Rik som gammel?

Ønsker du å leve i sus og dus når du blir gammel, må du antagelig ta skjeen i egen hånd.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Ønsker du å avslutte livet i sus og dus med utlandsreiser og besøk på gourmetrestauranter, eller er du fornøyd med å spise fiskeboller og bo i en ettroms leilighet?

Rik som gammel?

Hører du til den første kategorien, er det nok lurt å sjekke hvor mye du egentlig kan regne med å få fra staten.

En titt i glasskulen

Gjennom Folketrygden er du garantert en alderspensjon, som består av en grunnpensjon og en tilleggspensjon.

Alle som er bosatt i Norge er berettiget til grunnpensjonen på én G (G står for Grunnbeløpet, og utgjør for tiden 51.360 kroner).

Grunnbeløpet justeres av Stortinget hvert år i takt med prisutviklingen.

I tillegg til grunnpensjonen, er alle arbeidstakere berettiget til en tilleggspensjon. Tilleggspensjonen beregnes ut fra hvor mange år du har jobbet, og hvor mye du har tjent. Skal du ha full tilleggspensjon, må du ha jobbet i minst 40 år.

Tilleggspensjonen beregnes ut fra dine 20 beste inntektsår. Hvis vi tar utgangspunkt i at du gjennomsnittlig har hatt en lønn på 300.000 kroner, vil en tilleggspensjon se slik ut:

  • 300.000 kroner tilsvarer 5,84 G. 1G trekkes fra, da du allerede har fått en grunnpensjon på 1G. 4,84 G er altså grunnlaget. 42 prosent av dette grunnlaget er din tilleggspensjon, altså 2,03 G eller 104.405 kroner. Sammen med din grunnpensjon utgjør dette om lag 155.000 kroner per år.
Har du jobbet full tid i 40 år, kan du som tommelfingerregel regne med at du er berettiget til om lag 50 prosent av din lønn i alderspensjon.

Men tjener du over 6G (for tiden 308.160 kroner) får du ikke full uttelling for den del av inntekten som ligger mellom 6 og 12 G (308.160-616.320 kroner). Det er nemlig bare en tredjedel av inntekten mellom 6 og 12 G som blir tatt med i beregningsgrunnlaget for tilleggspensjonen. Inntekt over 12 G gir ingen uttelling.

Hadde du bare jobbet i 20 år, ville du vært berettiget til 20/40 deler av tilleggspensjonen.

Beregningene ovenfor tar utgangspunkt i at pensjonisten er enslig. Er det snakk om ektefeller, vil utbetalingene per person bli noe mindre. Grunnen til denne reduksjonen er at en større del av de ensliges inntekt målt i prosent vil gå til dekning av livsopphold, enn tilfellet er for ektefeller.

Årlig lønn: 90.000 kroner

Er du ikke berettiget til en tilleggspensjon fra Folketrygden, vil du få utbetalt et særtillegg. Særtillegget utgjør 79,33 prosent av 1G, altså 40.744 kroner. Sammen med grunnpensjonen gir dette en årlig lønn på om lag 92.000 kroner.

En minstepensjonist vil altså ha en månedslønn på om lag 7.500 kroner før skatt.

Blir det penger til oss?

Ofte hører man at eldrebølgen er over oss, at vi stadig lever lenger, og at det blir flere og flere gamle mennesker. Samtidig blir det færre og færre folk på arbeidsmarkedet til å sørge for de eldre generasjonene.

Klarer samfunnet å fortsette de pensjonsutbetalingene som dagens pensjonister får? Og vil det fortsatt være politisk enighet om å fortsette Folketrygdsystemet?

Ingen kan på nåværende tidspunkt svare oss på problemstillingen, men en ting er sikkert: Dagens 30-40 åringer kan ikke være sikre på at det er nok penger til dem når de blir gamle.

Statlig og kommunalt ansatte har egne pensjonsordninger. Klikk på lenken øverst for å lese om statens lukrative, men bindende pensjonsordning.

Klikk også på den andre lenken øverst til høyre for å lese mer om hvordan man kan sørge for en privat oppsparing.

Noe som opptar deg?

Er det pensjonsspørsmål som opptar deg? Send en e-post til katrine.hvitved-jacobsen@dinside.no. Spørsmålet vil eventuelt bli tatt opp i en senere artikkel.

Kilder:
Statens Pensjonskasse
Folketrygden
Vesta Link