Se vilkårene for permittering

Det finnes ingen egen lov som regulerer permitteringsadgangen. Rettspraksis, samt hovedavtalen mellom NHO og LO setter likevel klare rammer.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Reglene i hovedavtalen er selvsagt bindende for medlemsbedriftene til NHO, men vil også være naturlig å følge for bedrifter som ikke er omfattet av avtalen.

Hva menes egentlig med permittering?

Permittering innebærer at de ansattes arbeidsforhold opphører midlertidig. I permitteringsperioden har ikke arbeidsgiver lønnsplikt, ettersom de ansatte vil få arbeidsledighetstrygd.

Som permittert er du imidlertid fortsatt å anse som ansatt i bedriften, og har plikt til å vende tilbake til bedriften når permitteringen opphører. Fordelen med permittering er altså at de ansatte vender tilbake til arbeidet når situasjonen bedrer seg, slik at bedriften slipper å foreta nyansettelser.

Kravene:

1. Saklig grunn

Både rettspraksis og hovedavtalen krever at det må foreligge saklig grunn for permittering.

Sakligheten er oppfylt dersom de ansatte ikke kan beholdes i arbeid på en rasjonell eller økonomisk forsvarlig måte, og når det kan antas at denne fasen bare er midlertidig.

Det må også foreligge saklig grunn ved utvelgelsen av hvem som skal permitteres. Men det kan legges vekt på både faglige kvalifikasjoner og sosiale hensyn.

Hovedavtalens § 8-1 forutsetter at bedriften under ellers like vilkår følger ansiennitetsprinsippet.
Ansienniteten kan imidlertid fravikes når det foreligger saklig grunn, f.eks på grunn av faglige kvalifikasjoner eller sosiale hensyn.

2. Permitteringstidens lengde

Sedvaneretten setter ingen begrensninger for hvor lenge en arbeidstaker kan permitteres. Men i følge hovedavtalen mellom LO og NHO bør ikke permitteringstidens lengde vare ut over 6 måneder.

3. Lønnsplikt under permittering

Arbeidstaker har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver i en arbeidsgiverperiode den første tid etter at permittering er iverksatt. Arbeidsgiverperiodens lengde er tre arbeidsdager ved hel permittering

Etter de tre dagene har de ansatte krav på arbeidsledighetstrygd. De må derfor få et skriftlig bevis fra arbeidsgiver som angir permitteringsgrunnen og permitteringstidens lengde.

Arbeidsgivers lønnsplikt begynner nå å løpe igjen etter 26 uker med permittering uten lønn.

4. Informasjonsplikt

Bedriften har plikt til å informere Arbeidsformidlingen dersom man skal permittere 10 ansatte eller flere uten lønn.

Hovedavtalens § 8-2 pålegger også arbeidsgiver å konferere med de ansatte før det gis varsel om permittering. Bedriften er altså ikke pålagt konferanseplikt i henhold til sedvaneretten, men dette anbefales.

5. Varslingsplikt

I følge hovedavtalens § 8-3 skal de ansatte ha 14 dagers varsel fra arbeidstidens slutt den dagen varselet gis før permitteringen begynner.

Dersom bedriften ikke er bundet av hovedavtalen er også varslingsplikten 14 dager, men varselet gjelder i slike tilfeller fra det tidspunkt det har kommet frem til den enkelte arbeidstaker.

Kilde: Lov om lønnsplikt under permittering, samt artikkel av Advokat Herdis Garmann Eriksen fra Haavind Vislie DA.