Bilde: <A HREF="http://home.c2i.net/angelshag/mainpage.htm" target="_top">Anne Angelshaug</A>.
Bilde: Anne Angelshaug.Vis mer

Nye prishopp i Lånekassen

Det blir stadig dyrere å være kunde i Statens lånekasse for utdanning. Renten stiger én prosent i løpet av våren, og gebyrene øker. Heller ikke fastrentekunder kan føle seg trygge.

I disse dager får over 300.000 eks-studenter årets første regning fra Lånekassen, med betalingsfrist 15. februar. For mange blir dette nok et økonomisk løft i allerede regningstunge vintermåneder.

Leser du papirene som følger med det ferske kravet, vil du se at det blir stadig dyrere å være kunde i Lånekassen. Fra første januar økte både rentene og gebyrene for lånekundene. For det første øker termingebyret fra 30 til 35 kroner. Det vil si at Lånekassen tar like høye termingebyr som de dyreste bankene gjør på boliglån.

Preventivt purregebyr

- Det er Stortinget som vedtar å øke gebyrene. Gebyret skal dekke administrasjonskostnadene våre, sier Wenche Merli, informasjonskonsulent i Statens lånekasse for utdanning.

Er du for sen med betalingen, øker gebyrene betraktelig. Betaler du ikke før purring, taper du hundrelapper. Purregebyret er nå økt med 10 kroner, til 260 kroner.

- Purregebyret skal virke preventivt og få folk til å betale i tide. Det kreves ingen sikkerhet for å få lån i Lånekassen, og vi er derfor opptatt av mest mulig effektiv innkreving. I og med at vi ikke har sikkerhet i bakhånd, har vi også en del tap som må dekkes inn, sier Merli i Lånekassen.

Dyrere med fastrente

I tillegg til at gebyrene blir høyere, må mange kunder belage seg på høyere rente. Den flytende renten ble første januar satt opp fra 6,9 prosent til 7,5 prosent. Fra 1. april kommer nok et rentehopp, opp til 7,9 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De som vil binde renten i dag, må binde den på 7,5 prosent. Det er nesten to prosentpoeng over rentesatsen låntagerne fikk tilbud om sommeren 1999. De som bandt renten da, har nå en rentesats på 5,6 prosent. DinSide har tidligere skrevet at 210.000 traff blink, og valgte fastrente den gangen. 110.000 takket nei. Tilbudet gjaldt ikke for dem som da var studenter, men som nå har begynt å betale på lånet.

- De som bandt renten da det første fastrentetilbudet kom, i juli 1999, var veldig heldige. Fastrenten ble nemlig satt ut fra en observasjonsmåned med lav rente, sier Wenche Merli på vegne av Lånekassen.

Ulempen med Lånekassens fastrentetilbud er at det bare varer i tre år. Sommeren neste år løper dermed tiden ut for den gunstige rentesatsen fra 1999. Da må de 210.000 lånekundene som da traff blink ta til takke med en ny, og kanskje høyere rentesats.