til filosofen Jacques Barzun, som har sagt at "skoler skal ikke bare lære elevene å klare seg sosialt eller gi kompetanse. De beste skolene "bidrar til å bygge en identitet".

2. Sjekk om lærerne kan fagene

Det kan virke som et meningsløst spørsmål. Forvent derfor mishagsytringer og fiendtlighet hvis du spør om dette. Faktum er uansett at en del lærere gjør det dårlig i noen av fagene de tar i løpet av lærerutdanningen.

Særlig har matematikkfaget vært problematisk. Lærerne bør muligens også i løpet av studiet ha tatt fagene de underviser i. Dette er ikke alltid tilfelle. Dessuten har vi fortsatt ufaglærte lærere i Norge, særlig i distriktene.

3. Hvordan er prøvene?

Det handler om å forstå stoffet, og ikke bare gjengi det på en prøve. Forståelse og innsikt er å foretrekke fremfor pugging. Be derfor om en forklaring dersom skolen benytter mange prøver med avkrysning og fastsatte alternativer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skoler som avviker fra læreplanen i ukevis for å forberede elevene til større prøver, innrømmer egentlig at de ikke har gitt elevene basiskunnskapen de skulle ha fått, ifølge New York Times.

4. Hva er på veggene?

Varselsklokkene bør ringe dersom veggene på skolen er helt bare. Gode skoler vil henge opp et bredt utvalg av elevenes arbeid. Det viser kreativitet og uttrykker skaperevne hos barna.

Ser du barn som selvstendig holder på med oppgaver, selv helt enkle, tyder det på god læring. De følger ikke bare gitte instruksjoner.

5. Hvem snakker i timene?

Dersom lærerens stemme dominerer timene, er noe galt. Elevene bør selv få være aktive og kommunisere verbalt, fordi de da lærer bedre. Blir de hørt når de snakker? Må barna slåss om lærerens oppmerksomhet?

Gode lærere stiller spørsmål og får alle med i samtalene. Og behandler elevene hverandre med respekt, er det et tegn på at skolehverdagen er interessant og riktig.

6. Er skolen trygg?

De fleste skoler er fysisk trygg for elevene. Men er skolen følelsesmessig trygg? Rektor, inspektør og lærere skal ta erting og mobbing på alvor. Punktum. Og er skolen intellektuelt trygg?

Det skal både være akseptert å være blant de flinke som å oppnå ikke fullt så gode resultater. En elev som svarer galt, skal ikke bli ledd av i klassen.

7. Er rektoren synlig?

Eller sitter hun/han for det meste i møter i lukkede kontorer? En rektor bør være synlig og opptre som en rollemodell for elevene, for eksempel når det gjelder å holde skolen og skolegården rein og ryddig.

Gode rektorer stikker innom i timene av og til for å holde seg oppdatert om hva som skjer, og snakker med lærerne og elevene.

8. Hvor store er klassene?

Klasser med 20 eller færre elever er å foretrekke, mener New York Times. Avisa viser til at forskning har vist at 15 - 17 elever er det optimale. Skolens størrelse betyr også noe.

"Kjenner rektoren bare toppelevene og trøbbelmakerne, er skolen for stor", skriver avisa, som videre mener at 20 lærere og 300 - 400 elever er passende for grunnskoler, mens videregående skoler kan ha 800 elever.