Offentlig sektor

[Ugjyldig objekt (NAV)]

I offentlig sektor er det kommunene som betaler dårligst.

Verst for kommunedamene

Den lavest avtalefestede lønna for kommuneansatte er per i dag lønnstrinn 10.

Det utgjør 172.900 kroner. Gjennomsnittslønna for medlemmene i Norsk Kommuneforbund var 242.688 kroner i 1999. Dette var ikke grunnlønna, men lønn inkludert faste og variable tillegg.

- I 1997 var gjennomsnittlig grunnlønn for hjemmehjelpere i kommunene 181.000 kroner. Kontorfullmektiger og assistenter i barnehage, skole og skolefritidsordning lå omtrent på samme nivå. Renholdere hadde enda litt lavere grunnlønn, sier Tone Zander i NKF.

Disse yrkene er alle kvinneyrker, noe lønna bærer preg av.

Ordnede forhold

- En av de få mannsdominerte jobbene med lav lønn i kommunesektoren, er jobben som vaktmester. Gjennomsnittlig grunnlønn for vaktmestere var i 1997 184.500 kroner, opplyser Zander.

Vaktmesterne og andre offentlig ansatte jobber likevel under ordnede forhold lønnsmessig, med tarifflønn, overtids- og helgetillegg.

Norsk Kommuneforbund krevde en minstelønn på 205.000 kroner i årets lønnsoppgjør, men fikk ikke gjennomslag for kravet. Se kommunenes lønnstabell.

Et lønnsløft ville ført de kommuneansatte nærmere lønnsnivået til de statsansatte.

Litt bedre i Staten

Lønnsmessig ligger nemlig ansatte i Staten ett eller to lønnstrinn høyere enn kommunekollegene med samme stilling.

- Så og si ingen statsansatte har mindre enn lønnstrinn 15, som utgjør vel 185.000 kroner i året, sier Unni Karlsen i Norsk Tjenestemannslag. NTL organiserer de fleste ansatte i Staten.

Renholdsbetjenter i staten uten fagbrev tjener 185 - 210.000 kroner i året. De har da lønnstrinn 15 - 22.

- Samme grunnlønn har pleiemedhjelpere, avdelingsbetjenter, vaskeribetjenter, lagerbetjenter og sjåfører, opplyser Karlsen.

Renholdere med fagbrev har lønnstrinn 20 - 25. Se Statens lønnstabell.

Anbefaler fagbrev


Lavtlønnsyrkene taper i lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør. Unntaket var 1998, da mange lavtlønnede fikk bedre lønn.

Men generelt skal det lønne seg å ta utdanning i dette landet. Og noen har en såkalt fagutdanning - det vil si fagbrev.

- Vi forsøker å få medlemmene til å ta fagbrev. Mange, gjerne middelaldrende mennesker, ønsker ikke å sitte på skolebenken. Vi forsøker å få dem til å ta kortere kurs som fører fram til fagbrev, sier Unni Karlsen i NTL.