Pensjonen spøker

Din pensjon er ditt problem. Og den kan bli et stort problem.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

De siste årene har pensjonsspørsmålene fått en mer og mer sentral plass i samfunnsdebatten. Men hvorfor denne plutselige fokus på emnet?

Pensjonen spøker

- Vi blir rikere og vi blir eldre, sier Alf A. Hageler, direktør i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH).

Og bekymringene er mange. For det første blir vi eldre og eldre, hvilket betyr at vi trenger pensjonsutbetalinger i flere og flere år. For de andre blir det flere eldre, og færre yngre personer i yrkesaktiv alder. For det tredje utdanner folk seg i flere år enn før, hvilket betyr at det blir færre år hvor man er yrkesaktiv.

Alt i alt en svært dårlig cocktail for oss som er unge nå, og som regner med å gå av med pensjon om 30-40 år.

Klikk på lenken ovenfor for å lese hva nordmenn mener om folketrygden, og hvor mange som selv sparer til pensjonen.

120 prosent skatt

Nylig ble det lagt frem beregninger i den danske pressen som viste til at en opprettholdelse av dagens pensjonsutbetalinger krevde at befolkningen betalte 120 prosent i skatt. En ganske umulig oppgave for vårt danske broderfolk.

Like ille er det antagelig ikke i Norge.

- For oljemilliardærer er ikke som andre milliardærer, sier professor Asbjørn Rødseth.

Han mener at fremtidige oljeinntekter vil kunne sikre dagens pensjonsutbetalinger fra Folketrygden. Men han er mye mer skeptisk til om det politisk vil være enighet om å gjøre dette.

- Politisk vil svaret nok bli nei, sier Rødseth.

Individualisme vinner frem

For tiden jobber den såkalte "Pensjonskommisjonen" med Sigbjørn Johnsen i spissen for en reform som skal kunne løse Norges fremtidige pensjonsproblemer. Rødseth er også en del av denne kommisjonen.

- Arbeidet i Pensjonskommisjonen skal være ferdigstilt i oktober 2003. Men erfaringen viser - blant annet fra Sverige - at man må regne med en 10 års gjennomføringstid, sier Asbjørn Rødseth.

Siden det er halvannet års utredningsarbeid igjen, er det ikke mulig å si noe helt konkret om hva som vil bli utfallet. Likevel er det eksperter som er villige til å gi kvalifiserte gjetninger.

- Folketrygden kommer antagelig til å få et mye mer individuelt preg, samtidig som tjenestepensjonens (tillegget til folketrygden, red. anm.) betydning kommer til å øke, sier Marianne Andreassen, direktør i Sparebank 1 Gruppen.

- Folk må få informasjon om hva de har opptjent av pensjon til enhver tid, og hva de kan regne med av ytelser fra folketrygden ved oppnådd pensjonsalder. Fondering og eiendomsrett til den enkelte vil gjøre dette lettere, sier Alf A. Hageler.

Fondering betyr rett og slett at man avsetter midler til pensjonen samtidig som pensjonsrettighetene oppstår - og ikke som dagens system hvor pensjonene finansieres løpende over skatten.

Man kan altså forestille seg at pensjonsreformen vil gi deg større individuell bestemmelsesrett over de pengene som spares på din konto. Og at du vil få bedre oversikt over hva du egentlig har. Men det vil ikke endre på at det fremdeles vil være behov for ekstradekninger.

- I Norge er det 900.000 arbeidstakere som bare har pensjonsordning gjennom folketrygden. Disse personene har altså ingen tjenestepensjon, sier Marianne Andreassen.

For en person med gjennomsnittlig inntekt - og uten tilleggsdekning - vil den årlige pensjonen fra folketrygden bli på om lag 150.000 kroner. Og det kan lett bli enda mindre når den nye pensjonsreformen trer i kraft.

Hvordan spare

Hvis du ønsker å opprette en individuell pensjonsordning, er det bare fantasien som setter grenser for hvordan du kan spare pengene.

I denne tidligere artikkelen gir vi en oversikt over en rekke mulige investeringsmuligheter.