Menn fråtser i frynser

FRYNSEGODER: Er du mann har du statistisk sett mellom 40 og 50 prosent mer frynsegoder enn kvinner.

Du trenger vel ikke frynsegoder, du er jo dame?
Du trenger vel ikke frynsegoder, du er jo dame? Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er utvilsomt store kjønnsforskjeller både når det gjelder hvem som mottar frynsegoder og størrelsen på frynsegodene, sier forsker Harald Dale-Olsen, stipendiat ved Institutt for samfunnsforskning, til Dagsavisen.

Klart mønster

Kvinner med like lang utdanning, erfaring og ansiennitet som sine mannlige kolleger, får bare halvparten så mange frynsegoder som mennene. Mønsteret er tydelig både innen samme næring og i samme bedrift.

Likevel mener forskeren dette ikke trenger være et uttrykk for kjønnsdiskriminering.

- Jeg tror heller frynsegodene er knyttet til menns stillingstype og arbeidsoppgaver, sier Dale-Olsen og mener lederstillinger.

- Håpløs uttalelse

Dette provoserer likestillingsdirektør Ingunn Yssen kraftig.

- Dette er en håpløs uttalelse. Kvinner søker seg også til denne type stillinger, men får dem ikke. Ei heller når de er like godt kvalifisert, sier Yssen, som understreker at frynsegodene stort sett er knyttet til lederstillinger besatt av menn.

- Det er ingen tilfeldighet at det er mennene som ender med frynsegodene, sier Yssen.

Likestillingsdirektøren mener kjønnsforskjellene i frynsegoder bekrefter det negative bildet av kvinners økonomiske situasjon; de har mindre lønn og lavere formue enn menn.

- Det hele blir en selvforsterkende prosess, sier hun. Yssen etterlyser forskning som dokumenterer kjønnsforskjeller mellom menn og kvinner med samme stilling i samme bedrift.

Kvinner trenger ikke å lokkes

Harald Dale-Olsens undersøkelse er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå 1992-1997. Selv om tallene er noen år gamle, mener han resultatene er hyperaktuelle.

- Bruken av frynsegoder har helt klart økt de senere årene, sier han.

Tallene i undersøkelsen viser at cirka 15 prosent av den fulltidsarbeidende delen av befolkningen mottar frynsegoder for mer enn 1.000 kroner i løpet av et år. I 1997 dreide dette seg om vel 330.000 arbeidstakere.

Forskeren mener dagens frynsegoder i stor grad brukes som lokkemat, spesielt for menn.

- Kvinner er nok i mange tilfeller mer lojale. De blir i bedriften uansett. Dette vet bedriftslederne, som heller bruker ressursene på å lokke til seg attraktive menn som stiller krav, sier forsker Harald Dale-Olsen ved Institutt for samfunnsforskning.