Prestisjeskolene

I Norge ser vi stadig flere private gymnas og høyskoler vokse frem, det å kjøpe seg en utdannelse har blitt en del av hverdagen. Men dette er ingenting i forhold til i USA. Der passer uttrykket å kjøpe seg en jobb bedre.

Noen få skoler har en svært høy status blant arbeidsgivere rundt om i verden. Spesielt er det business skolene i USA som utmerker seg. Med nærmest et mytisk sus blant headhuntere og arbeidsgivere verden over, er et vitnemål derfra det nærmeste du kommer en fribillett på arbeidsmarkedet.

Status, penger og makt

Skolene har blitt et hvalfartssted for skoleflinke studenter, høyt over gjennomsnittet av vanlig iq og bankkonto, som søker hurtig karriere og raske penger. Studentene blir igjen løpt ned med drøssevis av jobbtilbud og gylne muligheter, nærmest som et kapitalismens Mekka.

Resultatet er naturligvis prestisje, status og anseelse blant studenter over hele verden. Og mens studenter over hele verden drømmer om en gang å kunne studere på Harvard, Stanford eller MIT, kjemper skolene seg i mellom for å bli den beste. Resultatet er at kravene til studentene blir skyhøye.

Vanskelig å komme inn

- Kommer studentene fra utlandet blir kravene gjerne enda høyere ved disse prestisjeuniversitetene, kan Elin Skjarven Nilsen i ANSA, foreningen for norske studenter i utlandet, fortelle. I tillegg til svært gode karakterer, må du også ha gode referanser og bestå et intervju før du har mulighet til å bli akseptert. Ved opptakskontoret til Harvard kunne de opplyse om at de ikke har spesifikke karakterkrav, men at hver enkelt person blir vurdert individuelt. Samtidig påpeker de at studiet er krevende og at studenten derfor må kunne dokumentere faglig tyngde.

- De fleste som begynner på disse prestisjeskolene tar en mastergrad, opplyser Johnny Lybeck i Lånekassa. Og sier at det hvert år vanligvis begynner et par nordmenn på disse skolene. Disse har gjerne fire-fem års arbeidserfaring, og får ofte dekket studieavgiftene gjennom jobben sin.

Må grave dypt i lommeboken

For det koster deg dyrt å studere på disse skolene. Bare studieavgiften beløper seg til $27.000 hvert år, nesten 250.000 kroner. I tillegg kommer bo og leve kostnader, så det er betydelige beløp du må punge ut med.
Men går du med tanker om å begynne på en av disse skolene, kan vi fortelle at bare 25% av studentene betaler studieavgiftene. Vanligvis får de alt dekket gjennom en utallige stipender og støtter.

Lånekassen bidrar også med et tilleggsstipend på 50.000 kroner til studenter ved slike prestisjeuniversiteter.

Ikke pengeproblemer

Har du først kommet deg inn på skolen, noe som under 15% av søkerne gjør, er altså mye gjort. Av alle studentene som begynte på Harvard, Princeton og Stanford fullførte 97%.

I sine første jobber tjente de i snitt over $100.000 første året! Ikke mange skoler kan vise til en begynnerlønn tett opp under 1 million kroner.

Da er det kanskje ikke så farlig med en studieavgift like høy som prisen på en ny bil.

Noe for deg?

Er disse skolene noe for deg, bør du være klar over at du må være ute i svært god tid før studiet begynner. Ofte begynner prosessen et helt år i forveien. Det første du må gjøre er å ta kontakt med opptakskontoret på skolen du ønsker å begynne på. Der hjelper de deg videre i den tøffe søknadsprosessen, men husk på at alt er opp til deg