Naboens egentlige lønn

Ferske tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at lønnsveksten var høyere i fjor enn året før. I snitt fikk vi fem prosent mer i lønn i 2001.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

I 2000 var lønnsveksten 4,4 prosent, og året før var økningen 4,9 prosent. Økningen i 2001 ga, tross skyhøye lederlønninger, økt kjøpekraft til alle.

Lærerne øker

Som tabellen viser, er det i år som i fjor ansatte i skoleverket som hadde den høyeste lønnsveksten - nemlig åtte prosent. Også industriarbeidere har fått solide lønnsløft, mens kommuneansatte er taperne.

Kjøpekraften eller reallønnsveksten steg likevel ikke med fem prosent, men med gjennomsnittlig 1,8 prosent (per person) fra 2000 til 2001.

Jeg vil se hva naboene tjener













Økningen er større enn fra 1999 til 2001, da kjøpekraften økte med 1,25 prosent i snitt.

Inflasjon vs. skattelette

Isolert sett har den høye prisveksten i Norge gitt husholdningene dårligere kjøpekraft, men lavere skatt på lønnsinntekt i 2000 og 2001 har motvirket dette.

Teknisk beregningsutvalg ser på lønnsutvikling, priser og konkurransevne foran hvert lønnsoppgjør. Tallene er basert på lønnsinformasjon fra så mye som 90 prosent av lønnsmottakerne i landet.

Nå har vi oppdatert Lønnsoversikten med alle de nyeste lønnsstatistikkene som er tilgjengelig. I tillegg har vi...

Sjekk lønna

  • ...utvidet Lønnsoversikten til nærmere 300 stillinger
  • ...lagt til en kolonne for lønn inkludert overtid og variable tillegg

    Dermed kan du se hva naboene virkelig får inn på lønnskontoen hver måned.

    Ta meg til den store Lønnsoversikten

    Lønnsoversikten viser at lønnsforskjellene fortsatt er store i norsk arbeids- og næringsliv. Yrkesgrupper som gjør en viktig jobb, for eksempel lærere og sykepleiere, har lavere lønn enn mange industriarbeidere. Jobber du med mennesker, tjener du dårlig. Jobber du med økonomi og teknologi, tjener du godt.

    Samtidig ser vi at mange yrkesgrupper har lav grunnlønn, men mange tillegg og muligheter for overtidsjobbing. Det øker den reelle lønna.

    Forsker Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet peker på flere grunner til ulikhetene i det norske lønnslandskapet.

    Ulikhetene

    [Ugjyldig objekt (NAV)]

  • Historiske faktorer.
    - Det er ikke så alt for lenge siden vi gikk bort fra lavere lønn for kvinner. Lovmessig skjedde det med Likestillingsloven så seint som i 1978. Praksisen fra før den tid henger nok litt igjen ennå, sier Grimsmo.

  • Ulikt arbeid har gradvis fått ulik verdi.
    - Ansvar for penger og materielle verdier blir høyere premiert enn ansvar for mennesker. Vi ser også at samme arbeid gir ulik lønn. Et godt eksempel er bioingeniører og sivilingeniører, som på sykehus gjør mye av det samme. Sivilingeniørene tjener likevel mye bedre, sier han.

  • Forhandlingssystemet.
    - Vi har en tradisjon for at offentlig virksomhet ikke skal være lønnsledende. Dermed er lønna i offentlig sektor blitt lavere enn i næringslivet, sier Asbjørn Grimsmo.

    Jeg vil se Lønnsoversikten